Jeg hadde egentlig tenkt at denne vinteren skulle jeg ikke skrive blogginnlegg etter blogginnlegg om hvor grusomt det er med vinter. Heller forsøke å finne det positive i denne årstiden. Fylle blogg med hyggelig vinteromtale og flotte vinterbilder.  Det gikk bra så lenge vinteren viste seg fra sin beste side. Så lenge vi knapt hadde kuldegrader og snøen kom i passe mengder og var relativt lett å måke. Men så kom Januar. Et par dager hvor gradestokken krøyp ned til under 17 kuldegrader etterfulgt av et døgn hvor det har kommet en halv meter snø eller så.
Jeg har problemer med å se det positive i vinteren akkurat nå.

Gamle Gubben Grå var ute med snøfreseren i går kveld. Fikk hjelp av Yngste Sønn da han kom fra jobb. Da jeg gikk kveldstur med hundene ved 20-tida i går kveld hadde vi perfekt måkt gårdsplass med flotte, rette snøplogkanter og en tram som var måkt helt ned til terrasseplankene.

I dag morges da Yngste Sønn skulle ut døra og på jobb hadde han vanskeligheter med å få opp døra på grunn av føyke-snø på trammen.
Ved 9 tida da jeg skulle ut med hundene ville de snu når vi var nede trammen. Snøen foran trappa nådde de langt opp på magene, det er jo små hunder jeg har.
Jeg vaset i vei og holdt på å begynne å gråte av glede når jeg så at Yngste Sønn hadde tatt seg tid til å måke innkjørsla vår før han dro på jobb.

Da jeg kom hjem fra morgenturen med hunden så jeg at det hadde føyka en diger skavl foran bilen til Gamle Gubben Grå. Jeg sukket. Den må vekk. Gamle Gubben Grå har en avtale på sykehuset litt ute på dagen.

Jeg klarer ikke helt å se det positive med snø og vinter akkurat i dag. Dette bildet var tatt rundt 10. Det er langt mer snø nå.

Gamle Gubben Grå startet freseren og gikk på med krum nakke. Med skuffe og fres fikk han frem bilen i tide til å rekke timen på sykehuset. Hvor smart det er for en kropp som ikke er helt på høyden vet jeg ikke, men kanskje har han godt av å se at han orker mer enn han tror.

Jeg har tenkt meg ut når han har dratt å ta resten av snøen før han kommer hjem igjen. Gruer meg. Snøen er våt og tung, og jeg tar det området som er best å ta med snøskuffe. Ikke det smarteste for en litt sliten kropp, men kanskje jeg og har godt av å se at jeg orker er enn jeg tror.
Jeg så en fb-venn skrev at han hadde brukt 20 minutter på måkejobben, og 2 døgn på å grue seg. Jeg føler at det noen ganger er slik for meg. Jeg gruer meg kanskje noen ganger langt mer enn jeg egentlig burde.

Når det slutter å snø en gang i løpet av morgentimene i morgen er det ikke mer nedbør i vente på en stund i følge yr.no. Da skal jeg forsøke å finne det positive i snø og vinter og slutte å syte å klage over at det er vinter i Norge i januar. Akkurat nå er jeg dessverre ikke der.