Når jeg klikker meg gjennom bloggtoppen i dag leser jeg at den ene etter den andre opplever oppturer og bobler over av energi og positivitet. Jeg unner de selvsagt det, men samtidig unnslipper det meg et aldri så lite sukk. Her sitter jeg med tekopp og tastatur. Ute er det mørkt. Klokka var ikke 6 en gang da jeg sto opp. Senga var ikke noe blivende sted. Jeg ville bare bli liggende mens tankene kvernet. Bedre å starte dagen, være i aktivitet. Prøve å kanalisere tankene over i positive baner. Jeg sukker igjen. Jeg hadde trengt en opptur jeg og nå.
Jeg er ikke typen til å overgi meg til mismot, men det frister. At det er november, kaldt, grått og en endeløs vinter ligger foran oss gjør det ikke bedre. I dag har jeg virkelig lyst til å gå i hi. Lukke øynene, forsvinne, til noen har løst alle utfordringene mine. Overlate problemene til noen andre – eller bare la de løse seg selv eller forsvinne opp i damp eller røyk.
Samtidig vet jeg at problemer ikke har det med å fordufte. Å feie de under teppet, lukke øynene og late som om de ikke eksisterer er heller ikke noen god løsning på sikt. Problemer som er skjøvet under teppet har det med å vokse til de blir enda mer uoverkommelige.
Jeg er heller ikke typen til å sette meg ned å forvente at andre skal løse utfordringene mine, selv om det hadde vært utrolig godt akkurat nå. Bare skyve problemene over til noen andre og si Fiks det! og så lene meg tilbake og forvente at noen andre rydder opp.
Å gi hjelp er jeg god på. Å be om hjelp, eller motta hjelp er jeg utrolig dårlig på.
Jeg tror følelsen av opptur som jeg startet innlegget med å etterlyse får du når du løser utfordringene selv, ikke bare passivt lar andre løse problemene for deg.
Som når du sliter deg opp til en fjelltopp. Den følelsen av å nå toppen på egne bein er helt annen enn om du har tatt taubanen opp eller blitt kjørt opp veien på baksiden.
Så skal jeg få oppturen må jeg nok selv løse utfordringene.
Det er det som jager nattesøvnen på dør sånn ved 5-tiden.
Hvordan?
Jeg har ikke noe svar, selv etter to kopper te.
Men jeg tror løsningen ligger i å gjøre denne kjerringa større enn det hun er.
Neida, Fastlegen, slapp helt av. Jeg snakker ikke om å øke i kroppslig volum. Der er planen fremdeles å minske.
Men denne bloggen. Jeg hadde to mål. Det ene var å komme på bloggtoppen. Det andre var å tjene haugevis av gryn.
Jeg føler at det med haugevis av gryn er lenger unna enn det å nå toppen. Nå tjener jeg et par hundre kroner i måneden. Det er klart det ligger et større potensiale i dette konseptet.
Nei nå lukter det varme rundstykker her i Drømmehuset. Nok sukking over utfordringer for i dag. Tid for frokost.
Liker du bloggen min og vil gi noe tilbake?
Hvis du ønsker kan du gi et beløp du syns passer ved å vippse til 94133452.
Jeg har sett andre bloggere bruker å avslutte slik, så jeg forsøker det i dag mens jeg tenker ut andre og mer fantasifulle måter å tjene penger på denne kjerringa. Gamle Gubben Grå har jo tjent nok til røyk hele uka på ølbrikker så kanskje kjerringa kan tjene inn nok til noen kopper med kaffe-latte?
November er grå, rundt her har det vært en time med sol i november. Altså bare en time!
Den timen var jeg på jobb og så blå himmel og sol og spratt ut i 10 minutter..og skrev diktet mitt NÅ.
Jeg prøver å sparke meg selv bak og finne på noe gøy hver dag. Det er min måte.
Men det mange måter å finne ut av det på…Og jeg har begynt å gjøre som Aud Marit, plukker det jeg kan av flasker og bokser og panter..som jeg finner når jeg går rundt i byen..Blir penger det å. Faktisk mer penger enn blogging!
Vi plukker flaskene vi ser, eller GGG gjør det. Og ja, en krone her og to der det blir penger av det og.
Er i litt bedre humør i dag. Ble litt svart i går bare. Du vet, jul snart og jeg har ikke like god råd som jeg hadde før
P.S. Du får lage deg en spleis..
Mange som gjør det i disse tider..Ikke farlig..
Tror litt sutring var alt som skulle til. Lufte frustrasjon. Bare få ut litt gruff.
Bedre humør i dag.
Jeg tror det er mange som sliter med å nå toppen og tjene penger i blogging:)
Det har du sikkert rett i.