Blogg.no oversvømmes av julesokker for tiden. Det ene sokkeparet lekrere enn det andre dukker opp og jeg sukker like henført og vet ikke hvilke jeg liker best. Men en ting vet jeg, jeg skal ikke kaste meg over strikkepinnene og innbille meg at jeg skal strikke julesokker til hele slekta inne kirkeklokkene ringer jula inn. Sokker til hele slekta i løpet av en drøy måned, jeg ler høyt. Jeg som har drevet og strikket på ei lue til Gamle Gubben Grå siden en gang i september og ikke en gang klarer å få til en brodert gavepose som ikke ser ut som noe katta har lekt seg med. Nei denne kjerringa kjenner sine begrensninger.

Nei la oss snakke om noe mer engasjerende enn misslykka håndarbeid. La oss snakke om kommentarfelt.  Jeg er jo ei kjerring som liker debatt og er glad når jeg får kommentarer også fra de som er uenig i det jeg lirer av meg. Men i mange kommentarfelt er det ikke debatt. Kommentarene er på et så lavmål at det dreier seg mer om sjikane enn saklig debatt.
I går for eksempel i et fb innlegg som viste til en av de mange artiklene som er skrevet om at Antonsen saken er henlagt var det ei som hevdet at hun var flau over å være norsk. Kanskje å ta litt hardt i, men en helt grei kommentar. Da svarer en av mine bekjente. Da kan du bare forlate landet, Norge klarer seg godt uten deg. Dette er skrevet av en mann som jeg ser på som en hyggelig fyr i 60-åra. Jeg er et tastetrykk fra å sende min kommentar på hans kommentar. Har det streifa deg at Norge klarer seg akkurat like godt uten deg og? Jeg gjorde det ikke, men jeg hadde lyst.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Og hvis vi holder oss til blogg. Hvis noen ser et bilde av katter rundt ei matskål, hva er da hensikten med å beregne maten på skåla fordelt på hver katt og så konkludere med at det er for lite mat? Og så konkludere med at matingen mer er gjort for å få et fint bilde på sosiale medier enn for å mate kattene. Jeg mener, noen må ha seriøse fritidsproblemer.

Slenger jeg rundt meg med stein mens jeg sitter i glasshus og snik kommenterer den ene medbloggeren etter den andre? Ja det gjør jeg, og vet du hva? Det kommer mer. Som overskriften lover vil jeg nå uttale meg om ishockey.

Ishockey er noe jeg som kjent overhode ikke har greie på, og heller ikke så mye interesse for. Jeg vet at det lokale  ishockeylaget er i Fjordkaraftligaen eller hva det heter. Altså toppserien. Jeg vet at det i tillegg til gode spillere skyldes enormt med dugnadsarbeid og en fantastisk innsats fra en del ildsjeler.
Men når det gjelder økonomien til et lag i Oslo… niks engasjementet våkner ikke.

Men jeg har vært på Manglerud en gang. Gikk fra Ryen til Manglerud langs ring 3 på leiting etter et samvirkelag som viste seg å befinne seg på Ekeberg. (En alt for lang og komplisert historie til å forklares her.)

Det er jeg som har ansvaret for middagen her i Drømmehuset i dag, kommer jeg plutselig på. Må nok bry hjernen min litt og finne på noe godt. Ja, og så må jeg huske på at jeg har lovet å bake kake til medlemsmøte i Rødt i kveld. Blir tydeligvis litt kjøkkentjeneste på meg i dag og.
Som dere skjønner tankene mine flyr hit og dit mens jeg blar meg gjennom de toppbloggerne som ligger over meg på bloggtopplista.

Set at cowboystøvler igjen har inntatt catwalken, og mens andre ikke har tatt av de støvlene siden de tok de på første gang som femåring, har jeg aldri satt mine bein i et par slike støvler. Tror ikke jeg kommer til å gjøre det denne vinteren heller. Men nå har vel denne kjerringa aldri vært så opptatt av mote. Nei her blir det nok støvler med pigg helt til vinteren forsvinner en gang i mars.

Julebordsesongen har startet, men det blir lite på julebord på den som ikke har noen jobb.  Ikke så veldig synd på meg for det. Er liksom ikke det jeg savner mest av yrkeslivet. Kanskje jeg skulle tromme sammen noen folk her en kveld til hyggelig julebord? Hm, må tenke litt på det og snakke med Gamle Gubben Grå.  Det hadde jo vært trivelig.

I år håper jeg at jeg med senkede skuldre og god tid virkelig skal få kost meg i førjulstida.  Lage pynt og kaker. Få kjøpt gaver og vært sosial uten at hele desember oppleves som en sammenhengende periode full av stress og mas.  Finne tilbake til julemagien og være med å spre den til de rundt meg. Det er ikke alltid så mye som skal til.