Rosabloggerne har i mer eller mindre grad forsvunnet fra blogg.no. Tilbake er stort sett mennesker som har levd en stund, har mer livserfaringer og fokus på litt andre ting enn dagens outfit og det nyeste i sminke. Det betyr ikke at det er slutt på fokus på kropp her på blogg.no. Det er en del bilder av smørpakker og sprøyter. Smørpakker for å illustrere hvor mye den enkelte har gått ned. sprøyter for å illustrere middelet.

Dette innlegget er ikke skrevet for å hovere. Jeg har selv kvittet meg med mine “smørpakker”, og jeg har i en periode brukt Ozempic. Nå fikk jeg Ozempic på grunn av diabetes, men vektnedgang var en ønsket “bivirkning”. Dessverre hadde jeg flere bivirkninger som ikke var ønsket så jeg måtte kutte ut Ozempic.

Annonsørinnhold

Jakkene som får frem vårfølelsen

Vektnedgangen har fortsatt, også etter at jeg sluttet med Ozempic. Sist jeg var hos legen hadde jeg gått ned fem kilo siden sist jeg var på vekta. Det kom noen overraskende gledeshyl fra meg da, Totalt har jeg gått ned over 20 kilo siden jeg var på mitt største. Da snakker vi om i løpet av noen år.  Jeg går for en langsom men forhåpentligvis varig vektnedgang.

Jeg skal heller ikke komme med noen løsning på hvordan folk skal klare å gå ned i vekt. Jeg tror det finnes nesten like mange forskjellige løsninger som det finnes overvektige. Det som hjelper for meg er ikke sikkert det som hjelper for deg. Vekt og vektnedgang er litt mer komplisert enn å bevege seg mer og spise mindre, selv om hva du putter i munnen og hvor mye eller lite du beveger deg selvsagt har en innvirkning.

Det jeg tror har ført til vektnedgangen for min del er livsstilsendring. Jeg lever langt mer sunnere nå enn jeg gjorde da jeg var på mitt største. Mindre stress, færre baconpølser og cola mellom slagene, bedre døgnrytme etter at jeg sluttet med nattevakter, mer ro rundt måltidene. Jeg sluker ikke maten med et halvt blikk på klokka fordi jeg skal rekke et møte eller en vakt, eller stapper inn på med middag når jeg ankommer Drømmehuset etter en lang dag.
Jeg beveger meg nok og mer.  I det minste når vi snakker om å bevege seg andre steder enn i sykehuskorridorer eller hastende mellom møterom.  Frisk luft er vel ikke direkte skadelig det heller.

I likhet med Heidi Rosander som er på plassen over meg på bloggtopplista i dag så har denne vektnedgangen ført til at noen klær har blitt litt store, litt rommelige. Glidelåser som nesten ikke gikk igjen går nå fint an å lukke, og bukser hvor jeg pleide å lure opp knappen når jeg satt i ro er nå så vide at jeg går og drar de litt opp med ujevne mellomrom (og knappen er selvsagt  kneppet.)  Til jul kjøpte jeg kjole utenfor stormoteavdelingen.

Det føles kanskje litt vemodig når klær jeg har hatt en stund og likt godt vandrer videre til Fretex fordi de har blitt litt vel store, men det er ikke så mange det har skjedd med ennå. Det er mest de som er store og slitte som har blitt luket ut av klesskapet. De som er like fine henger der fremdeles. Har for eksempel ikke ryddet kjoleskapet på en stund.
Vemodet viker stort sett plassen for den kriblende gleden jeg føler når et plagg virker mer rommelig enn vanlig, eller når jeg kan gå ned en størrelse eller to når jeg kjøper nye klær.

Himmelen er blå og sola skinner. Det har vært kuldegrader i natt, var is på bilruta da Yngste Sønn dro på jobb. Dette blir en fin dag. Temperaturen skal stige opp mot 10 grader. Sikkert mer i sola. Jeg så at Solliv startet badesesongen i helgen. Kanskje jeg skal starte sommerkjolesesongen i dag? Jeg skal i det minste finne frem småskoa.