I innlegget  Bobler i glasset  hintet jeg om at jeg hadde planer om litt blogg-sprell i dag. Må jo benytte anledningen når to så profilerte toppbloggere som Aud Marit  og jeg er på tur.
Men det er ikke alltid alt går etter planen.
Ideen min var i mitt hode genial, og når jeg nevnte det for Aud Marit i går var hun straks med på notene.  Så det var absolutt ikke Aud Marit som ødela planene mine. Nei, det var rett og slett et typisk toppblogger-problem. Jeg fant ikke rett location.

Ideen min var strålende enkel. Selv om verke  Aud Marit eller jeg er så veldig glad I å bli fotografert syntes jeg at vi i det minste burde ha ett par toppblogger-bilder når vi var på tur.  Og hva er da mer genialt når to bloggere som oss er på fjelltur enn at det blir et topp-blogger-bilde?

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Altså at vi bestiger en topp hvor vi da blogger og tar bilder av blogging på toppen. Du er med?

Så da måtte vi bare finne en topp å bestige.

Det er nok av topper å velge mellom i Valdres. Både Puttekøllen, Makalausfjell og Ørneflag ligger ikke alt for langt fra hytta. Alle disse stedene og flere til kunne gitt meg det bildet jeg ønsket.
Det var bare et lite aber.
Uansett hvilken topp av disse jeg valgte ville jeg både bli varm, svett og sliten innen jeg nådde toppen.
Tenk tilbake til bloggene storhetstid, da rosabloggerne regjerte blogg.no.
Så du noen gang en toppblogger som var varm, svett og sliten da?
Nei, det så jo like nysminka og nydusja ut enten bildene var tatt før, under eller etter trening.

Nå var vel verken Aud Marit eller jeg nydusja før vi eventuelt begynte på denne toppturen. Sånn luksus har vi ikke på hytta. Sminke var det vel og dårlig med. Jeg vet ikke om det ville gjøre oss vakrere hvis vi slet oss opp en topp.
Det måtte finnes en lettere måte å ta det ønskede topp-blogger-bilde på enn å slite seg flere kilometer og høydemeter opp over ei fjellside. Vi trengte jo i grunn bare et fint utsiktspunkt for å illudere at vi var på en topp.
Og hånden på hjertet folkens, vi ville ikke vært de første toppbloggerne som tok en snarvei eller juksa litt for å få frem det perfekte bildet.

Hjemveien ble derfor tatt den litt lange omveien om to fjelloverganger for å finne den perfekte location.

Først kjørte vi fra Bagn over til Gol. Vakkert område, men kun et skikkelig utsiktspunkt som var noe alla det jeg tenkte meg. En flott utsikt nedover mot Gol sentrum og Gol camping. Men det var ikke noe passende sted å stoppe bilen.
Vel, det ble en fin tur over fjellet med mye vakker natur og nok av kuer og sauer.

Vi kom oss ned på rv7, og fortsatte nedover Hallingdal til vi kom til Bromma. Så svingte vi av rv7 og tok veien over Haglebu mot Eggedal.

Vi kunne selvsagt ha tatt turen opp til Haglebunatten, men vi nøyde oss med en rundtur ved noen krigsminner om kampene ved Haglebu i aprildagene 1945 og Haglebu fjellkirke.  Vi tok en del bilder der, selv om det kanskje ikke helt ble de toppblogger bildene jeg hadde sett for meg.

Jeg prøvde å motivere Aud Marit til å klatre opp i grana så vi fikk løs tauet til kirkeklokkene så hun kunne ringe litt med dem.
Hun sa seg villig til å posere så det så ut som om hun ringte med bjellene,  men nektet å være den som fikk kirkeklokkene til å kime der oppe på høyfjellet en helt vanlig tirsdag.
Så da ble det ikke noe av den bilde-ideen heller.
(Jeg tenkte meg jo at litt klokkeklang kunne medføre en serie morsomme bilder.)

Fra Haglebu kjørte vi videre til Eggedal, gjennom Sigdal og hadde tenkt å svingt over en ås til Lampeland.
Men vi var så opptatt av å skravle at plutselig var vi på Solumsmoen og det sto  Modum kommune på skiltet.  Så da ble det turen om Åmot og Hokksund til Kongsberg i stedet.

Ved Simostranda og statuen av Ole Einar Bjørndalen foreslo jeg et raskt stopp for fotografering, men Aud Marit var ikke helt enig.
Jeg tror hun var redd jeg skulle bråstoppe midt i hovedveien, og vi hadde en bil rett bak oss.
Selvsagt kan toppbloggere gjerne finne på å stoppe trafikken for å ta de rette bildene, men jeg hadde nå tenkt å bruke parkeringsplassen.  Jeg kjørte lydig videre.
Snart var vi i Kongsberg, og Aud Marit hjemme.  Noe perfekt location hadde vi ikke funnet, men kanskje er ikke det viktigste å få det riktige blogg-bilde?
Vi har hatt noen fine dager. Jeg håper Aud Marit har kost seg like mye som meg.