Slapp av. Tekoppen er ikke skiftet ut med kaffe-latte og jeg befinner meg ikke på noe serveringssted. Slike utskeielser en vanlig onsdag morgen kan ikke vi som lever på trygd, snylter på det offentlige, unne oss. Vi er jo “totalt missfostere” og “bunnen i det norske samfunn,bunn…” som et anonymt stikke-dyr uten helt kontroll på ortografien skrev i en kommentar her om dagen.

Ute blant folk!?! Jeg er knapt våken, og burde vel strengt tatt byttet ut solbærteen med beksvart kaffe for å våkne skikkelig. Burde sikkert både gredd håret og skiftet ut kosegenseren med noe annet før jeg går ut døra og. Nei, jeg er helt klart ikke klar for å møte folk, ikke har jeg planer om det heller. Å strene ut døra, mener jeg.

Annonsørinnhold

30 nydelige kjoler til vår- og sommersesongen

Møte folk!?!  Akkurat nå føler jeg på nok prestasjonsangst for å skrive et blogginnlegg. Fingrene som vanligvis glir lekende lett over tastaturet jobber så sakte at PC’n allerede har foreslått å slå på “tregt tastatur” to ganger denne morgenen. Noe jeg selvsagt har blankt avvist med et bestemt tastetrykk begge gangene. Lett krenka over at PC’n antyder at jeg har litt tregt for det.
Det er jo ikke tastaturet som er utfordringen. Mer å klare å formulere selve teksten.

Over 2.700 sidevisninger og en tredje plass på bloggtoppen, det er jo helt vilt! Selvsagt gjør det meg glad. Alle vi som blogger ønsker jo å bli lest. Det er derfor vi blogger og ikke skriver dagbok.
Samtidig…

Når jeg får for mange sidevisninger, krabber litt høyere opp på lista så er det alltid noen som føler det truende.
Så lenge jeg har rundt 700 sidevisninger og befinner meg under plass ti på lista får jeg leve i fred. Krabber jeg litt lenger opp på lista og får litt flere sidevisninger er helvete løs.
Det er slik jeg føler det,  det kan sikkert noen kverulere om i kommentarfeltet, jeg tror ikke jeg kommer til å føle annerledes for det.

I dag kommer ikke til å komme med noen kjerringtanker til det siste innlegget til bloggeren som ligger på plassen over meg slik jeg pleier.
Mulig noen vil finne tekstlikheter. Det er stor fare for at jeg kommer til å bruke en del av de samme bokstavene, mulig og noen av de samme ordene. Det er bare fordi vi bruker samme metode. Vi skriver bokstaver til de danner ord og videre setninger for å få frem det vi har lyst til å formidle.

Ikke kommer jeg til å skrike opp om plagiat når noen skriver om å snekre pallesofa heller. Selv om vi her i Drømmehuset har hatt pallesofa ute på  terrassen siden 2010. Jeg er raus slik.

Nei, nå er det to hunder her som står med beina i kors og forlanger tur.
De bryr seg svært lite om at denne kjerringa ikke føler seg ferdig med morgenens blogginnlegg. Jeg tror egentlig de bryr seg katta om hele bloggen.
Så nå stikker jeg ut med hundene. Kjenner jeg meg selv rett komer det sikkert et nytt innlegg eller tre i løpet av dagen. Dere vet jeg er jo en av de mest produktive bloggerne her inne – ja, når jeg ikke har så tregt for det som i dag.

Vi blogges.