Gudstjenesten var over, og jeg stresset videre. Programmet mitt på 1. Mai kan være litt vel stramt.

Da jeg satte meg inn i bilen ringte telefonen. Det var ei jeg på mange måter kan takke for at jeg forsto at det å lese tørre sakspapirer kan være gøy.  Hun var en nestor i tillitsvalgtapparatet på sykehuset da jegble tillitsvalgt. Hun har lært meg mye, og vi samarbeidet tett og godt i mange år. Nå er hun pensjonist og har engasjert seg i lokalpolitikken. Desverre for Arbeiderpartiet og ikke Rødt. Men vi samarbeider forsatt bra. Sitter i Hovedutvalget for Helse, omsorg og velferd sammen.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Jeg hadde sett henne I kirken, og nå ringte hun og lurte på om jeg ikke skulle være med å ta en kaffekopp i kirkestua. Det var jo bedt inn til kirkekaffe. Jeg så henne som sagt i kirken. Hadde tenkt å veksle noen ord med henne på kirkebakken, men da jeg kom ut sto hun i samtale med prosten og ordføreren. Både prosten og ordføreren er hyggelige, flotte kvinner, men jeg kjenner de ikke. Så jeg droppet å stoppe og gikk rett til bilen.  Ordføreren er jeg jo på hils med, men prosten kjenner jeg kub av utseende og posisjon.

Nå ringte altså min læremester og samarbeidspartner og lurte på om jeg ville ta en kaffekopp, muligens med både prost og ordfører ved samme bord. “Det gjelder å bygge nettverk” vet jeg denne læremester har sagt mer enn en gang. Jeg nølte et par sekunder. Det ville ikke være så dumt å knytte litt tettere bånd til ordføreren. Gjøre litt opp for den mobbesaken fra desember 2020. Samtidig er jeg litt nysgjerrig på hun prosten. Hun virker som litt av ei dame! Så trakk jeg pusten og sa “Desverre, jeg har ganske stramt program i dag, så det har jeg ikke tid til…” Så satte jeg bilen i gir og bega meg ut til min barndoms dal.

Når man må velge mellom kirkekaffe med prost og ordfører eller å støtte velforeningen i bygda jeg kommer fra, ta en kaffekopp med gamle kjente og samtidig kanskje finne noen skatter på bygdas loppemarked ja da er valget lett.  Jeg vil mye heller bruke litt tid på familie og venner enn på øvrigheta og de geistlige.  Nå er det vanlige folks tur!