Det innlegget til Bunny som startet refleksjonene i innlegget Denne er litt morsom…. fikk meg til å reflektere litt mer om alder, og alderisme. Så se gjerne på dette innleggetsom en oppfølger til det tidligere nevnte innlegget.
Gamle Gubben Grå er eldre enn meg. Jeg er jo bare 56 mens han fyller 60 til våren. Kanskje ikke den helt store aldersforskjellen, men Gamle Gubben Grå har alltid vært litt “gammel”. Han er ekstremt opptatt av andre verdenskrig, og snakker som om han levde på den tiden. Selv om han er født 18 år etter krigen. Han elsker flanellskjorter, og har brukt det daglig i vinterhalvåret siden før vi ble kjent på 80-tallet. Hvis du sjekker motebildet fra slutten av 80-tallet var det ikke mye rutete flanellskjorter. Når vi er på kafé og spiser lunsj går han gjerne for karbonadesmørbrød og napoleonskake. Ungene sier at det er tegn på at han begynner å bli gammel, men da startet den aldringa relativt tidlig.
Jeg har aldri likt napelonskake, og jeg tviler på at det vil endre seg samme hvor gammel jeg blir. Karbonadesmørbrød kan være godt, men er liksom ikke det blikket mitt faller på i en velfylt lunsjdisk. Foccacia med kylling og aioli er jo mye bedre. Klesstilen min har endret seg fra 80-tallet. Jeg eier flere bukser nå, og bruker som regel bukse på høst og vinter sånn til hverdags. Men jeg elsker fremdeles kjoler og skjørt og har utrolig mange kjoler. Jeg er glad i historie, men finner andre perioder vel så spennende som annen verdenskrig.
Hvis jeg eller Gamle Gubben Grå skulle bli Gamle og pleietrengende ønsker jeg at vi fortsat skal få være de personene vi er. Ta klær for eksempel. Jeg tror Gamle Gubben Grå ønsket å gå i flanelskjorte til han går i grava, og bukser med knapp og glidelås. Gjerne slike arbeidsbukser med mange lommer eller Levis 501. Og jeg, jeg vil gå i kjole så ofte som mulig.
Kjenner du noen eldre som har hjelp til påkledning enten fra hjemmetjenesten eller fordi de bor på sykehjem? Har du opplevd at de har endret stil fra slik du husker de? At far plutselig har begynt med joggebukse til hverdags og mor har skiftet ut blusen med se små perlemorknappene med genser eller t-skjorte? Jeg tenkte litt over det i en periode da Mamma trengte hjelp. Har snakket litt med ansatte i eldreomsorgen og kommet til at denne endringen i stil nok ikke er noe den gamle har bestemt.
Det går så mye raskere med bukser med strikk i livet enn å fomle med knapper og glidelås. Det samme med gensere som tres raskt og effektivt over hodet i stedet for å kneppe bluse- eller skjorteknapper.
Disse effektiviseringstiltakene er ikke tiltak pleierne gjør fordi de er late eller slemme, men rett og slett for å få tidsskjemaet til å gå opp. Skal man rekke å få kledd på alle inne rimelig tid med den bemanningen en har til rådighet tar en slike grep.
Jeg skulle ønske vi hadde en eldreomsorg der jeg får lov til å være meg livet ut. Ha flagrende kjoler i glade farger og sterke meninger. Og jeg håper at Gamle Gubben Grå som i hele sitt voksne liv har hatet gensere og joggebukse slipper å tilbringe siste del av livet I slike klær.
I forrige innlegg skrev jeg at 60 åringer var like ulike som 30 åringer. Det samme gjelder for 80- og 90 åringer.
