Tør jeg våge meg ut på dypt vann igjen?  Våger jeg nok en dag å sette meg ned å kommentere det toppbloggerne skriver om? Jeg mener når selv et innlegg som innlegget Hva er trolling? som helt klart var ment å ta noen i forsvar fikk den som ble forsvart til å ta litt av i kommentarfeltet mitt. Litt ironisk at et innlegg som går ut på at vi må ha større aksept på å bli sagt i mot, at noen ser på det vi skriver med et kritisk blikk skal utløse så mye kritikk fra kritikeren.
Jeg liker debatt i kommentarfeltet. Jeg liker at folk ikke er enig med meg, og jeg deltar gjerne i debatten. Når jeg på et tidspunkt i går ga meg med å svare på kommentarene kommer det av at jeg liker å debattere saker på et saklig nivå. Når noen, tom for gode argumenter, forsøker å dreie debatten over på hvor vidt jeg har hemoroider(?), ja da melder jeg meg ut.

Om vi skal begynne å sette grenser for hva som er akseptabelt utover det som er klart usaklig, er vi skikkelig ute å kjøre. – For hvem er det da som skal avgjøre hva som er greit- og hva som er ugreit av ytringer??
Ytringsfrihet innebærer faktisk at en er nødt til å akseptere at også de med meninger en selv, og/eller den store majoriteten, for den saks skyld, anser for å være regelrett kvalmende.

Denne kloke kommentaren la Gry igjen i kommentarfeltet under innlegget i går. Gry er en klok kvinne.
Jeg er selvsagt i min fulle rett til å kommentere hva toppbloggerne velger å skrive om, og hvilke refleksjoner de gir meg.
Så får de som ønsker det kommentere hemoroidene mine så mye de vil. Jeg synes slike kommentarer er både umodne og barnslige, men hvis folk ønsker å fremstå som unger i trassalderen, værsågod.

Den første som får meg til å reflektere er Vibbedille og hennes oppramsing av overskrifter fra bloggtoppen den siste uka. For et mangfold! Så utrolig mye forskjellig vi skriver om!  Og for et morsom vri på et innlegg fra Vibbedille.

Det var i grunn det eneste innlegget jeg følte verdt å reflektere over av de over meg på bloggtoppen i dag.