Statsbudsjettet

Til tross for at det muligens er de små ting som teller kan jeg jo ikke la vvære å ta en kikk på statsbudsjettet AP og SP har kokt i hop og komme med mine betraktninger.

Vi har dyrtid nå. Rundt halvparten av befolkningen føler usikkerhet rundt egen økonomi. Med det som bakteppe er statsbudsjettet viktig.

Regjeringen anslår i budsjettet at prisene vil stige med 3,8 prosent neste år. Norges Bank har på sin side spådd at prisveksten blir på 4,8 prosent. Hvem som får rett av Norges Bank og regjeringen finner vi først ut når neste år er over. Jeg er usikker på grunnen til at Vedum er langt mer optimistisk enn Norges bank  Er økonomene i Finansdepartementet flinkere eller dårligere enn de i Norges Bank? Er 3,8 prosent mer ministeren som har tenkt på et tall som høres greit ut? Eller har regjeringen i sitt budsjettforslag lagt inn virkemidler som vil ha innvirkning på prisveksten?

De som tjener over 1 million kroner må imidlertid forberede seg på å betale litt mer. I gjennomsnitt får de en økning i skatt på rundt 800 kr i året. Som Rødt politiker er det jo positivt at de rike får en litt større skattebyrde. Tjener du over en million tåler du å betale 67 kroner mer i måneden til fellesskapet.

Jeg er egentlig ikke så opptatt av skattenivået til de som har en million i lønn. De står nok ikke ì matkø, samtidig er ikke de som har en årslønn på en million superrike. Jeg er mer opptatt av hvordan skattetrykket blir for de som har en årslønn på både 5 og 10 millioner. Vil de måtte bidra mer til fellesskapet? Ønsker regjeringen å sette inn tiltak for å minke forskjellene i samfunnet? Ved finlesing rister jeg oppgitt på hodet. De virkelig rike går selvsagt fri. Formuesskatten økes ikke. Å forvente at en Arbeiderpartiregjering  gjør så de som har mest bidrar mer for å løse en fattigdomskrise er kanskje å be om for mye? Det er lenge siden Einar Gerhardsen styrte landet og partiet.

Personer med inntekter opptil 800.000 kroner vil få skattelette på mellom 200 og 600 kroner i året. De fleste av disse vil få en skattelette på 400 kroner i året. Jeg er nok i den gruppen. Beklager Vedum, men jeg jubler ikke for 33 kroner mer å rutte ned i måneden. Det er knapt nok til en kaffe-latte.

Vedum kaller budsjettet “trygt og ansvarlig” og sier i finanstalen at det viktigste grepet for å motvirke fattigdom er arbeid. At folk kommer seg opp om morgenenen og er i arbeid. Du hvor gjerne jeg skulle vært tilbake i det ordinære arbeidslivet og også hatt litt mere penger å rutte med, men helsa mi tillater ikke det. Sånn er det for mange av de som står i matkø. Tror Vedum at vi blir friskere bare vi blir sultne nok?

Budsjettet har en klar profil som viser at det ikke skal lønne seg å være syk. Egenandelene hos lege, røntgen etc økes også.. Det skal lønne seg å være frisk, burde være Støre og Vedum sitt nye motto.

Barnehageprisene går ned. Nå er slik jeg forstår budsjettet makspris for en barnehageplass 2.000 kroner. Det er et bra tiltak, og gleder nok barnefamilier. Flott. De i etableringsfasen er blant de med mest anstrengt økonomi. Litt rart å se at barnehagesatsene nå er på samme nivå som da jeg hadde barn I barnehage på 1990-tallet. Om småbarnsforeldre er like fornøyd med at perioden med kontantstøtte kuttes er jeg usikker på. Arbeidslinja trer helt klart frem her.

Drivstoffavgiftene for bensin og diesel økes med 15 øre literen, mens trafikkforsikringsavgiften reduseres med 400 kroner i året. Noen har forklart at det betyr at det blir billigere å eie en bil så lenge den ikke brukes men kun står i garasjen.

Det var sikkert mer jeg kunne kommentert i forbindelse med statsbudsjettet. Jeg har ikke lest annet enn noen artikler her og der. Har heller ikke sett på annet enn innvirkning på privatøkonomien. Men så langt står ikke jubelen i taket. Er heller ikke sikker på om jeg er enig med Vedum i at budsjettet er trygt og ansvarlig. Jeg tror ikke dette budsjettet bidrar til at den halvdelen av befolkningen som føler utrygghet rundt egen økonomi føler mer trygghet nå. Hadde regjeringen virkelig ønsket å gjøre noe for å bekjempe fattigdomskrisa måtte de gjort noe som reduserer folks utrygghet rundt egen økonomi. Det prioriterte de ikke. Det er, som jeg har sagt før, lengevsiden Gerhardsen og politikk for vanlige arbeidsfolk.

 

 

 

 

Fretex-funn

I går var vi innom Fretex butikken på Gol. En av søstrene mine har lovprist den i flere år og siden vi var på de kanter måtte vi jo stikke innom.  Jeg er utrolig glad I Fretex og andre bruktbutikker.

Selvsagt gikk jeg ikke tomhendt der fra. Jeg kjøpe en bok til Gamle Gubben Grå.Den handler om “Gutta på skauen” i nærheten av det vi har hytte. Gamle Gubben Grå er lidenskapelig opptatt av alt som har med 2. verdenskrig å gjøre.

Så kjøpte jeg 6 nummer av Hytteliv. Jeg elsker jo interiørblader. Gleder meg til å kose meg med å bla i de og klippe ut gode ideer. Lykke!!

Så kjøpte jeg to skjerf. Slike brede du kan bruke som sjal rundt deg. Det ene er I alpakka, og det andre er rødt. Utrolig kjekke, jeg har et lignende i alpakka fra før i burgunder. Er utrolig glad i det.

Fornøyd med handelen. Gjenbruk er gøy.

 

Det er de små ting som teller

I dag legges statsbudsjettet frem. Litt senere i dag får vi greie på hvem som får fredsprisen. Store, viktige saker jeg helt garantert kommer til å studere nærmere og ha meninger om.  Da livet var på sitt mest hektiske og hverdagene var preget av engasjement var det slike saker hodet mitt var fylt av. Kanskje mer statsbudsjettet enn fredsprisen. Hvor mye økning, eller reduksjon var det på sykehusbudsjettene? Og samferdsel. Vil Ringeriksbanen og nye E 16 endelig bli en realitet. Vil kommunene få tilført midler nok til alle oppgavene de har? Slike spørsmål surret i hodet mitt mens jeg skumleste meg gjennom statsbudsjettet for å finne de postene jeg var opptatt av.

I dag er jeg mest opptatt av at den første snøen er på vei. Håper den ikke kommer helt ned i lavlandet her. Jeg kommer selvsagt til å sette meg inn i statsbudsjettet også i år, og jeg er spent på hvem som får fredsprisen. Men det er når jeg hører ordet “snø” på radioen jeg virkelig spisser ørene.

Før ville jeg sett på mennesker som var mer opptatt av været enn fredsprisen som litt “enkle”, eller svært gamle. “Været det får vi liksom ikke gjort noe med. Man må jo være opptatt av viktige ting!” Akkurat som om jeg noen gang har hatt innvirkning på fredspris og statsbudsjett.

Kloke mennesker snakker på radioen om hva de tror eller ønsker at kommer i statsbudsjettet. Og ja jeg håper inderlig det blir tatt grep som er med på å bekjempe den fattigdomskrisa vi står oppe i. Men samme hva som står i statsbudsjettet bedres ikke situasjonen fir de som virkelig sliter over natta.  Jeg lytter med et halvt øre til hva ekspertene tror og håper. Det finnes viktigere ting å tenke på. Jeg skal til kontroll på sykehuset i dag. Litt spent på om jeg har blitt vesentlig mer benskjør. Jeg innrømmer glatt at jeg er mer opptatt av egen bentetthet enn av fredspris og statsbudsjett.

Før, da livet var på sitt mest engasjerende, så jeg vel på de som var veldig opptatt av egne mindre helseutfordringer på samme måte som jeg så på de som var ekstremt opptatt av værmeldingen. De var litt enkle. Levde kjedelige liv.

Jeg er ikke så veldig opptatt av været, så lenge ingen nevner snø. Været får jeg, i likhet med statsbudsjettet ikke gjort så mye med. Ikke er jeg så veldig opptatt av alle kroppens feil og mangler heller. Jeg lever helt greit med den kroppen jeg har. Mulig jeg har mer mulighet til å påvirke egen helse enn fredsprisen, så det å være opptatt av egen bentetthet virker fornuftig.

Det jeg har merket meg etter at livet har blitt vesentlig roligere er at jeg har blitt mer og mer opptatt av små ting som før føltes ubetydelige. I går fikk jeg nesten ikke sett meg mett på utsikten fra hytta vi var på, og jeg virkelig nøt kjøreturen nedover Hallingdal kledd i høstskrud.

I sted satt jeg med begge hendene rundt det varme tekruset, kjente duften av den varme drikken og tenkte at livet er i grunn godt. Tenker på at I kveld tror jeg jeg skal starte peis-sessongen. Fyre opp i peisen for første gang i høst, og tenne noen stearinlys i stua. Lese bok (eller statsbudsjettet) i en god lenestol ved peisen. Finnes det noe bedre? Gjerne ned en rykende varm tekopp i umiddelbar nærhet. Eller solbærtoddy! Varm solbærsaft. I går etter at vi hadde gått en liten tur oppe ved hytta til Søsteren satt vi på terrassen med hver vår kopp solbærtoddy leget fra sånn pose og kjente sola varme. 5 oktober langt inne på fjellet og sola varmer! Slike øyeblikk må bare nytes!

Livet er fylt av små øyeblikk som man burde ta seg tid til å nyte. Det gjelder oss alle, samme hvor hektiske og viktige liv vi tror vi lever. Det å stoppe opp litt. Bare være i det stedet man er med alle sansene. Ikke tenke på hva du skal gjøre etterpå, i morgen eller i neste uke. Ikke fylle hodet ditt med handlingsregelen, oljefond og hvem som fortjener fredsprisen.  Bare være til stede her og nå. Kjenne varmen fra tekoppen, lukten av peisbål, tekopp og frisk høstluft.  Det er, når man tenker etter de små tingene som gjør livet rikt.

Jeg har blitt flinkere til å merke meg og nyte de små gledene hverdagen gir. Blitt flinkere til å ta meg tid til å være til stede her og nå. Det gjør ikke livet mitt kjedeligere, heller tvert I mot. Det gir meg overskudd til å være engasjert og kanskje og en bedre evne til å se ting i perspektiv. Se hva som virkelig er viktig. Det er ikke sikkert det er fredsprisen og statsbudsjettet.

 

 

Vi reiste på hyttetur.

Det har vært litt stille fra meg det siste døgnet. Gamle Gubben Grå og jeg har nemlig vært på hyttetur. Ikke alene, vi var i godt selskap. Ikke var vi på hytta vår heller. Dere vet den uten innlagt strøm og vann men med utedoen langt nede I lia.  Nei vi har vært på hyttetur med søstrene mine på en hytte fra det 21-århundre. Altså hytte med strøm, innlagt vann, to bad og oppvaskmaskin. Det har skjedd en del med hyttestandarden siden hytta vår ble bygd og innredet for snart 60 år siden.

Vi har kost oss med sesongene første rakfisk-måltid. Skravlet og løst de fleste typer verdens- og mer lokale problemer til langt på natt.  Hatt lang og sen frokost. Gått tur i nydelig høstvær  og studert det ene hyttebygget flottere enn det andre. Kort sagt et kjempetrivelig døgn.

Været har vært upåklagelig. Fjellet viste seg i sine fineste farger. Et par dager å leve lenge på. Takk for invitasjonen. Vi har virkelig kost oss.

 

 

Han ser ikke ut som en kriminell

Her på Ringerike er vi ganske opptatt av saken rundt drapet på Jonas Aarseth Henriksen. Det er ikke vanlig at det foregår drap her.  I det minste ikke drap hvor offeret er en hardt arbeidende mann jeg ikke har hørt noen ha et vondt ord å si om og som blir lurt ut i skogen for så å bli drept.  Ja, saken er jo mye omtalt i media. Jeg tror alle har hørt om den.

Nå er i alt 5 personer pågrepet i noe som kan se ut som er en sjalusi-sak som har endt med leiemord. Man skulle tro konseptet var hentet fra en roman eller en film, og ikke fra hverdagslivet i en litt søvnig by som Hønefoss.

Etter ar  siktede nummer tre ble arrestert ved Shell-stasjonen på Noresund i helga kunne jeg lese følgende i lokalavisa:

Jeg tenkte at det går ikke an at han har noe med det å gjøre, han ser ikke brutal ut.

Det er naboen til den siktede som uttaler seg.

Det første som slår meg er Hvordan ser en brutal person ut? Kan man se på en person ut fra utseende hvorvidt vedkommende er en drapsmann, en konemishandler eller utøver av annen form for kriminalitet?

Mitt neste spørsmål er Hvor tidlig i livet trer disse trekkene hos kriminelle frem? Kan en se de når de er unge voksne? Når de er i skolealder? I barnehagen? Eller kan du se allerede på fødestua at dette lille uskyldige barnet kommer til å vokse opp å bli en brutal drapsmann?

Svigermor pleier å se det på tøyer. Pene mennesker i dyre klær oppfører seg pent. Det er jo og en tanke. At det er hvilke klær du velger å ikle deg som avgjør om du er kriminell eller ikke.

Bare tenk på Andeby! B-gjengen går til og med med gensere med fangenumrene sine på. Ikke vanskelig å se at de er kriminelle. Selv et barn skjønner det.

Jeg tror ikke det er så enkelt i den virkelige verden. Man kan ikke se utenpå mennesker om de er snille eller slemme. Ikke av klær, ikke av kroppsfasong ikke av hårfarge. Og nei, ikke av hudfarge heller, hvis noen trodde det.

Hadde jeg vært små-kriminell i Andeby ville jeg ikke gått rundt med fangenummeret mitt på brystkassa.  De får jo skylda både for det de gjør og det de ikke gjør.

Jeg tror ikke man skal dømme eller bedømme mennesker ut fra utseende. Ikke gi de dårligere egenskaper enn de hat, men heller ikke påstå at de ikke kan være brutale, kriminelle eller ha andre negative egenskaper kun basert på hvordan de ser ut.

 

 

 

5 tips mot høstdepresjoner

Først vil jeg dere skal gå inn på dette innlegget. Studer bildet.
Så kan dere forsøke å se for dere Lena Lykke byttet ut med denne kjerringa.
Tenk å se denne kjerringa sitte på et pledd på gulvet med bena godt brettet under seg å lese bok. Ryggen er rett. Foran  meg på gulvet står både chai-latte (Kan sikkert byttes ut med kaffe-latte for å gjøre det lettere å mane frem bildet), en rosebukett i en vase, fat med frukt og et duftlys.
Forsøk så å se for deg denne kjerringa forsøke å reise seg fra den stillingen, bryte løs knokler fra en umulig stilling, og så komme seg opp fra bakkeplan uten å hvelve blomsterbuketten.
Jeg skal love deg, bare å forsøke å se det bildet for ditt indre vil få deg til å trekke på smilebåndet, og på den måten motvirke høstdepresjoner.

Jeg smiler bare ved tanken og leser videre med et smil om munnen. Og mer smil og tilløp til latter skal det bli .

Dans om morgenen skriver Lena Lykke. Sett på musikk og dans litt for å få stemningen opp. Det hender jeg tar noen dansetrinn til fengende musikk fra radioen, men svært sjelden tidlig om morgenen. Da er kroppen så stiv og vrang at piruetter på kjøkkengulvet fort kunne resultere i både lyskestrekk og lårhalsbrudd.

Dyrk hobby er Lenas neste tips. Og ja, det er ikke så dumt. Det er vel nettopp fordi jeg dyrker hobbyen min at jeg sitter her og knottet på pc`n. Blogg er en utmerket hobby. Får ut både frustrasjon og kreativitet. Smilet leker fremdeles rundt munnen på denne kjerringa.

Men så blir det stopp på smilinga. For hva er ikke Lena sitt tredje forslag for å motvirke høstdepresjoner? Jo trening!?!?!
Trening får aldri frem smilet i ansiktet til denne kjerringa. Ikke hjelper det mot depresjoner heller.
Høsten 2021 ble jeg “tvangssendt” på treningsleir. (Arbeidsrettet rehabilitering). Jeg hadde tre økter med trening hver dag fem dager i uka i sju uker!! Jeg har sjelden vært så deprimert som den høsten.
Nå bidro ikke det at jeg samtidig måtte innse at det hektiske, engasjerende livet jeg hadde levd var over. Livet jeg elsket var borte. I tillegg var jeg isolert fra det politiske miljøet da jeg var deportert til noen øde skoger et stykke utenfor Elverum.
Konklusjon; Trening hjelper ikke mot høstdepresjoner.

Neste råd er jeg mer positiv til igjen. I likhet med det å dyrke en hobby kan det å se en morsom film ha noe for seg. I går koste Gamle Gubben Grå og jeg oss med å se Luftens helter. Vi lo flere ganger og gleder oss til å se de resterende episodene.

Men så i sitt siste “gode” råd er Lena lykke på ville veier igjen.
Spis næringsrik mat og vitaminer. Jeg lover, vitaminer har aldri gjort denne kjerringa lykkelig. Men gi meg en halv liter med Coca-Cola, og humøret stiger raskt flere hakk.

Håper jeg med dette innlegget har fått smilet frem hos deg og på den måten motvirket høstdepresjoner hos en leser eller flere.

 

Epleslang

Heter det epleslang forresten når det nesten er ens egne epler? Eller egne eller er kanskje å ta litt hardt i. Eplene i kurven ble plukket på gården til Høvdingen. Barndomshjemmet, eller i det minste der jeg bodde i siste del av oppveksten. Og ja, “epleslangen” var godkjent av eieren. Så da regnet jeg med det er innafor.

Skautur

I dag tok vi med hundene og dro på “skauen”. For meg betyr det å reise opp til Krokskogen i området bak Min Barndoms dal, og parkere på Stubdal eller Damtjern.  I dag ble det Stubdal.

Vi tok veien ned ved muren og fulgte den mot Langtjern et stykke. Hundene fikk gå uten band, noe de var lykkelige over. Etter at vi kom hjem og hadde fått litt mat tok de hver sin lange lur. Er nok deilig å få luske i sitt eget tempo uten noen som haler og drar i båndet.
Soppkurven var og med, men vi fant ikke noe sopp vi kunne ta med hjem i dag.

Turen gikk etter hvert bortover den kjente stien bort til mine familiehytta som ligger der ved tjernet. Der vi har påskeksirenn og andre familiesamlinger, og der jeg gjerne tar et bad i stille skogstjern på varme sommerdager.
Bading fristet ikke i dag, men du hvor fint det var på skauen.

 

 

Med lua i hånden…

En gang for mange år siden, mens jeg var tillitsvalgt, var ikke lønna på medlemmenes konto klokka 8 om morgenen på lønningsdag. Innen klokka 10 hadde jeg fått en håndfull telefoner, sms og mailer om temaet. Jeg ringte Sykehuspartner, de som hadde ansvaret for lønnsutbetalingene. Jeg var ikke den eneste som ringte. De hadde en datafeil, og de arbeidet med å få ut informasjon på sykehusenes hjemmesider. Full forståelse for at dette skapte irritasjon. De kunne og forsikre meg om at pengene ville være på kontoene senest klokka 12.

I går skulle jeg få trygd inn på min konto. Eller dagpenger da. Av erfaring kommer de litt ut på dagen. Sånn rundt klokka 15.  Jeg sjekka om pengene var kommet inn på konto da jeg skulle gå fra jobben klokka 15.30. Jeg hadde tenkt å dra å handle, men siden det sto 5,65 kr på lønnskontoen var det ikke noe vits i å dra å handle mat hvis ikke pengene hadde kommet inn.
Det hadde de ikke. Jeg dro til byen, og tok en runde på senteret. Da klokka var blitt over 16 sjekket jeg kontoen igjen. Fremdeles ingen penger. Vel, det var bare å reise hjem.
Først nærmere klokka 18 kom pengene inn på konto. Og jeg måtte reise ut for å kjøpe brød og litt annet etter middag.

Selvsagt er det ingen krise at pengene kommer inn på konto 3 – 4 timer senere enn forventet, Ikke for ansatte på sykehuset og ikke for mottakere av støtte fra NAV.
Men mens jeg møtte  forståelse for den ulempen dette skapte og mennesker som virket oppriktig lei seg hos Sykehuspartner, vet jeg av erfaring at det ikke er den samme forståelse for ulempen trygdete får når pengene ikke kommer inn på konto som forventet.  En gang jeg tok kontakt med NAV fr å høre hvorfor pengene ikke var på konto, jeg var redd det hadde skjedd en feil da jeg nylig hadde fått et nytt vedtak, fikk jeg til svar at jeg ikke måtte mase. Pengene kunne bli utbetalt den dagen, den neste eller kanskje først om tre dager.
Det virket som om den i andre enden av samtalen mente jeg burde være glad for at jeg i det hele tatt fikk penger. Ja, hun sa det vel nesten i klar tekst.

Jeg unnskyldte meg og la på. Følte meg dum som hadde mast. Kanskje de nå hevnet seg og så fikk jeg ikke penger i det hele tatt. Sånne dumme tanker.
Vel de ble børstet fort bort med litt ettertanke?
Hvorfor var det jeg som unnskyldte meg? Jeg hadde ikke gjort noe galt. Jeg hadde bare som et ansvarlig voksent menneske ringt for å forsikre meg om at penger kom inn på konto slik at huslån, strømregning og andre fakturaer ble betalt som planlagt. Var det noe å unnskylde seg for?

Ikke er det NAV sine penger heller. Det er mine penger. Jeg har krav på de nå som jeg er utenfor det ordinære arbeidslivet. Det er en del av velferdsstaten.
Det er bestemt i lover og forskrifter at man har rett på penger når man av helsemessige grunner står utenfor arbeidslivet. Dette systemet har jeg vært med å finansiere over skatteseddelen i alle år. Nå er det jeg som trenger å benytte meg av sikkerhetsnettet.
Så hvorfor har jeg denne følelsen at jeg står med lua i hånden og ber om de kan være så snille å gjøre jobben sin?
Jeg er ikke en tigger som står der med koppen min og ber om almisser.
Jeg er en borger som spør hvor det blir av de pengene jeg rettmessig har krav på.

Pengene kom på konto til slutt. Jeg trengte ikke ta kontakt og klage.
Men hadde ikke pengene kommet på konto i løpet av kvelden var det nettopp det jeg hadde gjort. Tatt kontakt med NAV. Ikke for å tigge om penger, ikke for å trygle om almisser –  men på en tydelig og høflig måte opplyst dem om at her hadde de gjort en feil jeg forventet at de ryddet opp i så fort som overhode mulig slik at deres feil ikke medførte ytterligere utfordringer for meg.

Jeg tror ikke jeg er alene om å innta den ydmyke, nesten selvutslettende holdningen når jeg tar kontakt med NAV.
Står der med lua i hånda og nesten unnskylder oss for at vi i det hele tatt bryr dem med noe så ubetydelig som hvordan vi skal få mat på bordet og betalt utgiftene våre. Står der og ber om unnskyldning for at helsa vår ikke er som den en gang var. Står der og skammer oss over at vi ikke klarer oss selv og er avhengig av penger vi helt rettmessig har krav på.
Vel, heretter har jeg tenkt å rette nakken og gå med hevet hode også når jeg kontakter NAV. Jeg har ingen grunn til å skamme meg selv om helsa ikke er slik den engang var.

 

 

Å finne lykken…

Kan lykken finnes i en jakke? spør Ida Amalie Unhjem. Ja, jeg måtte helt ned på 24. plass på bloggtopplista før jeg fant noe som vekket trangen til refleksjon. Hverdagsliv, strikkeoppskrifter og mat er ikke alltid det som engasjerer denne kjerringa mest.
Likevel var det et strikke-innlegg som altså skulle få frem refleksjonene hos kjerringa i dag. For innlegget med spørsmål om lykken kan finnes i en jakke er et innlegg om oppskriften på ei bestemt strikkejakke.

Jeg klikket inn på innlegget med litt blandede følelser. Jeg kjenner ikke bloggen, har ikke vært ofte på besøk.
Det kunne jo være en av de som blir lykkelig hvis hun svir av mange lapper på den mest moteriktige jakka fra en av de dyreste designerne. Jeg kunne jo ha møtt på et budskap om at lykken ligger i å ikle seg en jakke som oser av jeg har penger og er ikke redd for å bruke dem.
Det kunne vært et kamuflert reklame-innlegg for en jakke bloggeren hadde fått for å promotere den og få andre til å tro at lykken finnes i å eie akkurat den jakka.
Lykkejakka  var ingen av delene. Det er et innlegg om en jakke Ida Amalie har strikket selv og som hun føler lykke når hun ikler seg. Ja, og så har designeren kalt jakka for Lykkejakka. Klart man kan finne lykken i et slikt selv-produsert plagg.

Når jeg leser innlegget tenker jeg at jeg har og en slik “lykke-jakke”. Nei, jeg har ikke strikket meg en slik jakke som den innlegget handler om. Brede, horisontale striper er ikke akkurat det som kler ei kjerring som meg. Jeg er bred nok, og trenger ikke understreke det med visuelle effekter.
Likevel. Jeg har en lykke-jakke.  En jakke jeg føler meg lykkelig når jeg tar den på meg. Den er sennepsgul, og jeg kjøpte den for et par år siden. Den er ikke så vakker, ikke noen dyr design-jakke, men den er så utrolig god å ha på seg. Passe lang, passe varm og med lommer jeg kan putte mobil og nøkler i. Når den kommer opp fra et opphold på vaskerommet “bor” jeg nesten i den til jeg motvillig tar farvel når jeg føler at den nesten er overmoden for en ny runde i vaskemaskinen.
Så ja, lykken kan finnes i en jakke.

På samme måten som lykken kan finnes i en god kopp te, eller en god bok.
Eller hva med den lykken du føler når du er ute i skogen på rett plass til rett tid, akkurat når tåka letter rundt deg og sola bryter frem? Eller lykken i å finne en full kurv med sopp på en liten tur i skogen?

Lykke. Det kan vi alle finne bare vi tar oss tid til å sanse den.
Lykke er ikke å hige etter dyre statussymbol, reiser til eksotiske mål eller å gjøre karriere.
Det er noe sant i ordene i den gamle sangen De nære ting fra radarparet Knutt Foss og Reidar Bøe. Eller rett skal være rett Teksten til sangen er laget av Aase Gjødsbøl Krogh.

Den lykke, du søger bag blånende fjeld,
den har du måske altid ejet selv.

Hold op med at jage i hvileløs ring
og lær blot at elske de nære ting.

Jeg tror at hvis du bare tar deg tid til å kjenne etter, tar deg tid til å sette deg litt rolig ned så vil du og finne lykken akkurat der du er.