Demokrati og små lukkede rom….

I disse dager er det valg av ansattes representanter til styrene rundt om kring i Helseforetakene.  De tre største arbeidstagerorganisasjonene Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet og Den Norske Legeforening har en sentral avtale om at disse tre organisasjonene skal samarbeide om felles lister. Noen ganger i samarbeid med de andre organisasjonene på forskjellig vis rundt om på de forskjellige foretakene.  Slik jeg ser det, en helt grei avtale.

I Vestre Viken HF, som er mitt helseforetak, og min arbeidsplass har vi alltid kun hatt denne lista, De tre organisassjonene har seg i mellom blitt enige om hvem som skal representere alle 9.000 ansatte, og så har man invitert inn engasjerte og flinke representanter fra andre organisasjoner til styreplasser eller varaplasser slik at kabalen har gått opp – og man har sluppet å ha reelle valg. (Når det kun er en liste, et alternativ, er det jo ingen vits i å stemme.)  Det har fungert greit. De som har vært de ansattes representanter i styret har tillitt i alle organisasjoner og de har gjort en god jobb.

Så nærmet det seg nytt valg.

Noen tillitsvalgte ved “mitt” lille sykehus Ringerike Sykehus var bekymret fordi “vår ” mangeårige representant i styret nå skulle gå av med pensjon.  Vi så at hun nok ikke ville bli erstattet av en ny fra vårt sykehus fordi de mest erfarne tillitsvalgte i hennes organisasjon kom fra de andre sykehusene i foretaket.  Ville noen av våre andre tillitsvalgte i de to andre organisasjonene i tre-partssamarbeidet ha sjangs til å nå opp? Vi trodde ikke det ut fra den posisjonen de har i sine respektive forbund.  Etter litt tankegng og litt negativ frustrasjon og vel idealistiske ideer om å lage en liste bestående kun av folk fra Ringerike, sa jeg at jeg mente det beste ville være om de mindre organisasjonene forsøkte å stille en alternativ liste. (I stedet for å sitte å vente på lista til de tre store og håpe, true, trygle eller be om en plass.) Selvsagt fikk jeg i oppdrag å undersøke regelverket å finne ut om det lot seg gjøre…. Sånn går det når man må åpne kjeften i tide og utide..

Jeg mente at skulle man ha mulighet til å nå frem å ha håp om å få inn en representant eller to så måtte lista være bredest mulig forankret. Ha representanter fra alle geografiske sykehus og flest mulig klinikker og faggrupper. Jeg kontaktet noen tillitsvalgte i de mindre organisasjonene og ballen var i gang. Samtidig valgte jeg å være åpen mot de tre store organisasjonene om at det ble arbeidet med en alternativ liste.

Det nærmet seg fristen for å lstille liste. Det var kun få dager igjenn. Jeg manglet kandidater og trodde forsøket kom til å strande. Manglet og en naturlig listetopp. De jeg hadde spurt ønsket ikke å stå øverst eller ønsket ikke å stille til valg.  De som var med i planleggingen mente jeg burde toppe lista, så ble det slik.  Samtidig ble jeg tilbudt første vara plass på lista til de tre store. Det var et vanskelig valg.  Men med litt heiing fra sidelinja og en entusiastisk tillitsvalgtskolega fra Delta som kom med navn på gode kandidater bestmte jeg meg for å satse på en alternativ liste og takke nei til varaplassen på list til de tre store organisasjonene.

Da begynnte bråket.

Vi som står på den alternative lista har blitt utsatt for kritikk. Det har blitt sagt at vi ikke har vært åpne, At vi ikke følger spillereglene og lar de tre store bestemme mens vi skal sitte rolig å vente på om de finner en varaplass eller to til oss. De har sagt at det er direkte frekkt av oss å stille egen liste når vi har blitt tilbudt varaplass. De har truet oss med at det at vi stiller en alternativ liste tar de som et tegn på at vi ikke har tillitt til dem, og at dette vil ødelegge det gode samarbeidet vi har hatt i de årene foretaket har eksistert. Vi har blitt latterliggjort. Sentrale tillitsvalgte i Helse Sør-Øst har kallt lista vår for” Bygdelista Rått og Røti” Dette har skremt meg og forundret meg. Som politisk intresert og engasjert person har jeg alltid sett på demokratiske prosesser og engasjement og kamp om plassene som noe positivt.

Det som forundrer meg mest er at de sier at det er lite demokratisk at det blir valg.Hva er mest demokratisk? At 3 representanter for de 3 største organisasjonene sitter på et møterom eller i telefonsamtaler og bestemmer hvem som skal representere 9.000 ansatte? eller at 9.000 ansatte får mulighet til å velge hvem som skal representere dem? Jeg vet hva jeg mener er mest demokratisk.

 

Flotte dager i Harstad….

Har hatt noen fine dager på besøk hos Datteren i Harstad.  Hun har bodd der oppe nå et halvt års tid, så det var sannelig på tide at Mamma tok seg en tur….  Men  nå har vi kost oss sammen i fem flotte dager. Jeg har fått ladet batteriene, slappet av og kost meg masse sammen med Datteren og hennes Sambo.

Ankom Harstad tidlig lørdag morgen med fly.  Kofferten kom og ankomsthallen tømtes, men ingen Datter dukket opp. … Hm burde mor og svigermor snarest finne første fly sørover igjenn mon tro?  Men de to murmeldyrene hadde bare forsovet seg.

Harstad er en flott by som ligger vakkert til mellom majestetiske fjell og en natur som trollbandt meg sist jeg var her for 24 år siden.  Den gang hadde jeg sommerjobb her oppe på røntgenavdelingen. På mange måter en eventyr-reise, selv om jeg savnet venner, kjæreste og familie sørpå.

For en søring og innlandskvinne er det fasinerende med himmel og hav, så det ble noen bilder. Synd bare at det var så glatt, jeg klarte ikke å gå å nyte utsikten samtidig. Eller lete etter flotte fotomotiv. Jeg måtte jo hele tiden studere underlaget for å se hvor jeg satte beina.

Det ble og tid til litt “Harstad by night” fotografering,

Men fem dager går raskt og snart var det på tide å si Hade til Datteren og sende kursen sørover igjenn. Jeg kommer tilbake når isen har smelta og jeg kan virkelig nte å gå rundt i byen og de flotte omgivelsene.

 

FRIIIIII !!!!!!

Etter nok en arbeidsperiode kronet med å arbeide dag og natt, har jeg nå tatt helga.   Ryggen hverker og jeg er sliten og grinete, men en liten lur og humøret bedres betraktelig. Sola skinner ute og vnøen smelter  Det lir mot vår. Er jo 1.mars i dag, og mars er en vårmåned. Dattereen som har burdag i morgen har alltid hevdet at hun er et vårbarn, og at det er vår når hun har bursdag. Så det så. (Ofte til tross for snø og kulde….)

Nå er datteren flytt 140 mil nordover, så i morgen setter jeg meg på flyet og flyr opp til henne. Så skal vi kose oss fem dager til ende. Det skal bli kos. 2 og en halv måned siden sist jeg så henne. Gleder meg.

Jeg har skapt en trend…..

Jeg har aldri sett på meg selv som noen trendsetter.  Jeg er liksom litt på sidelinja av hva som er moderne og in til enhver tid, går mine egne veier, tar mine egne valg og har min egen stil. Det er utrolig mange år siden jeg sluttet å forsøke å passe inn. “Jeg er meg, se opp for etterligninger” sto det på russekortet mitt engang på 80 tallet, og det mottoet passer fremdeles.

I noen og 40 år har jeg snubla meg gjennom livet, bokstavelig talt.  Jeg fallt på fortauet ved synet av kassevis av øl innestengt på flaske utenfor byens S-lag gang på gang i gymnastiden (og litt for den kjekke S-lag gutten som forsøkte å trille inn flaskene.) Jeg snubla over en eskimo på torget i midttimen (En sånn som Diplom is eide) Jeg tryna i en diger søledam – med linfrakk – da jeg skulle  gjøre meg lekker for å få en hybel vi var 20 søkere til (og fikk hybelen) I skejournalen min har fastlegen skrevet at jeg er allergisk mot fortauskanter etter at jeg har forstuet en ankel, knekkt en albu to ganger og tre ganger slått hull i panna etter å hatt nærmøte med forskjellige fortauskanter. Jeg har brukket den andre albuen etter å ha fallt på en asfaltert rullestolsti …..  og slik kunne jeg ha fortsatt.

Nå begynner de store stjernene å ta etter min trend. I går kunne vi alle se i alle medier hvordan Jenifer Lavrence snublet i trappa under Oscar utdelinga. Når trenden er tatt opp av slike store stjerner, og får slik mediedekkning er det klart dette kommer til  å bli en trend.

Lurer på om jeg med min brede erfaring kan starte kurs?

Morning has broken….

 

Fridag, søndag, ikke noe program.  Lade batterier. Slappe av. Nyte livet. Februarsol vil nok skinne fra klar blå himmel, gå tur med hund og fotoapparat og kjenne sola varmer, få de første spede vårfølelsene.  Jo dette skal bli en flott dag. Senkede skuldre, Deilig middag og god stemning i heimen. TV kroken med potetgull til kvelds.

 

Klokka 05.30 vekkes jeg av vekkerklokka til Gamle Gubben Grå. Selv om jeg har fri er det noen som må jobbe.  Jeg gir Gubben et vennlig spark i ryggen og han tusler ut av soverommet og jeg glir langsomt inn i drømmeland igjenn… Heldige meg som kan sove…….

Klokka 05.45 vekkes jeg av telefonen.  Gamle Gubben Grå tar selvsagt den. Ingen grunn til å stå opp..  Men Hallo. Telefon klokka 05.45 en søndag morgen!!!!!  Både Gamle Gubben Grå og jeg har gamle foreldre.  Datteren langt der oppe i nord skulle tidlig på jobb i dag, har det skjedd noe med henne på vei til jobb? Jeg må opp og undersøke.  Det var datteren. Hun hadde frokostvakt på hotellet og trengte gode råd for hurtigtining av røkelaks til frokostbuffeen. Hva er da mer fornuftig enn å ringe pappa kokk? Adrenalinet mitt synker igjenn til normalt nivå, og jeg tusler tilbake til senga.  Deet tar tid å finne tilbake til roen. Hører Gubben som tusler rundt å gjør seg klar til å dra på jobb. Ut og inn av soverommet. Lyder fra badet. Radioen. Dører som åpnes og lukkes… Endelig, en siste tur inn på soverommet og et raskt “Hade..” Bilen starter og det blir stille…..

VOFF VOFF VOFF VOFF  PIIIP KLYNK KLYNK VOFFF UUULL….   Kjøteren har det grusomt. Far gikk og han er helt alene.  Dere må våkne, kos med meg…  Kos med MEEGGG. PIIP klynk, klore litt på soveromsdøra, mor snakker jo til meg, klynk bjefff BJEFF BJEFF  uuuu pistre.  

Jeg forstår tegninga. Litt over 7.00 er det bare å tusle på badet, dusj og masse kosing med hund.  Tåka ligger tett. Men den vil nok lette og det vil nok bli en strålende dag. Men jeg vil vente litt med å dra ut. Vente til været blir topp og sola varmer.  Foresten kommer Pappan min og henter to tennåringsgutter klokka 09.30 for å ta de med på pilketur. Jeg må være til stede å mase på dem, passe på at de står opp og er klare til Bessa kommer. 

Jeg maser på tennåringsguttene, hunden maser på meg. Bare jeg får guttene ut av døra skal jeg gå en ordentlig tur med hunden og så frokost i ro og fred med aviser og alenetid. Klokka passerer 09.00.  Om en snau halvtime drar gutta. Da skal jeg ut og så frokost, aviser og ro….

Ny telefon.  Mamma denne gang.  Pappa føler seg ikke helt bra… Kjenner datter-helsepersonell rollen trer inn. Mine foreldre, og spessielt Pappa klager sjelden eller aldri om å ikke være i form. Så han lurte på om du kanskje kunne kjøre gutta ut til oss.  Skuldrene senkes. Jeg vet at han ikke er så glad i å kjøre i trafikken helt opp til meg. “Du kan få en kopp te sammen med meg..” sier Mamma med tynn stemme.. Vi tilbragte gårsdagen sammen, og hun vet hvilke planer jeg har.

Så da blir det kjapp tur med hunden, kjøre ut til min barndomsdal. Halve formiddagen går med før jeg er hjemme igjenn. og så ut igjjenn å hente gutta i ettermiddag eller bare bli der ute i hele dag og. 

I mogen er det jobb igjenn og starten på en ny turbouke.

FRIDAG

Etter å ha jobba mange og lange dager i det siste, har jeg endelig en fridag. (Eller to og en halv fridag hvis jeg skal være nøyaktig.)  Kjenner skuldrene senker seg og at roen kommer sigende.  

Første økt med vaskefilla er unnagjort, og tekopp og brødskive fortært. Nå skal jeg snart ut å hente Mamma og så skal vi gå å titte litt i byen, gå på cafe og kose oss.  Ingen spessielle ærend. Bare se på livet, snakke litt med kjente og kose oss.

Etterpå skal jeg lage middag til Gamle Gubben Grå og gutta. Kose oss i sofakroken.foran TV n eller sløve med ei bok. Kanskje jeg snart kan få lest ferdig biografien til Valla… Et lite glass vin blir det vel  og, og kanskje en runde familie quiz.

Og i morgen ligger enda en deilig blank fridag forran meg.

LYKKe

>Følte meg plutselig gammel….

Ut fra radioen strømmet en kjent melodi, oh jeg nynnet med der jeg småpuslet på kjøkkenet.  Den hese stemmen til Leonard Cohen smyger seg rundt meg… “I;m jour man…”.

Musikken blir avbrutt og en stemme forteller at i disse dager er det 25 år siden Leonard Cohen ga ut LPen “I;m your man”, og at dennklassikkeren skal være temaet i….

Klassiker,? Det er jo bare gamle plater som betegne klassikere!!!   25 år siden…. Det er jo over en generasjon…  Men jeg kan jo bare lukke øynene, høre den hese stemmen og plutselig er jeg tilbake i en hektisk studenthverdag. Ser for meg en leilighet på Stovner og en kjærest jeg hadde på den tida..  Det kan da umulig være 25 år siden.??

Gamle Gubben Grå kommer inn på kjøkkenet. Med  den gråe luggen som snart er hel hvit, to tennåringsbarn småkrangler i kjellerstua og datteren er for lengst voksen og har flyttet ut av huset..  Det er skjedd me siden studietida, siden Cohen sang for meg og han som var “My man” på den tiden satt åfantaserte om fremtiden på “Dasslokket.”

Jeg føler meg gammel. 

Plutselig må noen jobbe….

Før helga skrev jeg om at jeg stiller liste til valg på ansattes representanter i styret.

En alternativ liste skaper arbeid og hodebry for så mange.. Vanligvis har alt vært såre enkelt. De tre store organisasjonene har stillt en liste, kranglet seg i melom kanskje men til sist blitt enige om hvem som skal sitte i styret og hvem som skal være vara.  Så når disse tre har blitt enige på kammerset har valget vært gjort.

Når vi nå stiller en alternativ liste får alle ansatte mulighet til å være med å bestemme hvem som skal representere dem og deres interesser i styret.  Fra før å være en en-parti-stat har vi nå gått til å være et demokrati i praksis.

Det at det blir to alternative lister betyr mer jobb for så mange. Valgstre må jobbe. De må arrangere et valg for første gang i Vestre Viken sin historie.  Det medfører sikkert en del planlegging og praktisk arbeid og også en viss kostnad for Helseforetaket.

Har også hatt nummer to på lista vår på telefon. Han har regnet ut at vi har  ganske store muligheter for å få inn meg og kanskje han.  Men valget gjør seg ikke selv. Det er hardt arbeid de tre ukene frem mot valget for å gjøre kjent at det er to lister, mobilisere folk til faktisk å stemme og få de til å stemme på oss.

Kandidatene på den andre lista har de samme utfordringene.

Hva er det jeg har stellt i stand nå da??

Ny uke og nye muligheter.

Begynner å kjenne meg slankere og i bedre form. Kanskje det var smart å bytte ut mye av fettet i kostholdet med karbohydrater og proteiner?  Små greb er tatt. Små hverdagsendringer og i dag så jeg endelig solid resultat på vekta.  HURRA!!!

I dag er det regn og minus to grader. Ikke drømmevær, men regn betyr at det går langsomt mot vår.  Det er ikke lenge til vi får slike dager…

Husmorgenet slo ut tillitsvalgtsgenet i dag, og jeg prioriterte hus og hjem forran å bruke fridagen på et allmøte på jobb. (Selv om Nisse-Nils skulle momme på møtet.)

Men tar at engasjementet i ettermiddag på årsmøtet til SOL.    Ha en fin dag alle sammen.