Ut fra radioen strømmet en kjent melodi, oh jeg nynnet med der jeg småpuslet på kjøkkenet. Den hese stemmen til Leonard Cohen smyger seg rundt meg… “I;m jour man…”.
Musikken blir avbrutt og en stemme forteller at i disse dager er det 25 år siden Leonard Cohen ga ut LPen “I;m your man”, og at dennklassikkeren skal være temaet i….
Klassiker,? Det er jo bare gamle plater som betegne klassikere!!! 25 år siden…. Det er jo over en generasjon… Men jeg kan jo bare lukke øynene, høre den hese stemmen og plutselig er jeg tilbake i en hektisk studenthverdag. Ser for meg en leilighet på Stovner og en kjærest jeg hadde på den tida.. Det kan da umulig være 25 år siden.??
Gamle Gubben Grå kommer inn på kjøkkenet. Med den gråe luggen som snart er hel hvit, to tennåringsbarn småkrangler i kjellerstua og datteren er for lengst voksen og har flyttet ut av huset.. Det er skjedd me siden studietida, siden Cohen sang for meg og han som var “My man” på den tiden satt åfantaserte om fremtiden på “Dasslokket.”
Jeg føler meg gammel.
Fantastisk musiker!
He he he ja jeg vet åssen det er. Jeg var på 80 talls konsert i London i fjor med mange av 80 talls stjernene herlig. Men det var før jeg hadde de flotte barna jeg har i dag og de ville jeg ikke vært foruten 😀
Elsker han jeg og. Tror mange av de unge i dag også liker denne flotte mannen med den hese stemmen 🙂
Dessuten så har jeg det på samme viset som du, hvor er alle disse årene blitt av?
Inni meg er jeg fortsatt 20 år og elsker livet 🙂
Ha en fortsatt fin dag, og du….vi er slett ikke gammel 🙂
Desverre kjente jeg meg litt igjen nå. Nyt sangen du og dine barn.:)
Doris.: nei, vi er vel i vår beste alder
Ja barna er jeg glad for, og Gamle Gubben Grå er ikke så verst han heller
abbix: