Regnet bøtter ned. Da jeg brukte fridagen til å gå en lang tur med Kjøteren var vi våte som to druknede katter begge to. Jeg liker egentlig regneværsturer, men hadde ønsket meg litt sol på fridagen min. Det hadde vært så godt å fått unna litt hagearbeid før vi drar på ferie. Kan jo være full vår når vi kommer hjem, og da har vi mer enn nok å ta tak i.
Gamle Gubben Grå har fyrt opp i peisen, og det er bare grått og trist ute. Du hvor deilig det skal bli med sol, varme og noen dager fri. Spennende fototurer i en spennende by. Kanskje små utflukter til spennende steder i nærområdet. God tid sammen hele familien. God mat, deilig vin og late kvelder.
Så skal jeg komme hjem full av energi. Klar til å ta fatt på styresaker, lønnsforhandlinger 1. Mai taler og alle andre utfordringer.
Dette spørsmålet er fritt etter Pelle Sandstrak, en fantastisk foredragsholder som jeg hørte på Helse og omsorgskonferansen på fredag. Sandstrak har Tourette, og han snakket om det å skille seg ut, om møte med profesjonelle og ikke fullt så profesjonelle, men mere menneskelige hjelpere. Foredraget gjorde utrolig inntrykk, og var ett av de som har gitt meg mest å reflektere over på svært, svært lenge.
Eller skulle jeg heller spørre; Hva er et uvanlig menneske?
I våre perfekte liv skal alle mennesker være perfekte og passe inn i det samme mønsteret, den samme rammen som alle andre. En hver anderledeshet, et hvert avvik må diagnostiseres, få et stempel og helst en behandling som gjør dem normale, vanlige lik oss andre. Man må ikke skille seg ut fra flokken.
Sauer er ålreite dyr, men hvor hadde verden vært i dag hvis alle tenkte likt, ingen vågde å tenke annerledes, handle annerledes, eller være annerledes? Utvikling fordrer at noen går først og peker ut retningen.
Jeg tror verden hadde vært et kjedeligere sted hvis alle var like. Vi trenger de som er litt annerledes for å få perspektiv på livene våre. Kanskje se ting fra en annen vinkel. Ikke alle avvik fra det noen har bestemt at skal være normalt skal behandles: Alle mennesker bør få lov til å være seg selv, så lenge de ikke skader andre. Får man ticks, har mindre behov for sosial samhandling, har mer uro i kroppen eller er annerledes på annen måte, er man like mye verdt som menneske for det, og må behandles med den samme respekt som alle andre mennesker.
“Gni det inn ” sa de andre på jobben da jeg for tiende gang tilfeldig nevnte at jeg snart hadde ferie. Men de understrekte raskt at de unte meg det. Snille kollegaer som jeg har.(Eller kanskje de bare er glade for å bli kvitt meg en ukes tid?) Da jeg så tilfeldig nevnte at jeg hadde 50 feriedager igjen dette året når jeg var ferdig med påskeferien, var det heller ikke misunnelse å spore. De husket vel at jeg tilbragte fjorårets ferie på sykehus og rehabilitering, og hinket rundt på krykker hele høsten.
Men da jeg sa at jeg ikke dukket opp på denne jobben igjen før på fredag, og at jeg hadde to hele dager fri fra i kveld av, var det misunnelse å spore. FRI111 Det skal bli så utrolig godt. – og om 5 dager er det ferie.
…og jeg har fremdeles klart å holde meg på beina….
Litt engstelse i heimen på at jeg skal falle å knekke ett eller annet og ødelegge ferien slik jeg gjorde i fjor. Men vi krysser fingrene og håper det går bra noen dager til.
Denne søndagen gikk jeg i hvit “pysjamas” på jobben. Neste søndag skal jeg rusle rundt her i sid kjole og små-sko og nyte livet. De rike og berømte, også meg, Gamle Gubben Grå og ungene. Det er sprøtt, det er uvirkelig. Det er fantastisk spennende og jeg gleder meg så.
Å glede seg til en reise, er en del av reisen.
Bildet er lånt fra Google, men snart skal jeg ha mine egne bilder fra denne litt myteomspunne byen
Det går litt i ett for tida. Mandag var det styremøte på dagen, og så rett på kveldsvakt. Tirsdag var det kveldsvakt. Onsdag hadde jeg merkelig nokk fri. Torsdag var kontor- og møtedag, og da ble det 13 timer på jobb. (Men nå er jeg noenlunde ajour med kontorarbeid) I går var det Helse og omsorgskonferanse på formiddagen og kveldsvakt etterpå, så det var hardt å krabbe ut av senga klokka 08.00 i dag….
Men skal man få noe ut av dagen gjelder det å komme seg opp om morgenen. Fikk opp guttene og litt før halv ti satt vi i bilen. Dro ut til Mamma og Pappa hvor guttene skulle hjelpe Pappa med noe trefelling, og jeg og Mamma skulle vaske kåken deres. Koselig å hjelpe Mamma, og småprate litt mens vi jobber. Tid til formiddagsmat ble det og. Så etter 6 timers innsats var huset rent og pent og jeg og guttene bega oss hjemover.
Hentet Datteren. Handlet litt med henne og Yngste Sønn før vi kjørte Datteren på jobb. Hjem. Der var Store Sønn i gang med middagen. Hjemmebakte hamburgerbrød sto til heving, den gode gamle kjøttkverna var fastmontert på kjøkkenbenken. Snart skulle det bli hjemmelagde hamburgere. Flinke Store Sønn. Hann ble så begeistret for kjøttkverna at han spurte Gamle Gubben Grå om å få den med seg når han en gang flyttet for seg selv. og kverning av kjøttdeig på gamle måten (hånddreven kjøttkvern) var en oppgave han likte. Det blir nok ikke lenge før vi får smake flere hjemmelagde hamburgere.
Siden alt i heimen var under kontroll, det ikke fristet med mere vaskebøtte og både ben og rygg verket, kastet jeg klærne til vask, tok en laaang dusj, på med pysjamas, en kopp kaffe latte machiato med karamell,, lørdagsutgaven av Aftenposten, pelspledd og rett ut på sofaen. DEILIG: Etter en deilig hjemmelaget hamburger ble det mere strekk på sofaen og en ørliten to-timers lur.
Nå er det litt kvalitetstid med PC n før jeg snart kryper til køys . Var dum nok til å si ja til en ekstra dagvakt i morgen. Gamle Gubben Grå ser på fransk film nede i kjellerstua. Det er hans forberedelser til ferien. Greit for meg. Jeg kan ikke et ord fransk, og må nok gjøre meg forstått med tegnspråk…
Før den tid må, jeg få godkjent påsketurnusen, skrevet påskekrim, planlagt tarifkonferanse, vasket huset til Mamma, sendt ut innkalling til årsmøte, deltatt i et annet årsmøte – og en helse og omsorgskonferanse, Arbeidet to dagvakter, en aftenvakt og en midtvakt, deltatt på ett møte innen IA og et lunchmøte med en tilllitsvalgtskollega, vasket klærne jeg skal ha med meg, pakket kofferter og vasket huset.
Jeg bør å ha skrevet en kronikk, en 1.mai tale og et interpellasjon + et innlegg til kommunestyret. gått noen lange turer med Kjøteren, ryddet kjøleskapet og tatt med meg naturvernforbundet på en liten befaring
Jeg skulle ønske jeg også fikk tid til en kaffe-avtale med ei god venninne, kvalitetstid med Gubben og guttene….. og kanskje litt søvn?
10 dager til jeg Gamle Gubben Grå, to tennåringssønner og Datteren pakker koffertene og begir oss avgårde til Cannes.11 dager til jeg skal kjenne litt mer sol og varme, kose meg med familien og lade batteriene.
10 dager til jeg kan skru av mobilen, la jobb være jobb og bare slappe av.Dra langt bort til et sted hvor ingen kan forvente at jeg skal ta de ledige vaktene som måtte dukke opp,Hvor ingen forventer at jeg skal arbeide kveldsvakt selv om jeg har tilbragt hele formiddagen og langt ut på ettermiddagen på styremøte for den samme arbeidsgiveren, eller dra rett fra Gardemoen etter 4 døgns tariffkonferanse og på nattevakt.
10 dager til jeg kan tømme hodet for planlegging av årsmøte, lønnsoppgjør og praktisering av ammefri for turnusarbeidere.11 dager til akuttilbudet på Kongsberg, nytt sykehus på Brakerøya og bærekraftrapport skalslutte å virre rundt i hodet mitt.
10 dager til det er en helt blank uke i kallenderen uten en eneste avtale. En hel uke jeg kan fylle med det jeg måtte ønske.
10 dager til jeg kan sette meg ned med en bok uten å tenke at jeg heller burde lest sakspapirer, gått en lang tur med hunden eller vasket gulvene hos min gamle mor.
10 dager til jeg kan skjenke meg et glass vin uten å først tenke nøye gjennom om det er noen barn som skal kjøres, hentes, bringes eller noen ærend jeg muligens trenger bilen til resten av dagen.
Sov lenge i dag. Kroppen er fremdeles sliten, energinivået er lavt og det var godt å ligge langt under dyna. Tar man hensyn til at vi nå har sommerrtid, sov jeg faktisk til “langt på dag”: Først klokka 11.30 sto jeg opp.
Sto i dusjen og hørte på preknen i radio.gudstjenesten. Vi har slik fancy steamdusj med radio. Jeg elsker den. Men altså tilbake til radio.gudstjenesten. Først filosoferte jeg litt over hvor vidt det var gudsbespottende – blasfemisk å høre gudstjenesten i dusjen. Altså splitter naken. Men jeg kom til at vi vel alle er født nakne for Gud, så det måtte være innafor. Preknen handlet om alle som vil hakristne til å falle fra troen. Ett av utsagnene presten sa var “Det er ingen ting som beviser at Gud ikke finnes.” Det syns jeg var et godt argument, og jeg skal huske det neste gang jeg tar en religiøs diskusjon med han som her om dagen sa “Hvordan kan du tro på Gud, du som er så klok.” (Han var virkelig fornøyd med det utsagnet,, ) Resten av preknen handlet om onde ånder og nærmest djevelutdrivelse, og jeg skjønnte at det var på tide å skru av radioen og få på meg joggebuksa. (Djevelutdrivelse og onde ånder er jeg for kloktil å tro på..)
Så ringte jeg Datteren og lurte på om hun hadde lyst til å være med å lufte hunden. Det ville hun. Vi dro til Aklangen og gikk en tur innover mot Skjærsjøen. Kjøteren fikk løpe fritt. Da vi kom tilbake til bilen satte vi oss ved en bålplass. Så på Kjøteren som badet, kastet pinner bortover lyngen og koste oss i det flotte vårværet både tobente og firbente.
Kjørte datteren på jobb. Dro hjem og røsket liv i Gamle Gubben Grå som sov på sofaen etter endt arbeidsdag. Spurte om han ville ha årets første utepils, en røyk og lese søndagens aviser. Det var selvsagt ikke nei i hans munn, og vi fikk litt kosetid på terassen.
Nå steker Store Sønn pannekaker til middag. og jeg forsøker å finne energi til å gi meg i kast med 500 sider med styrepapirer som skal være gjennomgått før det gryr av dag.
Her om dagen var det kommunestyremøte i vår kjære kommune. En av SOL sine representanter haddemeldt forfall, og jeg ble derfor inkallt som vara. Jeg finner det som alltid veldig interesant, og må klare å skaffe meg fast plass ved neste valg. (Så nå vet dere hvem dere må stemme på.. …)
Det var mange saker som skulle opp. Mange gode og noen mindre gode innlegg, Stort engasjement og noen gruppemøter. Så møtet ble langt og lengre enn langt.
Den viktigste saken denne kvelden var om kommunen skulle selge deler av sine aksjer i kraftverket til en intresent aktør. Ja, arbeiderparti veteranen Larsen sa sågar at det var den viktigste saken i hans tid i kommunestyret. Det var redgjørelser, inlegg og replikker slik seg hør og bør i en så viktig sak. Klokka hadde passert 23.00, og kvelden begynnte så smått å gå over i natt. Mange av representantene pleier muligens vanligvis å ha gått til sengs for lengst på denne tiden av døgnet. Endeelig ble strek satt og man kunne gå til votering.
De som er enig i Rådmannens forslag forholder seg i ro. De som er uenig viser det ved stemmetegn. Det stemmes. ” lyder ordførerens myndige røst. Det stemmes. Stemmer blir tellt, og flertallet stemte for Rådmannens forslag – altså forholdt seg i ro.
For meg blir spørsmålet; kan vi være sikre på at de “som forholdt seg i ro” faktisk stemte for Rådmannens forslag, og ikke bare rett og slett hadde sovna?
