kjerringtanker Det trengs et stort plaster for å dekke munnen på en gal kjerring. Danske ordtak

Tror man at man er bedre enn andre fordi man følger drømmene sine?
Tror man at man er bedre enn andre fordi man våger?
Tror man at man er bedre enn andre fordi man kanskje skiller seg ut fra mengden ved å være engasjert ?

Spørsmålene over er hentet fra et innlegg på bloggen til Heidi Rosander. Jeg har reflektert litt over de spørsmålene, også før bloggen havnet over meg på bloggtoppen. Det er et godt innlegg, velegnet for refleksjon.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Om man blir oppfattet som om man tror man er bedre enn andre er i mine øyne mer avhengig av hvordan man fremstår enn hva man gjør.

Å følge drømmen sin kan være så mangt. Alt fra å selge alt en eier å reise jorden rundt til å kjøpe et lite småbruk i hjembygda og dyrke sine egne grønnsaker, eller kanskje å bli lærer eller sykepleier. Vi mennesker er forskjellige og har ganske så forskjellige drømmer.

Hvis man ved en hver anledning fremhever seg selv og at man følger drømmen sin kan man oppleves som pralende i mine øyne. Pralende mennesker fremstår ofte som om de tror at de er bedre enn andre. Spesielt hvis det samtidig virker som om den som følger drømmen sin, hva nå den drømmen måtte være, ser ned på de som kun snakker om drømmene sine uten å helt våge spranget.

Du har og de som er opptatt av at man skal ha de “riktige” drømmene. Drømmer som ligner litt på de drømmene de selv har. Hvis man drømmer om å drive en stor og suksessfull bedrift kan det virke som litt lite og stusselig at en annen drømmer om å dyrke sine egne tomater. Ikke for salg eller noe. Kun for å ha til eget hushold gjennom noen sommermåneder.
Du må tenke stort får en høre. Ikke nøy deg med 4 tomatplanter på terrassen, kjøp tre drivhus og få deg plass på torget. Da gjerne etterfulgt litt selv-fornøyd: Det hadde jeg gjort. 

På samme måten er det med de som våger.
Spørsmålet her er jo hva man våger. Jeg tror for eksempel at om jeg hadde våget å sette utfor Holmenkollbakken en kald vinterdag hadde ikke folk tenkt at jeg gjorde det fordi jeg trodde jeg var bedre enn andre, men at jeg gjorde det fordi jeg var blitt sprøyte gal.

Å våge handler om så mye.
Det kan handle om å reise seg og holde en tale i en konfirmasjon,  om å tørre dra på ferie alene eller å stille som kandidat til kommunestyre.

Jeg mener at for å fremstå som om du tror du er bedre enn andre så kommer det av om du hele tiden fremhever deg selv som om du er bedre eller viktigere enn andre. 
Den som intet våger intet vinner, og jeg er en slik som både våger og vinner….
Slike uttalelser kan muligens, litt avhengig av setting og tonefall, fremkalle litt hevede øyenbryn og brekningsfornemmelse hos meg.

De gangene derimot hvor noen kommer til meg og forteller med et litt stolt ansiktsuttrykk at de har våget å stå opp for seg selv eller andre for første gang ja så blir jeg utrolig glad og stolt på deres vegne. Stort sett heier jeg på folk som våger.

Jeg er muligens inhabil i spørsmålet om man tror man er bedre enn andre hvis man er et engasjert menneske. Jeg er jo et engasjert menneske selv.
Om det gjør meg til et bedre menneske i egne øyne? Overhode ikke. Og det sier jeg med hånden på hjertet og kors på halsen. De fleste jeg omgås på privaten fra Barndomsvenninna til Gamle Gubben Grå har ikke det samme engasjementet som meg. De har andre ting som er viktig for dem, og prioriterer å bruke tiden sin på det. Ikke alle kan eller skal stå på barrikadene.

Noen tror nok at jeg innimellom er litt høy på meg selv. Høsten 2020, for eksempel da lokalavisa laget en Hjemme hos meg reportasje her i Drømmehuset og fremhevet det at jeg var blogger samtidig som de skrev om at jeg var nominert som nummer to på stortingslista til Rødt i Buskerud.
Jeg fikk noen tilbakemeldinger om at jeg muligens hadde mistet bakkekontakten da.
Jeg tenker og at når jeg oppfattet en del slike tilbakemeldinger så er det bare toppen av isfjellet av hva folk sa bak ryggen min.

Janteloven lever nok i beste velgående hos mange, både på Sørlandet slik Heidi skriver og på Ringerike. Jeg tror den beste måten å få bukt med den på er å ikke være så veldig opptatt av hva andre måtte mene og tro om en.

Jeg fant ut en gang i ungdommen at jeg brukte mye tid på å tenke på hva folk jeg egentlig ikke hadde så mye til overs for måtte tenke og mene om meg.
Som mobbeoffer gjennom store deler av skoletiden ble jeg opptatt av å ikke skille meg ut. Ikke gjøre noe som fikk de andres oppmerksomhet til å bli rettet mot meg.  Selvsagt til lite nytte. Kjedet de seg fant de meg, og da var det ikke måte på hva de hadde å utsette på meg. Jeg var tynn, jeg var skoleflink, jeg var dårlig i sport, jeg var teit, jeg var stygg, jeg hadde feil skolesekk, feil jakke feil sko, feil… Ja hele meg var en stor feilvare i deres øyne.

Da jeg etter videregående fikk litt avstand til disse menneskene kom jeg til at det var helt teit at jeg hadde latt slike mennesker definere hvem og hva jeg var. For jeg var jo egentlig ikke interessert i hva de måtte mene om meg. Jeg hadde bare hatt et ønske om å få være i fred.

Det å ikke bry seg om hva folk jeg ikke bryr meg om måtte mene om meg skjedde ikke som et trylleslag over natta. Det skjedde gradvis, og det hjalp godt at jeg i en del år i den tiden ikke bodde her på Ringerike men på Kongsberg og i Oslo hvor ingen visste for et “håpløst menneske” jeg var. Lettere å bli trygg på egen identitet da.

Fremdeles kan jeg føle ubehag når jeg føler at folk snakker om meg bak ryggen min. Jeg er jo aktiv politiker og et kjent ansikt for mange her på Ringerike. Ansiktet mitt figurerer i avisa både titt og ofte.
De positive tilbakemeldingene som jeg får mange av veier opp for de jeg føler at hvisker bak ryggen min. Negative tilbakemeldinger på politikken jeg står for, meninger jeg har takler jeg bra.
De få som kommer med negative karakteristikk om meg som person direkte til meg, og ja de finnes, klarer jeg å heve meg relativt godt over.
Hvis du synes det er innafor å gå bort til ei kjerring i femtiåra som er på Kiwi for å kjøpe melk og brød og fortelle henne at hun er helt fjern og i tillegg både tykk og stygg… Ja da sier det vel mer om den personen som oppfører seg slik enn om den feite kjerringa?

Jeg fikk det mye bedre når jeg klarte å bli trygg på hvem jeg er, trygg nok til å leve det livet jeg ønsker, ha de meningene jeg har, gå kledd i de klærne jeg ønsker og ha de interessene jeg har.
På russekortet mitt sto det Bare jeg er meg, se opp for etterligninger. Det mottoet har jeg noe ubevisst forsøkt å leve opp til. Jeg er muligens en original, men bedre det enn å være en kopi av noen andre. Det tror jeg og gjør at jeg blir respektert av mange. Jeg er tro mot den jeg er.

Nå virker det kanskje som om jeg mener at jeg er bedre enn andre. Det gjør jeg ikke. Andre får være slik de vil. Jeg tror vi overvinner janteloven best ved å heve oss over den. Ikke være så opptatt av å hva andre måtte mene om oss. Da mister janteloven sin kraft.

Dagen går mot kveld, og jeg kjenner at det er godt. Når jeg først detter ned ved tastatur og PC i det det begynner å bli mørkt utenfor vinduene i Drømmehuset vet jeg at jeg har brukt dagen godt.

Jeg har gått tre turer med hundene. To her oppe i Hundremeterskogen og en litt lenger.  Vi kom inn fra den litt lengre turen for under en halvtime siden. Så nå regner jeg med at de er godt fornøyde og ikke skal ut mer i kveld. Det er greit, for jeg har heller ingen planer om å bevege meg så mye mer.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Mellom turene med hundene har jeg deltatt på et møte på teams.  Vi driver og finner ut hvem som skal stå på lista til Rødt Buskerud ved stortingsvalget neste år.

Så bar det ut til min barndoms dal. Jeg skulle gjøre noen ærend for Høvdingen.
Da hører det med å ta seg tid til en kaffekopp og litt skravling.
Lånte med meg ei bok om Hønefoss sin historie fra 1814 til 1914. Den ble utgitt i 1915, men trykket opp på nytt i 2011.

Jeg mener den som skal være med og styre byen og kommunen bør kjenne litt til byens historie.  Da tror jeg jeg kan lære mye av denne boken.
Det første jeg har tenkt å lese meg litt mer opp på er Hattemakerkrigen.  Jeg tror det er greit å kjenne litt til den historien nå som Fremskrittspartiet har blitt kommunens største parti. Jeg tror både Hattemakeren og kammeratene hans fort ville ha noe å si om det hvis de hadde levd i dag.

Siden jeg var på de kanter benyttet jeg meg av muligheten for å gå på litt “slang” igjen. Siste rest av epler jeg hadde hjemme gikk med i rognebærgeleen jeg lagde på fredag.
Så da ble det med både epler og plommer hjem. Plommekake står på programmet. Jeg orker ikke begynne å bake nå, men i morgen er atter en dag. Hvis jeg da holder meg mer hjemme og ikke farter så mye rundt er det håp om at det både kan bli plommekake og mer til av hjemmelagde godsaker.  Nå er i det minste alle ingrediensene i hus.

Jeg vet ikke om det er mer komisk enn tragisk, men for femte dag på rad skal jeg sitte her og reflektere over en ukemey. Fattig trøst at det er en ny ukemeny. Sei i høstsaus og ørret i purresaus. Kan jeg si at det ikke er så veldig inspirerende uten at verken seien eller ørreten føler seg krenka?

I går da jeg klaget over at jeg måtte skrive om ukemeny for fjerde dag på rad fikk jeg et råd fra en leser om at jeg jo bare kunne ta for meg bloggen under meg på lista når slikt skjedde.
Hva tror dere bloggeren under meg har skrevet om i sitt siste innlegg? Ja, akkurat. Der ligger den bloggen og det innlegget som jeg har kommentert de siste tre dagene.
Jeg gir opp og håper på bedre lykke med plasseringen på morgendagens toppliste.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Noen ganger kan jeg være litt nerdete. Jeg vet. Så når jeg skrev innlegget Bare noen tanker…sjekka jeg opp samtlige statsråd vi hadde hatt i Norge siden 1814 for å se om noen var født på Ringerike. (Noe skal en jo drive med en søndagskveld.) Da kom jeg over litt interessant historie. Det har ikke noe med Ringerike å gjøre, men med jernbane. Historien om Nidareidulykken.

18. september 1921 var Dovrebanen hatt sin høytidelige åpning med pomp og prakt. Som seg hør og bør var mye fint folk og prominente gjester samlet i Trondheim i den anledning.
Når kvelden gled mot natt skulle mange av de prominente gjester reise tilbake til hovedstaden med et ekstratog.
Dette toget besto av to lokomotiv, én godsvogn, seks sovevogner og en konduktørvogn bakerst. Blant passasjerene var statsminister Otto Blehr, utenriksminister og Johan Ludwig Mowinckel.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Klokka 23.57 natt til 19. september kommer dagtoget fra Støren inn ot Trondheim. Det passerte Marienborg kryssingsspor, som ligger i nærheten av der Marienborg stasjon like ved St. Olav sykehus ligger i dag, uten å stoppe. Og kolliderer så med det store ekstratoget med prominente gjester som var på vei sørover ved Nidareid ved Ila, lengst vest i dagens Trondheim.

Seks personer omkom i ulykken. Telegrafdirektør Thomas Thomassen Heftye, arkitekt Erik Glosimodt som var Dovrebanen egen arkitekt, overingeniør for Dovrebanen Hans Gudbrand Hammer, direktør for Norges geografiske oppmåling, oberst Nils Johannes Sejersted, kaptein Thoralf Bjørnstad og major Nicolay C. Ræder.
12 ble skadet.

Tenk deg oppstandelsen og skandalen! Offisiell åpning av jernbanestrekningen, og så kommer toget med både statsminister og utenriksminister i en ulykke hvor seks av de prominente gjestene og samfunnstoppene på den tiden dør.

En rekke uheldige omstendigheter og misforståelser som inntraff samtidig var årsak til ulykken.
Etter ulykken ble det gjort forbedringer i jernbanens sikkerhetsreglement og rutiner.
Fire ansatte i jernbanen ble satt under tiltale, men i hovedsak frikjent.

De omkomnes etterlatte ble av Stortinget tilkjent en årlig tilleggspensjon fra statskassen på kr. 3000,- Noe som vil tilsvare 75.762,- kr i dag.

Mulig noen lokale lesere blir provosert av at jeg av alle deler et bilde av jernbane. Men slapp av, jeg har egentlig ikke tenkt å skrive om Ringeriksbanen. Vi fikk nok voksen-kjeft på torget i går for å ha fremmet et alternativt trasse-forslag.

Litt rart i grunn. En rykende fersk undersøkelse fra lokalavisa viser at kun 30% av befolkningen her oppe tror at Ringeriksbanen blir bygget i uoverskuelig fremtid, like vel blir de forbanna hvis noen stiller spørsmål om man har valgt rett trasse for en jernbane de ikke tror kommer.
Det er en logisk brist ett eller annet sted der.

Personlig tror jeg ikke banen kommer før vi får en samferdselsminister som er fra området. Jeg mener Oppseth klarte å få hele ti tuneller til hjemfylket sitt. Da er Lærdalstunnellen, den gang verdens lengste veitunnel medregnet.

Dagens samferdselsminister, Jon-Ivar Nygård prøver på noe av det samme. For å sikre seg stortingsplass også neste periode prioriterer han dobbeltspor til hjembyen Fredrikstad foran Ringeriksbanen.

Jeg har ingen planer om å kjempe om en plass på stortinget ved neste års valg. Jeg sitter i nominasjonskomiteen for Rødt Buskerud, og tro meg det er mange flinke Rødt folk både fra Ringerike og resten av Buskerud som ville klare rollen som stortingspolitiker langt bedre enn denne kjerringa her.
Ikke er jeg noen opplagt kandidat som samferdselsminister hvis Rødt skulle havne i regjering heller. Det er liksom ikke i samferdselspolitikken jeg har min styrke.

Jeg tror i grunn aldri vi har hatt en eneste minister fra Ringerike.

Otto Vincent Lange som var minister i flere perioder og departement på 1850-1860 tallet var riktignok født på Jevnaker, som jo er nabokommunen, men han var innvalgt på stortinget for Arendal og Grimstad, så jeg tror han tidlig forlot Jevnaker og Hadeland.
Rigmor Aasrud som var arbeidsminister i 2009 og fornyings-, administrasjons- og kirkeminister fra 2009 til 2013 er født på Jevnaker. Men det er fremdeles nabokommunen.
Gunnar Bråthen var fra den andre nabokommunen, Hole. Han var statsråd for løns- og prisdepartementet fra 1955-1959.
Noen statsråd eller minister fra Ringerike har vi aldri hatt.
Kanskje på tide å gjøre noe med?

Skal jeg være tro mot mitt eget konsept så skal jeg i dag for fjerde dag på rad sitte her med tekopp og tastatur og skrive om en ukemeny. Og som ikke det er nok, så skal jeg for tredje dag på rad sitte og lire av meg noen mer eller mindre fornuftig om det samme ukemeyinnlegget. Det er en grense for hva selv jeg kan mene om kålruletter og gresskar-taco.
Et blikk på min private statistikk tilsier at det heller ikke er mat leserne ønsker fra meg, for sidevisningstallene mine har gått en vei, og det er ikke oppover.

Nei, jeg gir ikke blogg.no, matbloggere eller fb skylda når tallene for antall sidevisninger er synkende for denne kjerring-bloggen. Jeg tror det ene og alene skyldes at kjerringa leverer et for dårlig produkt. Selvsagt og at blogg som form er nede i en liten bølgedal, men det er det nok oss som blogger som må klare å snu. Det tror jeg vi gjør best ved å legge oss i selen og legge en liten innsats i det vi publiserer.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Det burde være et tankekors for flere enn meg at den bloggen som ligger der på topp er en blogg som ikke har publisert noe nytt på over en måned, og som heller ikke har noen intensjon om å gjøre det.

Jeg har nødvendigvis ikke som mål og trone øverst på bloggtoppen, selv om det hadde vært gøy å oppleve det for en dag eller to. (Og helst før Allan) Det viktigste for meg er at noen leser det jeg skriver.

Jeg tror ikke nødvendigvis at det er hva man skriver om som bestemmer om man får lesere eller ikke. For meg har det ikke vært noen suksess å skrive om mat, Tom derimot behøver ikke poste et eneste innlegg den siste måneden likevel er hans matblogg på topp.
Jeg tror det er hvordan du utformer teksten, bildene du bruker og at du er ekte. 

Høres kanskje rart ut at jeg skriver at man bør være ekte på blogg. Men det tror jeg faktisk har vært viktig for konseptet helt siden tidenes blogg-morgen. Man må gi litt av seg selv. Behøver slett ikke være privat eller utlevere mer enn det man føler naturlig. Men man bør skrive om noe man virkelig er opptatt av.
Om det er turer i skogen, kaker man baker, samfunnsspørsmål eller strikking er uvesentlig men formidlingslysten bør skinne gjennom. Man bør få inntrykk av at dette er noe som bloggeren virkelig har lyst til å formidle. Om det så bare er at vedkommende har vannet blomsterpottene sine.

Hvorfor jeg skriver dette akkurat i dag? Tja, det er de tankene som rører seg i kjerring-hue her jeg sitter med tekoppen.  Om jeg nå gjør som jeg prediker? Nja, dette er vel kanskje ikke et innlegg som bringer meg til himmels. Kanskje burde jeg holdt meg unna tastaturet til jeg virkelig hadde ånden over meg, men jeg liker nå å starte dagen med å sitte å reflektere over noe med tekopp og tastatur.
Fårikål og fylte pannekaker hadde jeg svært lite mer å reflektere over.

I dag har alt som kan krype og gå av lag, foreninger, politiske partier, interesseorganisasjoner og noen bedrifter vært med på Ringeriksdagen. Torget og gågatene var fulle av stands, det er hornmusikk og underholdning fra scenen og et herlig folkeliv. Ja til og med været var på vår side. Nydelig høstvær, selv om en del av oss måttet skrape is av bilvinduene i morges.

Jeg har kost meg på stand i mange timer. Fått litt kritikk for utspillet vårt om Ringeriksbanen, blitt skjelt ut som Putin-sympatisør og blitt gratulert med fine tall på den lokale meningsmålingen som ble publisert i går kveld. Jeg har snakket med folk som har gitt meg gode innspill når det gjelder eldreomsorgen i kommunen, snakket politikk på innpust og utpust, delt ut flyveblader og samlet underskrifter mot EØS-avtalen.
En dag på stand inneholder så mangt, og jeg har virkelig kost meg og hatt det gøy.
Noen ganger kanskje litt utrolig teit og barnslig moro. Som å pynte den fine, blåe jakka til ordføreren med litt rødt.
En får ikke mer moro enn en lager selv.

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Det var utrolig mange stand på torget. Jeg var litt rundt og tittet, men har ikke fått med meg mer enn en brøkdel. Bilder av folkelivet har jeg heller ikke tatt stort av. Det var liksom ikke derfor jeg var på torget i dag. Med en bunke flyveblader i hånda blir det dårlig med fotografering.

Men denne blide dama måtte jeg ta et bilde av. Hun har piggtråd rundt hodet, en sag i skuldra, en dolk i låret, en del småskader til rundt omkring på kroppen – og et viktig budskap:

Jeg synes hun fikk frem budskapet sitt på en god måte.

Som dere skjønner er det et stort spenn på standsene på Ringeriksdagen. Jeg tror alle vil finne noe av interesse. Vaffel-lukta sprer seg sikkert flere kvartaler, ja hvis du da ikke heller vil spise pølser fra Leiv Vidar som hadde stand og bød på smaksprøver, eller besøke voksenopplæringa for flyktninger som serverte ukrainske retter.

Ja, jeg bør kanskje og nevne at dette ikke er en dag med salgsboder, men mer for at organisasjoner og andre skal få vise frem hva de driver med – og at de eksisterer.
Tror mange barn og ungdom tar en runde på diverse stand og supplerer lørdagsgodtet med alt fra gratis karameller hos SV, kjærligheter hos LO og epler fra Montessori-skolen, som var noen av godsakene jeg fikk med meg at ble delt ut. Vi hadde lite med godteri, men hadde gratis tannbørster til utdeling. Det var for å få fokus på at vi mener tennene er en del av kroppen og at tannbehandling burde være gratis, akkurat som behandling av resten av kroppen. At man kun betaler en egenandel opp til man eventuelt får frikort.

Klokka 15 er Ringeriksdagen slutt. Stands rives og vi stappet våre saker i en halvgammel Kia en av medlemmene eier.
INP (Industri og næringspartiet) stappet sine saker inn i en kabriolet i partiets farger og med logo på førerdøra. Forskjells-Norge.
Jeg skriver ikke dette fordi jeg er misunnelig, men fordi jeg bare tenker det er greit å påpeke at det er forskjell på hva forskjellige partier velger å bruke partikassa på.

Det har vært en fin dag, men 5 timer på stand på torget tar på en sliten kropp. I kveld har jeg ikke gjort stort annet enn restitusjon. Jeg kjenner at den siste uka har vært litt vel aktiv – men du hvor gøy jeg har hatt det.

For tredje dag på rad sitter jeg her med tekopp og tastatur og skal kommentere et innlegg om en ukemeny. Til alt overmål skal jeg kommentere samme innlegget som jeg kommenterte i går. Det med alt mulig annet enn potet til norsk tradisjonskost.

For ikke å komme med de samme kommentarene som i går skal jeg ta for meg en rett i denne ukemenyen til Spis og spar.  Nemlig ideen om å servere kålruletter sammen med blomkål og brokkoli. Altså kokte kålblad, blomkål og brokkoli som hovedbestanden i en og samme rett.  Er man ikke da engstelig for en del flatulens?

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Typisk mat som forårsaker luft i magen og utslipp av luft er kål, blomkål, rosenkål, brokkoli, tørket frukt og bønner.

Jeg er usikker på hvor smart det er å fore familien med hele tre råvarer som forårsaker luft i magen og utslipp av luft, eller det vi på godt norsk kaller promping.

Selvsagt smart hvis en har planer om å starte sitt eget gasskraftverk, og det kan være smart nå som strømmen er  så dyr. Men hvis det er ungdommer i huset vet jeg ikke om det har ønsket virkning. Slik jeg kjenner den aldersgruppen vil de heller dø av forstoppelse enn å slippe en fis.  

Lokalavisa ringte meg  dag. De hadde en glad-nyhet de ville at jeg skulle kommentere.  De hadde nylig hatt en lokal meningsmåling og Rødt gikk frem fra 4,1 prosentpoeng ved valget i fjor til 6,6 prosentpoeng nå.
Hva sier man til slikt? Annet enn Wow, så bra!!! Og ja, jeg ble virkelig glad. Det tyder på at vi gjør noe riktig. At politikken vår er synlig, og at vi når frem til velgerne med hva vi mener.

Når artikkelen kom på trykk, og jeg virkelig kunne sette meg ned og granske tallene og trekke konklusjoner ble jeg om mulig enda gladere.
I kommunestyret i dag er vi det 7. største partiet. På denne meningsmålingen er vi det 4. største partiet, og har passert både SP, INP og SV. Det gleder.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Så i dag tar jeg litt Rødt i glasset, og gleder meg til stand på Ringeriksdagen i morgen.

(Bruker ikke så mye energi på å reflektere over at Frp på denne meningsmålingen er kommunens største parti. Man skal være mer opptatt av egne resultat enn alle andres har jeg hørt.)

Himmelen er blå, og sola varmer. Jeg har vært ute og gått tur med hundene I nydelig høstvær. Det ble en tur på over 4 km. Tror både hundene og jeg er fornøyd med det.

Tar en liten strekk på sofaen mens oppvaskmaskinen durer fornøyd. I den står blant annet syltetøyglass som får en liten vask før de etterhvert skal fylles med rognebærgele. Jeg kokte frosne rognebær og epler til saft i går, det har stått og rent godt av seg gjennom natta. Så fort jeg er klar med rene og varme glass skal jeg fortsette gele-kokingen.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Men først en liten strekk. Ryggen og beinet trenger det før jeg blir stående ved kjøkkenbenken og lage gele en stund.