Det er selvsagt fint å se navnet til bloggen øverst på topplista. Det er jo dette jeg har drømt om og arbeidet mot i 7 år. Men jeg føler ikke på noen glede. Jeg forstår jo at det er innlegget Livet skjer. som førte til at bloggen min havnet der. Den muligheten var jeg klar over da jeg trykte på publiser, og var en medvirkende grunn til at jeg nølte en god stund før innlegget ble publisert.
Jeg følte et behov for å fortelle blogg-blokka og leserne hva som hadde skjedd. Det var vanskelig å blogge om alt mulig annet, slik jeg forsøkte i innlegget Mat, mat, mat…, og det begynte å dukke opp hjerter i kommentarfeltet. Hjerter som jeg følte trengte en forklaring.
Bloggen har og vært et godt verktøy når jeg har kommet gjennom tøffe tider før. Ikke det at jeg har sittet og skrevet innlegg etter innlegg om det som er vondt og vanskelig, men at bloggen har vært en greie for å holde meg i gang.
Da jeg møtte veggen i 2018 var det å stå opp om morgenen og få publisert et blogginnlegg det som gjorde at jeg ikke bare forble i senga.
Da jeg måtte forlate det hektiske, engasjerende livet jeg elsket i 2021 var også bloggen utrolig god å ha. Det at jeg i det minste hadde den når “alt annet forsvant” var godt på en måte som mange som blogger sikkert forstår, men som kanskje ikke er like lett å forstå for andre.
Mange lesere og medbloggere har på mange måter blitt som venner og kollegaer.
Å blogge uten å nevne hva som hadde skjedd ville være som å gå på jobb eller være sammen med venner uten å si noe når noen du elsket var død. For de fleste, helt umulig.
Og jeg ble møtt med all den godhet og medfølelse som jeg visste er her inne. Selv medbloggere som jeg ikke alltid har hatt den beste kjemi med kom med gode og varmende ord. Blogg-blokka er et godt sted å være når livet er tøft.
Samtidig nølte jeg før jeg publiserte innlegget Livet skjer. Og jeg sukket litt for meg selv da jeg så at jeg hadde nådd topp-plassen. For opp gjennom årene har jeg også opplevd hvor grusomme og kalde enkelte i dette bloggsamfunnet kan være. Hvor lenge er det før beskyldningen om at jeg brukte min egen manns død for å komme på bloggtoppen kommer? Jeg håper jeg slipper å oppleve å se den.
Førsteplassen på topplista betyr fint lite akkurat nå. Jeg ville mye heller vært på 42. plass og sittet på trammen med Gamle Gubben Grå i kurvstolen ved siden av meg og planlagt sommerens utflukter og prosjekter i hagen og på hytta.
Jeg har og blogget så lenge og forstått hvordan blogg-konseptet virker. Hadde mitt mål med innlegget Livet skjer vært å komme på toppen av lista hadde både bildebruk og overskrift vært en helt annen.
Jeg tror bloggen kommer til å være viktig for meg i tiden som kommer. Jeg kommer til å blogge om alle slags tanker som surrer rundt i dette kjerring-hode slik jeg pleier. Gamle Gubben Grå og tanker rundt det jeg går gjennom akkurat nå kommer sikkert til å dukke opp som tema når jeg føler for det, men mitt neste innlegg kan fort handle om mat eller ting fra nyhetene som engasjerer meg.
