Tekoppen er på plass. Jeg må ha den på morgenen. Tekopp og tastatur. Flott måte å starte dagen på. Sitte der i bobla mi og la fingrene og tankene gli over tastaturet.
I dag tenkte jeg å skrive litt om ensomhet. For dette innlegget til Aud Marit  grep meg langt inn i hjerterota.

Hun begynner så optimistisk og bra. Skal smøre matpakke, ta med kaffe på termos og komme seg ut på tur. Gripe dagen og alt den har å by på. Jeg smiler når jeg leser. Virker som Aud Marit har en bra dag.  Det gleder meg. Jeg vet at ikke Aud Marit ikke alltid føler at dagene er gode.

Men så…

Bare sitte der og se utover ett vann eller en utsikt. Helt alene. Har jo ingen som vil være med meg.

På tirsdag var det den internasjonale dagen for psykisk helse. Vi hadde fokus på utenforskap. På å lage møteplasser. På å gi plass til alle.  Da flommet blogg over av innlegg om å gi plass, ta med, inkludere.
Morgenen etter gjør Aud Marit seg klar til å gå på tur – alene.

Det kan være godt med alenetid. Å nyte en kaffekopp og matpakka på et utsiktspunkt helt alene. Men ikke alltid. Selvvalgt alenetid kan være bra. Noen ganger trenger vi noen å dele opplevelsen med.
Noen ganger trenger vi noe annet enn alenetid på et flott utsiktspunkt. Vi trenger noen å snakke med. Ikke nødvendigvis fordi vi har så mye på hjertet. Ikke fordi vi trenger å ta den lange, alvorlige praten. Vi har bare behov for å ha noen å henge sammen med.
Det var jo det som var budskapet på tirsdag. På verdensdagen for psykisk helse. Vi trenger hverandre. Folk trenger folk. Trenger å høre til.

Skal bare sitte der og tenke over hvordan livet har blitt, og hvorfor livet mitt er blitt slik det er i dag.

Du nyter ikke utsikten når du sitter der i ensomhet og filosoferer over livet. Hun sitter ikke der og tenker på hvor bra livet er og er stolt over hva hun har fått til.

Føler meg som en utstøtt og ikke bra nok for noen eller noe,

Jeg har møtt Aud Marit ved flere anledninger. Jeg vet at hun er ei flott dame. Hun har humor og et stort varmt hjerte. Det hun setter størst pris på er å kunne være der for andre. Være til nytte. Kjenne at noen har bruk for henne.
Hun kunne vært en ressurs i mange sammenhenger. Bidratt i det frivillige arbeidet på Kongsberg.
Men da måtte noen se henne, invitere henne med inn. Gi henne plass.
Aud Marit er ikke den typen som fronter seg selv, tar kontakt og sier Her er jeg, er det noe dere kan bruke meg til?. 

På tirsdag var det den internasjonale dagen for psykisk helse. Dagen var full av fine intensjoner og fine ord.
Dagen etter sitter Aud Marit alene og føler seg utstøtt og ikke bra nok for noe eller noen.
Det er mange som har det som Aud Marit.
La oss gi plass, invitere de med, se de og vise at de hører til – også alle andre dager i året. Ikke vente til 10. oktober neste år.