Da jeg i helgen satt og bladde i disse gamle Hytteliv bladene jeg hentet hjem for en tid siden kom jeg over en artikkel som het 10 gode grunner til å beholde utedoen på hytta. Den måtte selvsagt leses nøye. Som de fleste som følger denne bloggen har fått med seg så er jeg ikke så veldig begeistret for at hytta vår har utedoen langt nede i lia som eneste toalett-fasilitet. (I den grad en god gammeldags utedo kan kalles et toalett.)
Da jeg leste artikkelen for Gamle Gubben Grå i går kveld etter at han og guttene var kommet hjem fra hytta fortalte han meg at Yngste Sønn hadde gjort et forsøk i pinsen på å flytte utedoen enda lenger ned i lia.
Yngste Sønn hadde lagd seg parkeringsplass for bilen sin, og trillet en stor stein nedover lia. Den hadde truffet hjørnet på utedoen før den fortsette sin ferd. Hadde den truffet maks kunne den ha tatt med seg hele dassen.
Jeg tenkte i mitt stille sinn at det var synd den steinen ikke knuste hele dassen for da hadde vi jo måtte finne på noe nytt. Da hadde det vært lettere å få med folket på en løsning med mindre avstand til hytta.
Men tilbake til artikkelen og de10 gode grunnene til å beholde utedoen;
1. Vakre måneskinnsturer. Midt på natten er stjernehimmelen på sitt vakreste. Å ta en tur ut i måneskinnet mens hele verden sover, og din pust, dine famlende fottrinn er det eneste som høres, det er en naturopplevelse. Vi tviler vel på at du ville ha opplevd det så ofte dersom du bare kunne gått inn på badet.. leser jeg.
Jeg blir nesten provosert av en så lyrisk beskrivelse av de nattlige turene ut på do. Mulig stjernehimmelen er vakker midtvinters midt på natta i minus tretti grader. Jeg har sjelden tatt meg tid til å nyte den. Ikke puster jeg stort heller. Ikke på vei nedover lia i det minste. Jeg holder pusten og kniper alt jeg kan for å klare å holde på det som sprenger på i blæra til jeg ankommer den forjettede utedassen. Fem barnefødsler gjør ikke den oppgaven lettere. Ikke vil jeg kalle skrittene mine famlende heller. Eller jo i bakken opp igjen fra dass når jeg famler etter fotfeste hvis det er glatt og håper å unngå å havne utenfor den smale sti og stå med snø til langt opp på låret. Da kan det hende jeg puster hørbart og. Peser vil muligens andre kalle det. Jeg er glad i kortreiste naturopplevelser, men ikke nattlige naturopplevelser hver gang jeg må på do.
2. Ekte privatliv. På en utedo er du mye mer for deg selv enn på badet der det kan komme noen å banke på hvert øyeblikk. Det er alltid noen som skal på badet. Enten de har glemt en hårspenne eller bare skal ta en kjapp titt i speilet.
Joda. Den kjøper jeg. Jeg får stort sett sitte i fred når jeg er på utedoen. Litt usikker på om det ville vært et renn av folk hvis jeg var på et toalett i tilknytting til hytta. Det er ikke så ofte Gamle Gubben Grå føler behov for å hente ei hårspenne eller ta en liten titt i speilet.
3. Lesero Alle hytteeiere med respekt for seg selv har en bunke med gamle blader på utedoen. Ikke uten grunn. Her er det ingen forstyrrelser, og før du vet ordet av det har du kommet til siste side av Hjemmets påskekrim for 1982.
Jeg vet langt mer behageligere steder å finne den leseroen. Vi har utmerkede lenestoler inne på hytta.
4. Farvel til fobiene. Er du en av dem som skriker til bare du får se en edderkopp? I så fall må du på avvenning! Og da er det lite som er mer effektivt enn en utedo, hvor det til stadighet oppholder seg små, ufarlige inntrengere. Når du først har kjent en edderkopp lande på hodet ditt mens du sitter på do, uten å få panikk, så er du kurert.
Jeg har ikke noe problem med edderkopper eller andre småkryp.
Derimot vil jeg levende se for meg at en hyggelig hyttetur fort kunne få en rask avslutning hvis Datteren fikk en edderkopp i håret mens hun satt på do. Dere vet, ville skrik, øyeblikkelig behov for rask hårvask med alle de remedier en slik prosess trenger og en bestemt beslutning om aldri å sette sine bein på den doen igjen. Siden vi ikke har strøm, innlagt vann eller dusj på hytta ville jeg tro det hadde avstedkommet rask retur til Drømmehuset med en skrikende og hulkende Datter.
5. Forandring fryder. Varme i gulvet, mat på døren, Netflix – Hverdagskomforten når stadig nye høyder, og det er nesten som vi lengter etter det gode, gamle, enkle livet med oppvaskbørste og vann fra bekken. Hyttelivet skal være en kontrast til hverdagen, og her hører utedoen med.
Jeg har ikke noe problem med å vaske opp for hånd, klare meg uten Netflix og at vannet bæres inn i kanner. Jeg har ikke noe i mot at livet på hytta er enklere. Men jeg ønsker meg likevel en do som jeg ikke må ut på langtur for å oppsøke.
6. Grønn lykke. Utedoen er en bærekraftig miljøvinner, den optimale måten å håndtere menneskelig avfall på! Intet forbruk av vann, ingen skadelige kjemikalier. Bare litt treflis eller sagspon, så tar naturen seg av resten.
Jeg har aldri vært så veldig opptatt av miljøvern.
7. Nærkontakt med opphavet. Mange familier kommuniserer via inskripsjoner på utedoveggene. Å bla i familiealbum er vel og bra, men det kommer ikke i nærheten av å faktisk sitte der oldefaren din skrev Vokt Dem for giftige gasser.
Nå kan hytta vår ikke spores lenger tilbake enn til Svigerfar og broren hans, Pelle. Jeg har ikke sett at de har skriblet noe som helst på veggene. Hadde de gjort det hadde det blitt månelyst også inne på både hytta og utedoen. Svigermor er ikke så begeistret for grafitti og gatekunst av det slaget.
8. Den fine utsikten. Vil tro at samme hvor utedoen din er plassert, så må det være bedre å kunne se ut i naturen enn å stirre inn i flisene på et baderom. Du må bare trene deg på å lukke døra lynraskt i tilfelle det skulle komme noen forbi.
Her er jeg faktisk enig. Og jeg er stort sett på utedoen med åpen dør. Få som går forbi en utedo som ligger langt ned i lia, så innsyn er ikke noe problem. På bildet under ser dere utsikten fra vår utedo påsken 2024.
9. Større takknemlighet For en stor del av jordens befolkning er utedoen det eneste alternativet de har. Å gå på utedo innimellom kan være en fin anledning til å tenke litt over hvor privilegerte vi er og hvor mye av velstanden vår vi tar for gitt.
Jeg føler på mest takknemlighet når jeg ankommer Drømmehuset igjen og kan sette meg på et vassekte vannklosett, for så å vrenge av meg klærne og ta en god, lang dusj. Den takknemligheten begynner jeg å føle på allerede når bilen når Bagn og sivilisasjonen og jeg vet det bare er å følge E16 strake veien hjem.
10. Praktisk ekstratoalett. Om du har installert vannklosett, forbrenningstoalett eller biodo på hytta aå er det ikke dermed sagt at utedoen må rives. Når rørene fryser, eller vannpumpa går i stykker, mekanikken svikter eller kompostbeholderen blir overbelastet er det veldig godt å ha en utedo som nødløsning. Eller hvis det rett og slett er opptatt på badet litt for lenge.
Jeg ser helt klart at utedoen er kjekk å ha, og jeg ha ingen planer om å kvitte eg med den, selv om jeg skulle få en mer lettvin løsning i tilknytning til hytta. Å tusle nedom utedoen på vei inn etter en tur med hundene eller når jeg sitter ved bålpanna en høstkveld har jeg ingen problemer med.
Det er når jeg må trosse snøstormer midt på natta, risikere liv og lemmer på glatt føre eller snuble i tussmørke at jeg ikke finner utedo verken praktisk, sjarmerende eller ønskelig.
Håper lesingen var litt underholdende, selv om jeg har klaget litt vel mye om denne utedoen opp gjennom årene.
Sitter på hytta nå og humrer og ler.. gjenkjennelig så klart, fordi her er bare utedass..Og sitter og holder meg..må snart løpe på do.. Det verste er når en må ut og “late vannet” om natta, midt på kaldeste vintern.. og det må jeg alltid..og skramle med trange dører som nesten sitter fast.. , lydt og små soverom, ut gjennom 3 dører og inn 2.. for å komme på do.. Utedoen er i uthuset. Hytteliv på sitt beste burde det stå, men er det verste..Men risikerer ikke liv og lemmer, blir ikke våt heller , eneste trøsten. . Og i fjor..med dørene oppe der jeg satt og titta ut på naturen, forsåvidt fint det, så kom det skrekkoggru ei mus inn døra.. Resten er fortrengt. Edderkopper er ingenting mot mus, døde eller levende. Så når jeg skal på do nå, så tramper jeg som en elefant.. og lukker dørene..
Det der med trange dører kjenner jeg igjen. Og nei det går ikke alltid stille for seg.
Den eneste positive tingen med utedo må vel være at man blir veldig glad for å ha innedo hjemme 😀 Eller noe sånt…
Det har du helt rett i!