Man trenger ikke alltid blomster, dyre restaurantbesøk eller kjærlighets-weekender for å pleie kjærligheten.  I går gikk jeg og Gamle-Gubben-Grå en liten aftentur i solnedgangen.

Man snakker kanskje lettere sammen der man går i skumringen. De glatte stiene gjør at man trenger en hånd for ikke å ramle.  “Unnskyldningen” min for å lokke med meg Gamle Gubben Grå på tur i går var at jeg ville ut å fotografere. (Hadde jeg spurt Gubben om vi skulle ut å gå måneskinnstur, ville han sett forferdet på meg og hoderystende  dukket ned i boka igjenn)

Jeg fikk ikke det helt perfekte solnedgangsbildet denne gang, så det må nok bli flere turer ut i solnedgangen i ukene fremmover……