Tre nattevakter på rad. Batteriene begynner å bli tomme. Etappesoving i flere døgn gjør noe med ei kjerring i sin beste alder.
Vaktrommet forlates og kollegaene roper “Sov godt.” når jeg labber mot garderoben. Sove? Ja, det skal jeg nok om noen timer.. Av med den hvite “pysjamasen” vi labber rundt i på jobb. En raskt dukkert under kaldtvannskrana og på med et litt mer formelt antrekk. Sjekker klokka. Ligger bak skjemaet, rekker jeg frokost på Shell? SMS fra Gamle Gubben Grå. “Onkel” står langs veien. Da blir det ikke gassen i bånd, Enda dårligere tid.
Etter noen kilometer nærmer jeg meg Shell. Dårlig tid eller ikke. Jeg må ha frokost. Magen slår kolbøtte ved tanken på sur møtekaffe. Kjører slalom mellom semitrailere og finner en parkeringsplass uten å sperre bensinpumper eller trunk stop. Bacon pølse i brød og Cola. Frokosten blir intatt mens bilen fortsetter sin vandring mot målet. Colaen virkning brer seg i kroppen.
Ankommer møtet tre minutter forsent. Klikker med effektive skritt mot møterommet. Godt forberedt og med notater skrevet med stor skrift forran meg syns jeg møtet går greit. Vårt synspunkt kommer tydelig frem.
En time så er jeg tilbake i bilen. Turen bærer hjemmover. Adrenalinet bruser. Litt sånn adrenalinkick etter litt for lite søvn og det kicket det gir når man syns man har gjort en god insats i ett møte. Trenger å roe ned. Stopper ved et Hageland. Vandrer rundt mellom planter og interiørting. Kjøper en plante til en kurv på veggen ved inngangsdør. Ny plante. Skal tåle frost og blomstre utover høsten. Spennende. Ser etter ensfargete putetrekk, men finner ikke det jeg ser etter. Skal trykke gamle familiebilder på dem å ha til julegaver. Finner en flott pute med perfekt trekk, men for høy pris og klarer å la være oå kjøpe den. (Flink jente.)
Tar dagens mathandling mens jeg er i siget. Mer cola og energitabletter (druesukker m sitronsmak) må jeg og ha før jeg drar hjem.
Fortsatt høyt adrenalinnivå i kroppen. Det får bli litt husarbeid. Rydder oppå komoden på soverommet. Det skulle vært gjort lenge. Alt jeg og Gamle Gubben Grå ikke vet hvor vi skal ha blir slengt her. Komodetoppen blir tom. Vasker vekk støvet, men kjenner at bevegelsene blir langsommere.
Snart kaller sofaen – og pleddet. 3 timer strykes fra bevistheten.
Så blir det middag, mas om lekser og alt det som hører en hverdagskveld til.
