Leste en blogg til ei 22 år gammel ung jente som ikke ville leve et tradisjonelt A4 liv. Hun hverken studerte eller arbeidet., men hadde som mål og bli rik.
Lite nyskapende. Ingen ungdommer ønsker å være A4. De ønsker alle å være unike. Hvem vil ikke det? Alle unge har vel en drøm om å bli rike? Jeg hadde ei venninne som skulle bli noe stort, som f.eks. Flyplass….
Og jeg skulle til å svare noe fornufti som “uten utdanning kommer du ikke langt her i livet, vennen min”: (å putte “vennen min” slik på slutten av et godt råd, nærmest en befaling er svært nedlatende og ekstrem god hersketeknikk.) Jeg tenkte og å fortsette med noe voksent og ekstremt fornuftig som “Penger vokser ikke på trær” “Du kan ikke leve på Mamma og Pappa bestandig” og yndlingsargumentet mitt i diskusjoner med unge entusiastiske mennesker med drømmer og visjoner “Bli voksen!”
Så leste jeg de kommentarene andre hadde skrevet, og der sto det; “Flott at noen tør!” Stå på.” “lev ut drømmene dine” osv….
Jeg satt igjenn med en ekkel smak i munnen. Jeg, som hele livet har hatt som mål og ikke være et A4 menneske. Jeg som ønsker å være spessiell, selv om jeg er over 40. Jeg som mener alle må leve ut drømmen sin. Jeg hadde tenkt å sable ned denne unge entusiastiske jenta som hadde tenkt å starte som eiendomsinvestor i håp om å bli rik.
Jeg skammer meg.
Jeg kjenner meg igjen. Og jeg er 26 år… Vi er vokst inn i og flasket opp på dette A4 “få deg en utdannelse og en bra jobb”- type livet, og klarer dermed ikke se over eller utenfor denne standarden. De som faktisk er blitt rike i dette landet er jo nettopp de som har tenkt litt annerledes. Hvilken utdannelse har Røkke f.eks? 🙂
Viktig å følge drømmen og ikke strømmen 🙂