Våknet klokka 7  med spennte muskler, stresset følelse og uro i kroppen. Drømmen sitter fremdeles i i sinnet. Noe med møter, hyttetur, løping for å rekke…et eller annet. Sko som er borte, må løpe ute uten sko. Må rekke….et eller annet. Drømmen er fyllt av personer, en irriterende leder, venninda mi som jeg aldri har tid til, venninna som alltid trenger hjelp og som tar plass, datteren.  Datteren som jeg elsker å bruke tid på, og som bor så langt unna. Hun er der. Hun har tid. Men jeg har ikke tid må løpe videre uten sko Det er kaldt. Skoa må jo være et sted. Har ikke tid til å lete. Må videre videre videre……

Jeg står opp og lager meg en kopp te. Setter meg ved PCn. Det er ikke første gangen jeg våkner oppkavet etter en drøm. Jeg kan ikke så mye om drømmetyding, men jeg tror drømmer ofte er underbevisstheten vår som forsøker å fortelle oss noe.   Jeg lever et liv i 100. Aldri nok tid. Alltid noe jeg må rekke. Alltid noe jeg burde ha gjort. Jeg elsker det aktive livet jeg lever, men jeg savner de tingene jeg ikke rekker. Late TV kvelder. Venninneprat. Hobbyting. Husarbeid, ja jeg savner å ha tid til å stulle og stelle i drømmehuset mitt. Kanskje underbevistheten prøver å fortelle meg at jeg bør geare ned. Ta mere hensyn til meg selv og de jeg er glad i.

En god venn av meg, arbeidsnarkoman, arbeidselskende. Har ikke noe liv utenom jobben. Arbeidet seg fra kone og barn. Han sa en kveld vi pratet litt, like etter hans første TIA anfall, at en lege hadde sagt at  hvis du våkner like sliten om morgenen som når du legger deg om kvelden, da er det fare på ferde.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg tror jeg er i faresonen. Jeg tror jeg har vært det lenge. Men ikke så lett å snu et liv som engasjerer.