Åh!111 Jeg er så lei fine ord på glansa papir som ikke betyr noen ting i det virkelige liv. Strategier, visjoner vyer og handlingsplaner.
Det brukes tid og energi på og gjøre disse papirene så bra som mulig. Vi som er politikere, organisasjonsmedarbeidere og ledere deltar i arbeidsgrupper, drøfter og debaterer. gjerne i flere runder, flere fora flere omganger. Og så – når dokumentet endelig er ferdig -blir det lagt i en skuff og der ligger det godt.
I kommunen her, for eksempel har vi nå arbeidet med en folkehelseplan som skal innarbeides i de andre plandokumentene. (Hva nå det btyr,…Muligens at de skal legges i samme skuff.) I den står det mye bra. Det står at det er viktig med grønne lunger i bybebyggelsen. Men samtidig ønsker kommunen å omregulere friområdet i byen til industritomt. De hugger ned alle grønne trær fordi de da kan bygge høyhusene sine enda tettere.
På jobben snakkes og skrives det mye i alle slags dokumenter om involvering og medvirkning. Men man kan ikke legge fre en skisse til en ny strategi for de tillitsvalgte før den er gjenomtygd og godtatt av ledergruppa. Hvor ble det av medvirkningen? Hvor ble det av involveringen? De ønsker bare stempelet vårt. Vi blir gisler gang på gang.
IFrustrasjonen er stor i dag, men i morgen sitter jeg bøyd over et nytt dokument for å komme med mine inspill for så blir nok et dokument lagt iskuffen og sånn går nå dagan..