Da sykehuset jeg arbeider ved sto i fare for ikke å få noen ansattes representant i styret når vår representant til nå går av med pensjon var mange av oss bekymret for hva det ville ha å si for vårt lille sykehus. Jeg bestemte meg for å gjøre noe med det. Sammen med gode støttespillere stillte vi en alternativ liste til valget på ansattes representanter. Det var en del jobbing som måtte til for å få til det, og det ble ikke nådig tatt opp av de store organisasjonene. Til tider føltes det tøfft.
I forrige uke skrev lokalavisen om valget, noe som selvsagt skapte engasjement – på godt og vondt.
Mandag var valget over, og i går ble det kjent at jobben var kronet med hell. Jeg fikk plass i styret og vårt lille sykehus var sikret en representant. Lokalavisen fulgte opp med ny artikkel i dag. Og det har vært trivelig å være på jobb i dag og motta gratulasjoner fra kollegaer i alle yrkesgrupper. Føler masse støtte, og det er godt. Familie og venner har og sendt gratulasjoer. Det samme har radiografkollegaer fra andre helseforetak. TAKK til alle sammen Jeg er virkelig rørt.
MEN det er nå jobben begynner for alvor. Jeg skal representere alle de som stemte på meg. Hvis styret i Helseforetaket vedtar noe som en kritisk lokalavis mener er negativt for lokalsykehuset, vil på nytt mitt nav blinevnt og jeg stillt til ansvar. Når nedskjæreingskravene kommer, når gammelt utstyr ikke blir skiftet ut, når passienter dør på grunn av feilvurderinger eller dårlig organisering vil jeg bli stillt til ansvar. Det blir min oppgave å fronte arbeidssituasjonen vår både på vårt sykehus og de fire andre sykehusene å få de andre styrerepresentantene til å forstå hva vedtakene betyr i praksis. Jeg må innrømme at jeg går til rollen med blandede følelser…
Det er flott med en stor Heia-gjeng. Nå er det opp til meg å levere.