Jeg møter snart veggen….

Jeg kjenner at skuldrene langsomt kryper oppover. De passerer øregangene og stopper ikke før de er langt over ørene.  Det er så mye jeg burde ha gjort som jeg ikke finner tid og overskudd til. Jeg må ta meg sammen. Noen flere lange kvelder på kontoret så kommer jeg ajour med alt tilitsvalgtsarbeidet.  Biter jeg tennene litt hardere sammen klarer jeg snart å komme tilbake i full turnus.  Benet tåler det jo. Skruene løsner ikke, så det er bare å bite tennene sammen å stå på.  Det tar meg bare et par netter å virkelig sette meg inn i budsjettarbeidet i kommunen slik at jeg kan være med å påvirke de idiotiske menneskene i possisjonspartiene til mer fornuftige budsjettvedtak.  Det er tredje november. Fremdeles god tid til å pusse opp kjøkkenet og gjestetoalettet før jula ringes inn, + rydde garagen slik at vi får inn bilene, skifte dør i garageboden og rydde kjelleren .  Selvsagt skal det bakes en ti tolv slag til jul og lage hjemmelagde julegaver og julekort.  Et par vennelag bør vel og gå ann å arrangere nå som jeg ikke jobber helger + tradisjonstro familiens juleverksted.  Huset til Mamma og Pappa bør også vaskes ned og strigles før julehøgtiden og hagen ordnes med bar i bed og nedklipping av vissne stauder.  Samtidig må vi ikke glemme all julekosen jeg skal få tid til. Julekonserter med Mamma og med datteren. Juleshopping med Datteren – en Oslotur hadde vært gøy.  Finne på noe kos med guttene våre – og ikke minst ha tid til litt kjærestetid med Gamle Gubben Grå. 

Men benet er vondt. Jeg orker ikke gå på for full maskin.

 

Gamle gubben Grå ligger bare og sover på sofaen.  Han er aldri stressa. han har aldri skuldrene over ørene. Og han har aldri tusen ting han skal ha gjort  Avslappende ligger han på sofaen time etter time, dag etter dag.  Ørene mine synker ikke noe mer av det…

 

Eldste sønn sitter på rommet og glefser hvis vi forstyrrer han. Hans verden er PC og nettbrett.  

 

 

Og forran TV n sitter yngste tennåringssønn.  Ikke noe merkbart stressnivå der heller. Ikke mas og vær så sint Mamma. Alt ordner seg sikkert…… 

Bare Datteren stresser rundt som jeg. Jobber sent og tidlig og … MAMMA; jeg ar forsovet meg,  ingen busser går så sent, jeg vet ikke helt hvordan jeg skal komme meg hjem fra jobb, jeg må stå opp så tidlig å være på jobb to timer før jeg starter… kan du khøre???

 

 

 

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg