Ja, jeg vet det høres temmelig Besservisser ut, men av og til føler jeg det slik.  

For eksempel 

-når jeg skal begynne å arbeide i hvitt igjenn og spør om å få starte halve dager. (er delvis sykmeldt) og sjefen setter meg opp på en lab før lunch og en annen lab etter lunch- samme dag. Og påstår at det jo blir to halve dager og ikke en hel dag…

-når man påpeker en formalfeil i en sak, får medhold i det og ledelsen retter opp feilen med å gjøre den samme feilen en gang til (pluss ett par nye)

-når ledelsen ikke forstår sammenhengen mellom for lav grunnbemanning og økt sykefravær

-når rådmannen foreslår å legge ned skoler å sende 6 åringer 40 km hver vei i buss

-når rådmann foreslår og skru av lsene i hoppanlegget på kveldstid om vinteren. (Det er da hoppanlegget er i bruk- på dagtid er ungene på skolen, og om sommeren er det få som driver med skihopp…)

-når politikere og andre tror at sentralisering er det saliggjørende, enten det gjelder skole, sykehus eller sykehjem

-når helse- og sosialsjefen vil definere hva som er faglig forsvarlig eldreomsorg i vår kommune. Akkurat som faglig forsvarlighet er noe som kan defineres forskjellig fra kommune til kommune.

-når man vil slutte å selge gatemagasinet i kommunen, fordi det ikke er en kommunal oppgave å selge gatemagasin, vel vitende om at hvis man tar fra selgerne denne muligheten for å sørge for egen inntekt vil de trenge sosialhjelp og andre tilbud fra kommunen som kanskje er mer ressurskrevende enn å administrere salget av gateavisen

Ja eksemplene er mange…