Fridag.

Opp klokka 7.00 for å forsikre meg om at Eldste Tennåringssønn kommer seg med bussen og på jobb. 

Mase opp Yngste Tennåringssønn.

Kjøre han påskolen fordi han ikke rekker busse.

En times tur med hunden, så blir det litt fredeligere under frokoste og avislesningen.

Så vidt hjem før Datteren ringer.  Hun skal ut å kjøpe møbler, og trenger skyss.  Tungvint å bære møblene hjem til kåken. Bil sier du? Nei hva skal hun med førerkort og bil? Hun har jo – i likhet med sin yngste bror – privatsjåfør. (Leses meg.) Jada. Men vent til etter frokost…

Rakk så vidt ålegge på før telefoe ringr igje.  Fra jobb. Skal du på kotoret i dag? Ikke det. I morgen?  Trenger deg til å se over et dokument å komme med noen inspill. Jada jeg kommer i morgen. Kan se på det da.

Ingen vits i å være sykmeldt lengre. Ingen gir meg fred til å være syk alikevell…..