Har vært hos Svigermor og Svigerfar i familieselskap i dag, og er helt utslitt.
Vi var som vanlig bedt til middag klokka 14.00. Hvem spiser middag klokka 14.00?? Vi var knapt ferdige med frokosten før vi måtte stresse for å gjøre oss i stand. 5 stykker gjennom badet med kun en dusj tar tid. Etter å ha stoppet for å kjøpe en blomst ble vi ytterligere forsinket, og jeg var temmelig stressa allerede da vi ankom Svigers 20 minutter for sent.
Middagen var ennå ikke klar, og mens vi ventet i sallongen sammen med Svoger, kranglet vertskapet på kjøkkenet. De hadde bestemt seg for å lage helstejkt kalkun med stuffing, et prosjekt de har drevet med de siste tre dagene. Stressnivået på kjøkkenet var på topp nå som det nærmet seg det Grand Finale. Ville måltidet bli vellykket? Vi som satt i stua kunne dele spenningen og stressnivået, da det er åpen kjøkkenløsning i leiligheten. Svigermor var, og er vel fortsatt en fantastisk kokk. Helstekt kalkun med Svigerfars stuffing er et nydelig måltid som de pleide å spise på julaften da Gamle Gubben Grå og søsknene hans var små. Men det er et tidkrevende måltid å lage, og det er me som kan gå galt slik at fuglen ikke blir perfekt.
Bordet var for lite for helstekt 6 kilos kalkun, så den ble bært ut til oss i stua slik at vi kunne se den og fotografere den før den ble tatt med på kjøkkenet for oppskjæring. En fotoseanse Svigerfar kanskje ikke helt hadde sansen for…
Så ble vi bedt om å sette oss i spisestuen, som jo i og med at dette er en liten leilighet, fremdeles er samme rommet – og like lytt.. Kjøkkenkrangelen fortsette mens fat og boller langsomt ble sendt rundt. “Bare begynn å spis før maten blir kald” sa Svigermor da kjøttet ble sendt rundt. Og jeg, dumme meg, gjorde det. Måltidet smakte himmelsk. Svigermor ER virkelig en flink kokk. Men det resulterte i at jeg hadde spist opp nesten hele min porsjon før Svigermor og Svigerfar fikk satt seg. Svigermors skarpe blikk observerte det kjappt, og da var det på igjenn med nytt stress på kjøkkenet, som fremdeles var like lytt for å få fyllt opp alle fatene på nytt., Siste dråpe saus, som var spessielt god. Fror det var ….timian? som gjorde susen. var knapt skrapt fra siste tallerken før de ble samlet sammen og dessertskåler utdelt. Noe samtale hadde vi ennå ikke hatt tid til med vertskapet. Desserttallerknene ble samlet inn før siste mann var ferdig med å spise. Det gjelder å holde tempoet oppe.
Etter middagen ble vi henvist til sallongen igjenn. Alle untatt Gamle Gubben grå som ble hanket inn på kontoret for å hjelpe Svigermor med å få printeren og PCn til å sammarbeide i år og. Svigerfar benyttet tiden til å blande seg inn i hva de to IT_ukyndige drev med, uten at IT er noe han kan noe som helst om, og samtidig ta oppvasken. VI gjestene var henlatt til oss selv i sallongen. Svigerfar var ivrig med oppvasken. Til slutt hadde han vasket opp alt – til og med alle kakegaflene og skålene som Svigermor hadde satt frem for å ha til kaffen. En synd Svigermor ikke unlot å påpeke hardt og irritert. Fremdeles like lytt.
Så måtte alle tallerkner, alle boller og alle fat stables inn i sjenker og skap. Med ommøblering både av stoler og bord og de indre skapmakker. Spørre om vi skulle hjelpe til med noe har vi prøvd før, det er helt uakseptabelt og blir møtt med motstand mer enn vellvilje. De er ikke så gamle at de trenger hjelp, nei takk.
Så måtten selvsagt kakebord dekkes, og kaffe kokes. Tevann til meg. Da Datteren lavt til meg spurte hvorfor jeg ikke drakk kaffe, forklarte jeg at jeg ikke drakk det første gangen jeg var hos mine Svigerforeldre for 25 år siden og at alle forsøk på å forklare at jeg nå drakk kaffe, og at de ikke behovde å koke tevann til meg, ble blankt avvist. De visste at jeg drakk te uten sukker. Det hadde jeg alltid gjort. Det er enklest slik.
Først etter at kaffe og kaker var servert satt vertskapet seg ned hos gjestene. Først nå kunne vi føre en samtale Noe vi selvsagt og gjorde en times tid. Svigerfar og Gamle Gubben Grå tok hver sin Whisky og Svigermor tok en Baleys. Praten gikk greit en stund, men nå var klokka begynt å bli 21.00. De gamle hadde hatt en lang dag. Snart begynte Svigerfar å duppe med hodet. Sigermor så utslitt ut og da samtalen begynte å dreie seg om temaer som vanlig fører til krangel, var det på tide å bryte opp. .
Svigermor og Svigerfar bor i Spania halve året. De klager over at de ikke ser så mye til oss. Klager over at de nesten ikke kjenner barnebarna. Noe som er synlig på måten de snakker til dem. Tror neppe de er klar over at ungene våre er 22, 18 og 16. (De vet selvsagt hvor gamle de er, men reflekterer ikke over hvor i livet ungdom i den alderen er.) Men bruk tid på oss når vi er sammen. Ta oppvasken i morgen. Vær sammen med oss de få timene vi er sammen. Ta dere tid til å bli kjent med barnebarna. Møt de som de fantastiske menneskene de er, ikke bare prøv å forme de til de menneskene dere ønsker de skal være. Det samme med de voksne barna deres. De valgte ikke de livsløpene dere hadde håpet. De ble noe helt annet. Men de er flotte mennesker de og. Bruk tid på oss. Lytt til barn og barnebarn, Del opplevelser med oss. Aksepter oss slik vi er.
Vivil gjerne ha kvalitetstid sammen med dere. Vi vil gjerne dele opplevelser med dere. Men vi vil ike gi slipp på de personene vi er, vi vil ha våre meninger, våre holdninger og leve våre liv slik vi vill. Vi vill ha samvær for å ha det kjekkt sammen, ikke for å krysse av i bolka for samvær gjennomført. Dere er flotte mennesker. Men vi vill gjerne lære dere bedre å kjenne som de flotte personene dere sikkert er bak fasaden av vellykkethet og feilfrihet som dere så febrilsk prøver å holde på.