Min form for trim er å  gå ut i skogen, rote seg bort litt for så å finne veien tilbake til bilen.  Jeg og Kjøteren.   Disse turene blir noen ganger ganske korte, og noen ganger lengre og noen ganger veelig lange. Spenningen er at jeg ikke vet det i forkant.   (Jeg har utviklet et komplisert system for stivalg som blir alt for omfattende å komme inn på her…)

Dene formen for trim har jeg ikke begitt meg ut på siden jeg ødela benet i fjor sommer.  Det er begrenset hvor langt jeg har klart å gå. Plutselig klarer ikke beinet mer, og smertene blir for intense.  I tillegg er jeg blitt livredd for nye fall. Når du knuser benet (tibiaplatået) i 11 biter bare ved å skli i en leireflekk blir man litt betenkt.  Å ha en vilter Kjøter i bånd på ulendt underlag øker sjansen for fall betraktelig,  Så mine skogsturer i det siste har enten vært med ledsager eller på brede stier og kjennte avstander.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Men i dag tok jeg med meg Kjøteren, lot Gamle gubben Grå ligge igjenn hjemme på sofaen og bega meg ut i skogen på nye eventyr.  Det gikk på store og mindre stier, på grusvei og over myrkulper.  Ja til og med over klopper og hopping over bekk.  (Hvilket ben skal jeg satse med og hvilket skal jeg lande med når det ene ikke klarer hard belastning?)  Jeg sto og å ballanserte på et drensrør som plutselig begynnte å rulle og med Kjøteren som dro i båndet.  I hele to timer (og 16 minutter) vandret vi, og jeg var både halt og skakk da jeg kom tilbake til bilen – men lykkelig.  Jeg klarte det!