Plenklipperen til en av naboene vekte meg der jeg sov ute på pallesofaen på terrassen.  Svett og varm går jeg inn, ble litt hett der ute i sola.. Ser på veggklokka da jeg passerer den.  Litt over 18.00  Da er det en drøy time siden jeg gikk ut på terrassen, og da har jeg sovet maks 20 minutter.  På vei mot soverommet tar jeg med meg mobilen fra bordet i gangen. Den blinker grønt.  Noen har ringt eller sendt melding. På soverommet vrenger jeg av meg klærne og legger meg på sengen. Trekket fra det åpne vinduet kjøler meg litt ned. Jeg må snart få sovet litt.  Jeg har arbeidet nattevakt og  det er 35 timer siden jeg sov ordentlig. Noen små høneblunder som den på terrassen nå har det blitt, men jeg er langt fra uthvilt.  Snart venter en ny nattevakt. 

Jeg sjekker telefonen.

DE HAR RINGT FRA JOBBEN KLOKKA 16.48

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Min første innskytelse er å ringe tilbake. Det må være krise for å ringe inn nattevakta  allerede klokka 17.  Vakta mi begynner ikke før klokka 22.30.  Jeg lukker øynene og sukker. Jeg er så utrolig sliten.  Jeg orker ikke dra på jobb allerede nå, over fire timer før vakta egentlig skal begynne.  Det er over en time siden de ringte. De har sikkert fått tak i noen andre nå..

Men samvittigheten holder meg våken. Tenk om de ikke har fått tak i noen. Vi er ikke så mange  å få tak i nå midt i ferieperioden. En gruppe radiografer avslutter ferien sin denne helga. En annen gruppe starter ferien sin denne helga. Av oss 6 som er tilbake er en sykmeldt, en på jobb og så jeg på natt og hun som arbeidet dagvakt.  Hvor lett er det  å få tak i en av de to andre den første lørdagsettermiddagen i august?  Nei, jeg får ringe, bare for å forsikre meg om at de har fått tak i noen andre.  I fra kjøkkenet hører jeg Eldste Sønn som driver å lager middag. Plutselig kjenner jeg hvor sulten jeg er.  Ringer jeg nå, og de ikke har fått tak i noen andre,  kan de beordre meg på jobb….

Jeg griper telefonen. Sjekker lokalavisens nettutgave og politiets twitter konto.  Virker ikke som om det har skjedd noen store katastrofer eller ulykker..  Men det er bare en radiograf på jobb. Det skal ikke mye til før det virker uoverkommelig.  Nok med en litt stor undersøkelse som tar lang tid.   Det er ikke noe moro å være alene på jobb når kaoset rår.   Det begynner å lukte godt av lasagne i fra kjøkkenet. Jeg vil ikke dra på jobb med tørre brødskiver. Jeg vil spise lasagne på terrassen med guttene og Gamle Gubben Grå.  Få litt av den normale lørdagsstemningen.  Det er fjorten dager siden sist jeg arbeidet helg. Fjorten dager til neste gang jeg arbeider helg. Slik har vi det vi turnusradiografene. Skal alle få ferie i løpet av 9 hektiske uker må vi arbeide annenhver helg i de ukene vi ikke har ferie. Vikarer med vaktkompetanse er ikke å oppdrive.

Jeg famler i nattbordskuffen etter de smertestillende tablettene. Skal jeg dra på jobb nå og jobbe til i morgen tidlig må jeg ikke glemme de. Jeg har et vondt kne siden skaden i fjor og et prolaps jeg forsøker å holde i sjakk.  Det er tøft nok med de to nattevaktene jeg har igjen denne helga om jeg ikke skal arbeide overtid i tillegg.  Det vet jeg faktisk ikke om jeg orker akkurat nå. 

Jeg ringer IKKE jobben.  For en gangs skyld bestemmer jeg meg for å  ta mer hensyn til meg selv og min slitne kropp enn til et underbemannet helsevesen.  Er det kaos på jobb er det ikke mitt ansvar. Da er det nok fremdeles kaos når jeg kommer om fire timer, og så får jeg ta meg av det da.

Det blir lasagne på terrassen, men dårlig samvittigheten gnager.  Det ble ikke mer søvn heller, og jeg føler meg som verdens verste kollega da jeg ankommer jobben fire timer senere.  Tenk, jeg prioriterte egen helse foran arbeidsgivers behov.