Det lå et brev på skjenken i spisestuen da jeg sto opp i dag. Det hadde sikkert ligget der i går og, men jeg hadde ikke sett det. Navnet og adressen min var håndskrevet, men det hadde logoen til Norsk Forskningsinstitutt. Undrende åpnet jeg konvolutten…
Det var en forespørsel fra forskere med informasjon om at de drev forskning på uventet spebarns død og uventet fosterdød. Prisverdig forskning, og de ville opplyse om reservasjonsretten vi som foreldre hadde om at vi kunne nekte at det ble forsket på materiale fra våre døde små.
Nå vet jeg hvilke tanker som surrer rundt i hodet mitt resten av dagen (i tillegg til alt mulig annet)
Jeg har ingen ting i mot forskning.
Jeg har ingen ting i mot at de forsker på materiale fra mine døde barn.
Men…
Tiril døde i krybbedød i januar 1994. Det er 22 år siden. Hun ville muligens vært, mor, bartender, bussjåfør, sykepleier eler student nå….
Anders Døde i uventet fosterdød i oktober 2002. Det er 13 og et halvt år siden. Han skulle snart være ferdig med første året på ungdomsskolen, spilt fotball, vært speider, hatt kviser og smelt med dører..
Finnes det fremdeles små, kanskje mikroskopiske biter av dem her i verden.?
Savnet og sorgen ble på en måte vekket litt til live
