2019 – jeg hater deg og jeg elsker deg

Isabell Raad er øverst på bloggtopplista.  Jeg er på en 47. plass. Rykker stadig nedover, men med 975 klikk er jeg fornøyd. Veldig fornøyd!

Isabell har en oppsummering av2019. Det virker som det er inn på blogg i disse dager, så jeg får prøve meg på det jeg og.

Isabell starter med å fortelle om at hun mistet noen som sto henne nær i 2019.
Jeg mistet Mamma høsten 2018, og savnet har fulgt meg i hele 2019. Savnet er der fremdeles.

Hun forteller om en x-kjæreste som på ny ble kjæreste, for så atter en gang å bli x-kjæreste i løpet av 2019.
Jeg har vært sammen med Gamle Gubben Grå i hele år.  Vi kunne feire sølvbryllup i år.  (Dessverre falt den datoen sammen med valgdagen, så jeg var på jobb om dagen og på valgvake om kvelden.. Vi har i grunn ikke helt fått feiret den dagen..)

I motsetning til Isabell som har danset seg gjennom høsten som deltaker i “Skal vi danse”, har jeg vel knapt danset dette året heller. Vet det ble noen trinn på julebordet på jobben, men det er vel alt…

Ellers har jeg i likhet med Isabell reist en del dette året.  Mens hun har vært to ganger i Dubai, to ganger til Ibiza, vært i London, Los Angeles, Las Vegas, Italia, Milano (er ikke det Italia?), Paris, og Bali. Har jeg vært i Amsterdam, Trondheim og hytta i Valdres.

Det største høydepunktet i år var helt klart å endelig få fast plass i kommunestyret.  At jeg og fikk en varaplass til Fylkestinget i Viken er jo bare et fantastisk pluss jeg overhode ikke drømte om da året startet.

Men det som har opptatt mest tid gjennom 2019 har vært å ta vare på meg selv.  Å møte veggen for andre gang på litt over ett år har gitt meg noen aha opplevelser.  Jeg har innsett at hvis jeg ikke skal arbeide meg i hjel ganske så raskt, så må jeg faktisk gire ned.  Jeg kan ikke fortsette å drive rovdrift på meg selv.  Jeg har for mange vondter, skader og helseutfordringer til bare å bite tenna sammen og gå på.
Jeg har fremdeles dårlig samvittighet for ikke å bidra maks, samtidig har jeg det mye bedre når jeg ikke er så totalt utslitt hele tiden. Når rygg og kne nå skriker etter en dag i hvitt og jeg er så sliten at tårene spretter når jeg setter meg bak rattet i Lille Bille, ja da vet jeg at jeg har ett par dager å hente meg inn på før neste gang.  Jeg vet at jeg kan ta å flate helt ut på sofaen når jeg kommer hjem og at jeg klarer å hente meg inn igjen, få ryggen og kneet til å verke litt mindre før jeg igjen tar på meg den hvite uniformen.

Ja, og så har jeg jo gjort “karriere” på Bloggen.  Fra å bli i ekstase om jeg hadde over 20 lesere for noen år siden, ligger jeg nå på et sted mellom 500 og 1000 klikk i døgnet.. Jeg har blitt diskutert i tråder på Kvinneguiden, og fått mange fantastiske følgere. Og ikke minst, jeg har blitt anbefalt av Kokkejævel.

2019 har vært et år med mange utfordringer, men mye moro og.  Jeg gleder meg til 2020

12 kommentarer
    1. godt nytt år til deg og dine
      Eg har også vert så heldig å feire sølvbryllup – midt under grasinnhøsting – skjønner ikkje at eg valgte eit annet tidspungt da vi skulle gifte oss 😉

      hilsen frå ho bondekjærringa

      1. Hehe. Jeg har vokst opp på gård, vi hadde grasproduksjon til egne dyr. Vi slo graset, hesjet det og kjørte det inn etter å ha presset det i høyballer som så måtte stables i la på låven. Så jeg skjønner godt at man ikke har tid til et sølvbryllup midt oppe i alt det.
        Rart dere i sin tid fikk tid til bryllup….
        Et vennepar av oss dro på bryllupsreise, men så ble det plutselig så godt treskevær… så bryllupsreisa måtte dessverre forkortes

    2. Godt mot! Kjerringer står han av! Dans eller ikke – nytt år blir det! Det er en fryd og oppkvikker å være innom bloggen din! Takk for det gamle, og godt nytt skriveår!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg