2023 – året da jeg lærte å være snill mot meg selv heter Monicas siste innlegg. Overskriften blir hengende litt i hodet mitt.  Har jeg lært meg den kunsten? Å være snill mot meg selv?

Jeg tror jeg har blitt snillere mot meg selv. Flinkere til å lytte til kroppen og gi meg selv lov til å hvile når jeg trenger det.
Men når jeg prioriterer meg selv foran alt jeg mener jeg burde ha gjort føler jeg fremdeles på dårlig samvittighet, på at jeg er egoistisk. Egoisme har jeg alltid sett på som en negativ egenskap. Man setter ikke seg selv og egne behov fremst.

Den dårlige samvittigheten for å være egoistisk sliter, selv om jeg innerst inne vet at hvis jeg skal ha overskudd til å være der for andre må jeg ta vare på meg selv.
Følelsen av å være egoistisk blir ikke mindre av at folk rundt meg ikke helt skjønner hvorfor jeg ikke kan fortsette som før. Hva feiler det deg, egentlig? spørsmålet ble stilt av et menneske som oppriktig ønsket å forstå. Det med at beinet og ryggen gjør det vanskelig med alle løft og all gåingen som radiografstillingen medfører har nok vedkommende forståelse for. Man ser det på gangen min at jeg sliter med bein og rygg, spesielt når jeg er sliten. Men hvorfor jeg ikke kan klare å arbeide full stilling i en mindre fysisk krevende stilling var vel det spørsmålet gjaldt. Hen er kanskje den eneste som har stilt spørsmålet, men jeg har følelsen av at det er mange som stiller seg det samme spørsmålet og trekker sine egne konklusjoner. Jeg innbiller meg at de konkluderer med at jeg er lat.
Å være lat en og en utrolig negativ egenskap.

En lat egoist! Det er liksom ikke det man ønsker at folk skal tenke om en. Redselen for å fremstå som en lat egoist gjør at terskelen for å være snill mot seg selv blir høyere. Da er det lettere å bøye nakken og gå på litt til, selv om kroppen skriker etter hvile og restitusjon.

Jeg har blitt flink til å gi kroppen hvile når den trenger det. Flinkere til å lytte til kroppen og ta en strekk på sofaen når kroppen trenger det. Men det å være snill mot seg selv handler om mer enn å hvile når kroppen skriker etter det.

Å være snill mot meg selv kan bety å prioritere en tur i skogen eller å krølle meg sammen i godstolen med en tekopp og ei god bok. Å være snill mot meg selv er å gi meg lov til å ta slike prioriteringer selv om jeg da prioritere ned det å være der for andre.

Den gamle fastlegen snakket om at han ønsket å sykemelde meg fra empati da jeg møtte veggen for andre gang.  Han var redd for at jeg fylte den ledige tiden jeg fikk når jeg var sykemeldt med å utøve mer empati.
Jeg syntes først det han sa var feil. Empati er en bra egenskap. Det at jeg nå hadde bedre tid til å ta meg av venner og slektninger førte til bedre samvittighet. Det er godt å kunne være der for andre.
Han var enig i mine betraktninger, men sa at når du ikke har nok energi til din egen hverdag er det dumt å sløse den bort på andre. Det hørtes fornuftig ut.

Så hva blir konklusjonen min? Har jeg lært meg å være snill mot meg selv?
Jeg tror helt klart at jeg har blitt snillere mot meg selv, men at jeg fremdeles har forbedringspotensialer når det gjelder å være snill mot meg selv uten å få dårlig samvittighet.
Det å endre innbarka tankesett tar tid, men jeg arbeider med saken.

Hvordan er det med deg? Er du snill mot deg selv?

Fra og med i dag kan du forhåndsstemme. Husk da at det ikke er Erna, Jonas eller Bjørnar du skal stemme på, men de lokale politikerne i din hjemkommune og i ditt fylke. De som skal være med å bestemme om det skal komme vindkraftverk i din kommune, om den lokale skolen skal få bestå eller om man trenger flere sykehjemsplasser.
Viktige avgjørelser som kan påvirke hverdagen din ganske mye.

Sett deg inn i hva de forskjellige partiene i din kommune står for. Det er ikke sikkert det er det samme som partiet mener sentralt. Mange har vel fått med seg at det ikke er alle i Senterpartiet som er positive til elektrifisering av Melkøya, Så se på hva partiene lover lokalt når du skal bestemme hvem som får din stemme. Politikerne kommer til å løpe etter deg med valgprogrammene sine de neste ukene så det er ikke vanskelig å få tak i eksemplarer.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Og du, ta et selvstendig valg. Når jeg står på stand blir jeg litt oppgitt over slike svar som at Joa, de er enige i det meste av det jeg sier om politikken og hva vi i Rødt øsker å få til på Ringerike. Men sier gubbe på 50+ Han far stemte alltid Arbeiderpartiet, det gjorde han Bestefar og så det kommer jeg og alltid til å gjøre.
Jeg kan love deg at den politikken Arbeiderpartiet sto for på 1920 tallet da bestefaren fikk stemmerett, på 50 tallet da faren fikk det og i dag er relativt forskjellig. Det er heller ikke sikkert at de politiske løsningene som var riktig i 1938 er de som er mest fornuftige i 2023.

Og du, en siste ting. Lokalvalg er personvalg. På en hver liste uavhengig av politisk parti finnes det flinke folk. Muligens og mindre flinke folk, og folk du kanskje skulle ønske du fikk kastet ut av kommunestyret.  Så bruk muligheten du har til å påvirke ikke bare hvilke partier, men og hvilke mennesker som skal få plass i kommunestyret.
Det er ikke lov til å stryke navn på listene, dessverre. Jeg antar det kommer av at mennesker lett kunne føle seg krenket hvis det var mange som strøk akkurat dem, så muligheten til å stryke kandidater ble fjernet for en del valg siden.
Men du kan fremdeles gi “ekstra-poeng” til de politikerne du synes gjør en god jobb. Sett et krys i ruta ved navnet, så får den kandidaten en ekstra stemme. På den måten kan kandidater partiet selv har nominert litt langt ned på lista komme inn i kommunestyre fordi mange velgere ønsker det, og kandidater ikke så mange gir en ekstra stemme kan ramle ut.
Det er og lov å føre på navn fra andre lister på lista til det partiet du ønsker å stemme på hvis du synes den personen fortjener en plass i kommunestyret,  selv om du ikke er så begeistret for partiet vedkommende representerer.
Det vil si at hvis du skal stemme Arbeiderpartiet fordi han Bestefar gjorde det i i 1923, så kan du føre opp navnet mitt på Arbeiderpartiet sin liste. Da gir du meg en stemme selv om du følger slekts-tradisjonen med å stemme Arbeiderpartiet.

Forhåndsstemmingen starter i dag, men det er fremdeles en måned igjen til valget. Du behøver ikke løpe til første og beste stemmelokale i morgen. Ta deg litt tid til å gjøre deg opp en mening om hvem som fortjener din stemme.

Godt valg!

Kartet over er et kart over Hønefoss sentrum.  De gule områdene er de områdene som er evakuert. Det finnes og områder utenfor byen som er evakuert, samt områder som er innestengt mellom flomstengte veier.  De siste tallene jeg har hørt er at rundt 1.800 mennesker er evakuert. Man vurdere fortløpende om det er flere områder som må evakueres. Vi har ikke nådd flomtoppen ennå.

Dere ser at Storelva slynger seg gjennom byen, og det er i svingene man er redd for at elva skal grave slik at vi får ras. Det gjelder i sentrum men og langs elveløpene både før og etter byen.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Hvis vi begynner øverst ved det lange gule rektangulære feltet er det et lite stykke ovenfor der bildet under ble tatt i går kveld. Det er blokkbebyggelse bygd tidlig på 2.000 tallet (mener jeg) noen tomannsboliger og noen eldre eneboliger.

Veien dere ser på bildet, en av innfartsveiene til Hønefoss er nå stengt. Ikke den største innfartsveien, så det går greit.

I parken hvor jeg sto og tok bilde av fossen i går kveld har elva og fossen nå begynt å grave seg inn og forsyne seg av parken. Men her er det langt til bygninger. Hvordan vannstand det er inne i bygget på andre siden av fossen vet jeg ikke, men bygget er relativt tomt så vidt jeg vet. Det er her det er planer om høyhus.

Føller du elva fra det lange, slanke gule feltet er neste felt omtrent der elvene møtes Der ser dere en nesten rektangulært felt. Det kalles Vesterntangen. Det området består av gamle villaer, den katolske kirken og legesenteret der Fastlegen min holder hus.

Flytter du blikket oppover langs Randselva  ser du at en tange omsluttet av elva er evakuert samt et område videre bortover langs elva. Dette området består og stort sett av villabebyggelse fra 50 tallet og der omkring.

Den store, gule flekken som brer seg over en tange og et felt på andre siden av elva er idrettsanlegget vårt, bystranda, et friluftsområde og mye villabebyggelse. Et område jeg elsker å gå tur i og har delt mange bilder fra oppgjennom årene. Der trenger vannet nå inn i Ishockyhallen.  Det synes jeg er rart, for den ligger et rimelig godt stykke unna elva, men jeg har sett bildene. Skummelt!

Flomvernet man gravde i går og som dere ser på dette bildet har gitt etter i løpet av dagen og vann strømmer inn over boligområdet. Fremdeles venter man at vannstanden kan øke med over en meter til.

For litt siden stengte de den brua du ser på bildet her ble stengt for både bilister, syklister og gående nå for kort tid siden. De måtte ha eksperter for å se på brokonstruksjonene. Mye trær og annet som kommer med elva har støtet i konstruksjonene. Den åpnet igjen etter en halv time. Bra. Dette er en av de andre innfartsveiene til Hønefoss.  Viken kommer og gjør oppgradering som har vært planlagt en stund i morgen.

Så er det et stort gult område videre nedover elva ny tange liksom Det er Benterud som jeg skrev om i innlegget Litt nytt fra Hønefoss.  Det gule feltet på andre siden av elva er et område med gamle villaer og Ringerike Folkehøgskole. Her er det ikke flom men ras man er engstelig for.

Vi har og blitt gjort oppmerksom på at vann som trenger inn kan gjøre at strømmen i store områder blir borte, og vi har fått beskjed på å  belage oss på at strømmen kan forsvinne og at vi i verste fall kan bli uten strøm gjennom helgen.  Men størst fare for det er det jo jo nærmere elva du holder til.

Mulig litt mye flom-innlegg fra meg, men det er jo stort sett det som opptar hodet mitt i dag. Håper noen finner litt interesse av mine beskrivelser og, selv om det er nok av stoff om flommen i de fleste medier.

I dag er det relativt tomt for energi. Kroppen verker både her og der og jeg kjenner meg tvers i gjennom sliten. Tydelig tegn på at jeg kanskje har vært litt vel aktiv de siste dagene. Jeg skulle stått opp tidlig. Vært “sikkerhetsnett” for Yngste Sønn som måtte ut døra senest 05.30, men da jeg hørte at han startet bilen og dro allerede klokka 05.00, krøyp jeg godt sammen under dyna og var ikke oppe før klokka var rundt 7.30.  Heldigvis har jeg fri i dag og overhode ingen ting på programmet. Og enda bedre, Gamle Gubben Grå forlater huset ved 14-tida for å dra på jobb. Det vil si at jeg har huset for meg selv en stund. Den har jeg tenkt til å bruke blant annet til litt kvalitetstid sammen med sofaen og pelspleddet.

Jeg mener ikke å sutre. Dette er ikke et “stakkars meg” innlegg, så det er ingen grunn til å fylle kommentarfeltet med “stakkars deg” kommentarer. Det at kroppen skriker når jeg har vært litt vel aktiv er jeg vant til. Etter hvert har jeg lært meg å lytte til de signalene og lade batteriene med god samvittighet, nesten uten å føle meg lat.
I morgen skal jeg på jobb og i bursdag. På lørdag skal jeg på valgkampstand på torget. Skal jeg kose meg i bursdag og more meg på torget må dagen i dag bli litt rolig.

For 21 måneder siden, da jeg måtte gi meg som radiograf og gi meg som tillitsvalgt følte jeg at livet var relativt svart. Livet jeg elsket var helt klart over. Jeg følte meg utslitt, gammel og ubrukelig.
Men etter noen dager, uker ja kanskje måneder med selvmedlidenhet fant jeg ut at livet fortsatte dag etter dag og at jeg jo hang med på et vis.

Det var ikke første gangen jeg møtte motgang og utfordringer i livet. Av erfaring visste jeg at det bare var å krumme nakken å gå på.  Jeg hadde innsett at jeg ikke kom tilbake til livet jeg elsket, men da fikk jeg gjøre det beste ut av de mulighetene livet fremdeles ga meg. Skape meg en ny hverdag og håpe at den og kunne bli interessant og engasjerende.  Se mulighetene, og finne en grei måte å leve med begrensningene.

Verden klarer seg helt greit selv om jeg logger av og tar en lur under pelspleddet i ettermiddag.
Jeg har ingen planer om å bli lenge under det pleddet. Jeg har heller ingen planer om å sette meg i gyngestolen og vente på alderdommen. Jeg har tenkt å fortsette å være engasjert og aktiv. Så da må jeg bare huske på å lade litt innimellom.

Motgang gjør deg sterk! har jeg hørt. Jeg tror det er mye riktig i det. Vivian er inne på det samme i sitt siste innlegg.  Selv om mine helseutfordringer er som støvkorn sammenliknet med Vivian sine, kjenner jeg meg igjen i mye av det hun skriver.

Livet er en berg og dalbane for de fleste av oss, samtidig er det noen som vokser så skjermet opp at de gir opp i møte med sin første fartsdump. Det skremmer meg, det skremmer meg at enkelte ungdommer i dag ikke har fått de rette redskapene de trenger for å takle livet.

Sitatet er hentet fra Vivian. Og ja, jeg har og mange ganger undret meg over hvor små tuer som noen ganger skal til for å velte hele livet for enkelte.

Alle vil møte på motgang flere ganger i livet. Ingen vil seile gjennom livet kun i solgangsbris.  Noen møter mer motgang enn andre. Noen ganger føles livet som en evig motbakke. Da gjelder det å ikke gi opp. Jobbe seg gjennom problemene skritt for skritt, sakte men sikkert. Gjerne søke hjelp hvis man trenger det, å be om hjelp og bistand når livet føles tøft er tegn på styrke. Selv med hjelp må en gå bakken selv. Det hjelper ikke å krabbe under pelspleddet og tro at andre kan blåse alle problemene vekk. Tro meg, jeg har prøvd. Problemene var ikke blitt mindre da jeg krøp frem fra pleddet igjen.

Livet har ikke vært en dans på roser, likevel synes jeg at jeg har et spennende og engasjerende liv. Jeg er fremdeles spent på neste episode. Spent på hva livet har å by på.

I stedet for å se på dagene som noe som går burde man se på dagene som noe som kommer. Se på dagen som en mulighet. Finne ut hva du kan få ut av den, til tross for begrensingene du føler på. Fokusere på hva du kan i stedet for hva du ikke kan.

I dag er jeg sliten. Energinivået er lavt. I stedet for å krype under pelspleddet og tenke på hvor synd det er på meg, hvor sliten jeg er og hvor gjerne jeg skulle ha levd det livet jeg en gang levde. (Det er torsdag, det skulle ha vært en dag full av møter sammen med de andre tillitsvalgte.) tar jeg meg tid til en rolig start her med tekopp og tastatur.  Sola skinner. Jeg har tenkt å luke et blomsterbed som trenger et skippertak. Stelle litt i Drømmehuset i sakte tempo. Når Gamle Gubben Grå er ute av huset om noen timer skal jeg krølle meg sammen under pelspleddet med et smil om munnen. Ikke for å ligge der å kose med hvor synd det er på meg, men for å få den hvilen jeg vet jeg trenger.

Det er en alvorlig dag på Hønefoss. Storelva går stor etter Hans, og vi har måtte evakuere folk fra en mengde boligområder i sentrum. Noen fordi man frykter områdene vil bli lagt under vann andre områder fordi man frykter ras. Ved  19.30 tiden i kveld var det rundt 1.500 mennesker som var evakuert. Flere områder har fått beskjed om at de ligger i grenseland og kan få evakueringsordre i løpet av det neste døgnet. Flomtoppen ventes først å komme natt til fredag.

Vi og Drømmehuset ligger langt fra vassdragene og her er det ikke fare for evakuering og heller ikke for ras. Ingen av mine bor i områder som er berørt, men det er klart jeg kjenner flere som er evakuert. Hønefoss og Ringerike er ikke så stort.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Vi har vært en tur i går og fotografert bilder av elva. Vi var ikke alene om det.  I Hønefoss møtes to elver. Begna kommer fra Valdres, ned innsjøen Sperilen og videre nedover til byen. Det er Begna som danner den fossen som Hønefoss har fått navnet sitt fra. Vanligvis på denne tid av året slippes det kun vann i fossen til avtalte klokkeslett, såkalt “turist-vann”. I dag går Fossen flomstor og mektig i all sin prakt.

Etter fossen møter Begna Randselva, og de to elvene blir til Storelva, og det er beboere langs Storelva som snor seg gjennom byen som var de første som fikk evakueringsorde. Seinere i kveld har også mennesker som bor ved Begna og ved Randselva og fått evakueringsordre.

Her er gangveien under vann. Det samme er Gladtvedt Brygge. Men dette er plasser man er vant med at vannet kommer når det er flom, selv om det nok er en stund siden elva gikk så flomstor.  De snakker om 50 års flom (kommunen brukte begrepet 500 års flom i formiddag, men det mener NVE kanskje var å ta litt vel mye i.)

Rundt Glædeshuset, byens show-scene, har de lagt en haug med sandsekker i håp om å holde vannet ute. Alle gangveiene Elvelangs er avsperret for å hindre at folk skal havne i elva.   Som dere ser på neste bilde går gangveien nå rett ut i elveløpet.

Etter å ha gått en runde rundt Fossen dro vi litt lengre syd i byen.

Det er området rundt Eikeli og Benterud som interesserer meg mest. En haug nye blokker, boligkomplekset Elvebredden, var et av de første områdene som ble evakuert. Mange har ment at disse blokkene på Benterudstranda ville være flom-utsatte, men nei da. Alt for vekst og utvikling. Slår prognosene til er hele området under vann innen morgendagen er over.

Rett ved disse blokkene ligger Benterud skole. En omstridt bygg. Ikke minst fordi mange mener den er for stor. Man la ned grendeskoler og laget to store skoler. Mange hadde og ønsket seg en annen plassering av skolen, ikke minst fordi området der skolen ligger er flomutsatt. Og ja, området rundt skolen er det første som ble evakuert.

Jeg har ikke vandret rundt på Benterud i kveld. Området er evakuert, og da føler jeg ikke for å vandre rundt der på kveldstid. Vet heller ikke om det er avsperret.
Men vi tok en runde ved elva litt i overkant av det evakuerte området og studerte elva der.

Hvis dere ser på husene på endre siden av elva så er nesten alle disse og boligene videre innover bak de evakuert. Elva gjør en runde rundt dette området, så det har elva på tre kanter. Eller nederst mot elva ligger et friluftsområde jeg ofte går tur i, og byens idrettsanlegg med fotballbane, ishall og fiidrettsstadion. Fotballskolen som holdt til her nå i ferien var blant de første som ble evakuert.

Ser dere godt på bildet ser dere at det ligger en nygravd jordvoll mot elva. Den ble gravd i dag, og jeg tror den dekker en gangvei, en del av elvelangs, hvis ikke gangveien alt er under vann. Litt vanskelig å se fra andre siden av elva.

Hvis dere ser på muren ved leilighetskomplekset ser det ut som om den muren går ned i elvevannet. I de “brune flekkene på muren” er det innhakk hvor det er krakker man vanligvis kan sitte og se på elva og kose seg. Mellom den muren og elva er det vanligvis en gangvei og et lite grøntområde.

Spenningen nå utover natta og morgendagen er hvor mye vannet stiger. Ser på lokalvisas side nå at elva har begynt å grave seg inn i Nordre Park, den plena dere ser på det første bildet.
Jeg snakket med en jeg kjente i sted da jeg var i byen. Han bor i et av de områdene som evakueres, men evakueringsgrensa gikk enn så lenge ved garasjeveggen hans. De lenger ned på samme boligfelt var blitt evakuert. Han og kona mente det kom til å bli en spennende natt. Kanskje lite med søvn.

Jeg nevnte min bekymring for Benterud skole og området der i sted. På andre siden av elva ved Benterud er et område med leire. Jeg tror det er kvikkleire, men skal ikke si det for sikkert. Det området er nå evakuert på grunn av fare for ras. Går det ras der vil det føre til en flodbølge innover Benterud, som allerede har vann nok.

Det blir et spennende døgn.

Jeg måtte et godt stykke ned på bloggtopplista før jeg fant noe som engasjerte i dag. Jeg vet ikke helt hvorfor, mulig jeg bare var trøtt og måtte våkne. Først på 73. plass fant jeg innlegget jeg synes det er verdt å gi litt ekstra oppmerksomhet. Det er innlegget Overnatting på et eventyrslott som Kvitlyngveien har skrevet.

Eventyrslottet bloggeren har overnattet på heter Hotell Quadrille og ligger i Gdynia i Polen. Hotellet har som tema «Alice i eventyrland».
Du som nå ser for deg et rosa-dominert eventyrslott ala Disney, og tenker på at dette kunne være et sted å ta med din lille prinsesse på 5 år for en helg med sukkerspinn, sukkertøy og prinsessekroner glem de tankene med en gang.  For det første er det 16 års grense på hotellet. Dette er et sted for voksne mennesker som ønsker ro, fred og noen uforglemmelige dager.
Slottet er i følge bildene til Kvitlyngveien nydelig og stilig innredet. Moderne men samtidig fasjonabelt til å gli inn på et eventyrslott, og så vidt jeg kan se virkelig gjennomført. Gå inn på bloggen til Kvitlyngveien og nyt bildene hennes.

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Rundt hotellet er det et stort hage/ parkanlegg som seg hør og bør. Og under parkområde og i et sidebygg finnes det, også som seg hør og bør når stedet er for voksne prinsesser, et spa.  Her kan man virkelig lade batteriene.

Kvitlyngveien forteller om underjordiske ganger og restaurant og bar i slottskjelleren. Jeg studerer bildene, tatt av en flink fotograf, suger til meg beskrivelsen og tenker at det der hadde vært et perfekt sted for Gamle Gubben Grå og meg!

Vi har ingen umiddelbare ferieplaner, likevel går jeg inn på hotellets hjemmeside. Sånn bare for å sjekke prisnivået. Jeg velger meg en tilfeldig periode for et søndag – tirsdag opphold for to i en pakke de kaller “på andre siden av speilet” og er deres “midtuke-tilbud”.  To netter for to personer med mat og spa-tilgang kommer på i overkant av 3.000 kroner. Billigste flybilett til Gdansk, som er den nærmeste flyplassen får man for under 200 kroner.
Så jeg vil tro at for 5.000 kroner har du en prinsesse-ferie for to på plass.
Kanskje noe å tenke på utover høsten.

Hans har herjet over distriktet de to siste dagene, og selv om vi ikke er direkte berørt her i Drømmehuset så har ikke Hans vært nådig i området vi bor. Veier har blitt tatt av vannet og vil være stengt i lang tid. Et barn ble tatt av en bekk og ble alvorlig skadd. Det har gått ras, både her i kommune og i nabokommunene og flere folk er evakuert. Flom-toppen i elvene våre er ventet først å komme om et par dager. Jeg håper inderlig ikke det kommer flere skader de neste dagene.

Selv har jeg stort sett brukt dagen innomhus. Hagearbeid har liksom ikke fristet. Ikke sopptur heller.
Jeg har fått gjort litt husarbeid. Ikke for mye.
Så hadde jeg quiz mot Gamle Gubben Grå. Jeg vant!! Like stas hver gang. Og som jeg sikkert har fortalt før; jeg er en helt ok taper – men jeg er en utrolig dårlig vinner. Jeg hoverer så veldig. Tror Gamle Gubben Grå pustet lettet ut når jeg dro til byen litt senere.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

I byen hadde jeg avtalt å møte Barndomsvenninna. Vi har ikke hatt en kaffe-prat siden april, så det var på tide. Barndomsvenninna fylte år i forrige uke, selv fyller jeg år om en tre ukers tid så da var det litt bursdagsfeiring for oss begge samtidig. Jeg fikk vakre roser som står her på bordet ved siden av meg. Fotolyset er ikke det beste. De kommer liksom ikke til sin rett. Jeg får heller fotografere de i morgen – og illustrerer innlegget med et rosebilde fra arkivet.

Det var min tur til  lage middag. Det ble stekte pølser og en salat av grillet paprika og fetaost.

I kveld har jeg sittet og skrevet utkast til et leserinnlegg og Rødts kraftpolitikk. Nå har jeg sendt det til noen andre i lokallaget til gjennomlesing før jeg sender det til avisen. Alltid greit å ha noen til å lese korrektur eller komme med innspill.

Nå glir kvelden snart over i natt. Jeg kjenner at dagen har vært bra, men at jeg er sliten. God-sliten. Det skal bli godt å finne senga nå.

Jeg er så forkølet, forpint og besværet,
og det er så synd og så trist,
og jeg er så syg, som ingen har været –
siden jeg var det sidst.

Slapp helt av. Jeg har overhode ikke blitt syk. Hoster litt og er litt snørrete etter at jeg ble litt våt på en hunde-luftetur i helga bare, men er allerede bedre. Nei, det er ikke med bakgrunn i egen helsetilstand at jeg drar frem dette “gruket” av Piet Hein.  Det har selvsagt sin bakgrunn i min gjennomlesing av bloggtopplista.  Jeg blir litt matt når jeg ser en blogger sitte å mimre hvor syk og elendig hen var under koronapandemien, og oppfordrer leserne sine til å gjøre det samme.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Jeg kan godt mimre pandemien jeg. I 2020 da pandemien kom og landet stengte ned arbeidet jeg på sykehuset. Vi måtte endre påsketurnusen med tre dagers varsel for å lage en turnus med faste turnuslag for å unngå at hele avdelingen ble smittet hvis en skulle bli smittet.
Arbeidsdagene besto av å ikle seg fullt smittevernsutstyr gang på gang og hele arbeidsdagen måtte vi bruke munnbind.
I deler av 2021 og 2022 arbeidet jeg i kommunens Tisk-team. Jeg drev med testing, du vet de pinnene i svelget, smittesporing og hadde den litt kjipe jobben med å ringe rundt å sette de som testet positivt i karantene.
Jeg vaset i smitte i begge arbeidsforholdene, brukte smittevernutstyr og gikk klar fra smitten selv.
En måneds tid etter at landet åpnet opp igjen var det imidlertid min tur. Selvtesten var positiv, og jeg lå på sofaen med influensalignende symptomer en tre dagers tid før jeg kviknet til. Smittet resten av husstanden, eller mulig en av de smittet meg. Vi hadde omtrent likt sykdomsforløp.

Men dette innlegget skulle egentlig ikke handle om korona. Det var ikke slik at jeg ble inspirert til å mane frem minnene fra pandemien, nei den påvirkningen innlegget hadde på meg var mer av negativ karakter.
Hva er vitsen med å sitte å mimre alle forferdelige ting som har skjedd? Hva er vitsen med gang på gang å dele ved snøen som falt i fjor? Ja for denne bloggeren er ikke alene om dette fenomenet. Hen er i godt selskap.

Misforstå meg rett. Jeg ser ikke noe galt i å fortelle om ting som har skjedd oss i livet, både av positiv og negativ karakter. Dele livserfaringer, og kanskje gi leserne innsikt i hvordan livet kan arte seg for andre. Det har denne bloggeren gjort ved flere anledninger på en forbilledlig måte. Jeg har stor respekt for bloggeren og synes at hen med sin bakgrunn kan være et forbilde og inspirasjon for mange, også for meg.
Kanskje nettopp derfor jeg blir litt oppgitt over at akkurat hen sitter her og mimrer en gammel influensa.

Omtrent 60% av pasientene som konsulterer sin fastlege klager over problemer knyttet til angst.
Forskning har vist at 40% av våre bekymringer er relatert til hendelser som aldri kommer til å skje, 30% er hendelser som allerede har skjedd, og 22% har å gjøre med noe som skal skje. Altså er 70% av bekymringene våre over noe som aldri kommer til å skje eller allerede har skjedd.

Hvis vi dveler, eller nærmest graver oss ned i fortiden påvirker det sinnstilstanden vi er i her og nå.  Vi blir liksom hengende fast i være ulykker eller negative opplevelser og det øker faren for å utvikle sykdommer som angst og depresjoner.

Vi vil alle oppleve negative ting. Det vil for de fleste av oss være noe ved livet som ikke er perfekt. Det er alltid noe vi kan sette fingeren på og ønske at kunne være bedre. Kunsten er å ikke dvele ved de negative tingene vi ikke kan gjøre noe med – eller de som aldri kommer til å skje eller allerede har skjedd og i grunn er over. Ikke dvele ved snøen som falt i fjor.

“Livet er et skipbrudd, men vi må ikke glemme å synge i livbåtene.”

Sitater er hentet fra Voltaire. Jeg synes det er et bra sitat å tenke litt over.  Selv om du har opplevd tøffe ting er det ikke grunn til å ikke kunne synge, ikke være positiv her og nå.

“Lett nok for deg å sitte i livbåten å gaule og synge” tenker du kanskje. “Du som ikke har levd mitt liv, hatt mine utfordringer”. Nei, jeg har ikke levd ditt liv og kjenner kanskje ikke dine utfordringer, men det betyr ikke at mitt liv har vært uten motgang og tragiske hendelser.  Tro meg, jeg har møtt nok motgang og hvis jeg ønsket å grave meg ned i triste minner har jeg mer enn nok å ta av som jeg kan male ut i det vide og brede. De tre dagene med korona føles som en liten parentes, og ville ikke være med på lista i det hele tatt.

Ingen kan resten av tiden
stå ved en grav og klage
Døgnet har mange timer
året har mange dage

Dette lille verset er hentet fra “En hustavle” av Arnulf Øverland. Diktet ble utgitt i 1929 i diktsamlingen med samme navn, og er like aktuelt i dag.

Jeg mistet en datter i krybbedød i 1994. I 1996 mistet en god kollega av meg datteren sin i en bilulykke. Hun spurte meg en gang noen få måneder etter at hun hadde mistet datteren sin:  “Hvordan kommer du over det å miste et barn” Svaret mitt var “Du kommer aldri over det, men du kommer gjennom det på et vis”. Livet går videre og en må bare henge med.

Så på denne dagen som kanskje er både regntung og grå for mange av oss la oss synge i livbåtene. Tenke at døgnet har mange timer, året har mange dager. La oss gjøre de dagene så gode som mulig og ikke bruke det opp på å tenke på gamle influensaer og alt annet trist og leit som vi alle har i bagasjen.

I forrige uke hadde jeg en utfordring her på blogg. Jeg ville utfordre deg til å krysse dørstokkmila.

Denne uka skal du få slippe å løfte beina over dørstokken. Denne gangen vil jeg tvert i mot at du skal holde deg hjemme.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

I dag er utfordringen Kos i hverdagen. 

Du kan selvsagt kose deg utenfor hjemmet hvis du vil det. Det jeg ønsker å få innlegg som beskriver hvordan vi koser oss på en helt vanlig hverdag.  Det skal ikke så mye til, en kaffekopp og et kakestykke. Kanskje kan nettopp du inspirere andre.

Sommer og ferietid går mot slutten. Nå er det hverdagen, striskjorta og havrelefsa som venter. Gråe, triste hverdager. Blåmandager og det som verre er. Ja Allan begynner å sukke over hverdagen som snart kommer allerede i starten av siste ferieuke. Alt er grått og trist og ingen lyspunkter å se i uoverskuelig fremtid. Jeg gidder ikke minne fyren på at han er lærer. Det er en drøy måned til høstferien.

Så mye bedre å klikke seg inn på bloggen til Heidi Rosander og lese:

Herregud, så deilig hverdagen er!

I mine øyne er det Heidi som har rett. Selvsagt er det godt med ferier og fridager. Men livet, ja det er jo egentlig en hel rekke av helt vanlige hverdager.  Hvis hverdagene bare er gråe og triste og man bare holder ut fordi man vet det er en ferie eller en festdag som venter langt der fremme, ja da er det kanskje på tide å gjøre noe med de hverdagene.

Vi har muligheten til å velge hvordan dagene våre skal være.

Flere kloke ord fra Heidi Rosander. For det er faktisk opp til oss selv å velge hvordan dagene skal være. Ja, jobb, kjøring av unger til fritidsaktiviteter, husarbeid og andre daglige gjøremål må gjøres. Dagene går i ett. Den ene lik den andre. Men vi har jo selv valgt det livet. Vi har valgt jobben vår, å få familie og det store huset med hagen som krever sitt. Hvis hverdagen virker uoverkommelig bør vi kanskje se litt på valgene våre. Kanskje vi bør ta noen nye valg?
Hvis jobben virker grå og kjedelig, kanskje man skal vurdere å finne seg en ny jobb. Hvis hage og hus er et ork, kanskje det er tiden for å velge ny bolig.

Ok, jeg vet at jeg nesten høres ut som en vekkelsespredikant nå. Livet er ikke så enkelt. Man kan ikke velge selv hvordan hverdagene skal være. Helseutfordringer, økonomi, det er mange utfordringer vi ikke kan velge vekk samme hvor mye vi kunne ønske det. Det vil alltid være grå skyer på himmelen, men hvis man snur litt på hodet vil det og være glimt av blå himmel. Så er det opp til den enkelte å velge hva en ønsker å ha fokus på. Utfordringer man ikke kan endre, eller de glimt av sol som livet tross alt gir oss alle. Jeg fortsetter å sitere Heidi.

Vi trenger å se hvor fine farger hverdagen kan ha. Vi trenger å nyte alle fargene livet kan gi oss, og malermesteren er ofte oss selv. Det er viktig å sette pris på de små tingene, de gode samtalene, sette pris på hverdagen, og kjenne etter hva som føles godt for en selv, og hva man selv ønsker utav dagene. Det er viktig å tenke, og det er viktig å sette pris på hver dag, og gjøre hverdagene gode.

Hvis livet bare er de eksotiske feriene, de store merkedagene og de spektakulære opplevelsene, da blir livet kort. For det er få som kan fylle dagene med bare spektakulære opplevelser.  Det er hverdagene som stort sett fyller livet – og da er det viktig å gjøre hverdagene så gode som mulig.
Og det å gjøre hverdagene våre så gode som mulig det er det bare vi selv som kan gjøre.

Så grip dagen i dag. Gjør den til en så god dag som mulig, selv om det er mandag, ferien er over og regnet høljer ned.
Tenn et stearinlys, kryp under pleddet, finn frem en god bok og kos deg.
Lytt til regndråpene som plasker ned og føl på takknemlighet fordi du har tak over hode og kan sitte tørt.
Drikk kaffekoppen sakte – og kjenn på hvor godt den smaker.

Gjør din egen dag god, du fortjener det.