Husker dere at jeg i innlegget Engasjerende dag… skrev at jeg hadde gjort noe “hemmelig”, og at jeg kanskje kom i riksdekkende media? Riksdekkende media som var litt større enn denne kjerring-bloggen?
Vel i dag er det ikke hemmelig lenger. I dag er artikkelen publisert på VG, så nå kan jeg røpe “hemmeligheten”.
VG-artikkelen kan du lese her.
Rødt skal lansere sin nye kraftplan i morgen. Der legger vi frem hvordan vi mener vi kan få nok og billig energi for fremtiden – uten å rasere naturen. I forkant av denne lanseringen ba vår nye partileder Marie Sneve Martinussen og energi- og miljøpolitisk talsperson i partiet, Sofie Marhaug VG til Viul utenfor Hønefoss for å snakke kenergi-politikk og da ville de gjerne møte noen lokale Rødt politikere som kunne komme med lokalkunnskap. Av forskjellige grunner ble det meg og en til.
Valget på nettopp Hønefoss og Viul var ikke tilfeldig. For på Viul ligger et gammelt og tilsynelatende tomt industribygg. Opprinnelig var det Viul tresliperi med historie helt tilbake til 1893, Det siste som holdt til her var Huhtamaki som lagde platetallerkener og bærebrett for drikkebegre. De la ned produksjonen her for rundt 10 år siden og overførte produksjonen til andre land. Jeg tror bedriften på det meste hadde i underkant av 100 ansatte.
Nå er det altså en kryptovaluta fabrikk i lokalene. Det gir vel kanskje et par, tre stillinger. men forbruker like mye strøm som omkring 5.000 husstander i følge opplysninger jeg har fått.
Rødt ønsker et forbud mot kryptoutvinning. Skal vi ha nok strøm i fremtiden må vi bruke den på de fornuftige tingene og ikke sløse den bort på noe som verken gir samfunnsgevinst eller arbeidsplasser.
– Det er det beste eksempelet på strømsløsing. Rasere naturen med vindkraft, pøse det inn i krypto, som skaper null verdier, sier Sneve Martinussen.
Det var gøy å være med Marie og Sofie på deres møte med VG.. To veldig dyktige stortingspolitikere som snakket engasjert på innpust og utpust til journalisten, så denne kjerringa nærmest fremsto som en amatør å regne når det gjaldt å snakke engasjert og mye om politikk hun brenner for.
Like gøy var det ikke at VG sin fotograf lusket rundt oss den snaue timen seansen varte og knipset bilder i alle tenkelige vinkler og retninger for å få de beste bildene. Jeg er absolutt ikke komfortabel foran kameraet, men jeg klarte å slappe sånn noenlunde av. Jeg visste jo at det var Marie og Sofie han var mest opptatt av å få til fine bilder av. De så overhode ikke til å la seg affisere av kameraet.
Jeg kommer tilbake til mer god kraftpolitikk i seinere innlegg. Kraftplan blir lansert i morgen og den inneholder mye bra energipolitkk, ikke bare kampen mot kryptovalutasentre.
Det ble tur i dag og. Godt over 4 km på skrittelleren og en full soppkurv. Bildet er et arkivbilde. Med hund og kurv hadde jeg mer enn nok å passe på så detble ikke tatt noen bilder.
Vi fant for det meste rimsopp, men og noen små rød- og brunskrubb. Skrubbene stekte jeg til lunsj, og rimsoppen hat jeg samkokt og helt i en tom isboks. Den leggr jeg i fryseren når den bare blir litt avkjølt.Kjekk å ta opp og for eksempel lage soppsuppe av en gang til høsten eller vinteren.
Nå har Charlie Chihuahua og jeg inntatt horisontalen på sofaen. Her blir vi mest sannsynlig til Gamle Gubben Grå sier at det er middag. Det drøyer sikkert en stund, for akkurat nå ligger han under et slumreteppe på drn andre sofaen. Vel, søndag er hviledag. Det er lov. Vi har jo tross alt trimmet litt i dag.
Noen har det enkelt, tenker jeg her jeg sitter med tekopp og tastatur. Jeg har klikka meg nedover bloggtoppen uten å lese så veldig mye som fikk det til å surre i kjerringhodet. Ikke før jeg kom til Lilla sjel sitt innlegg på en 19. plass.
Hun forteller at hun har brukt 100 pund, litt over 1.300 kroner, fra sin manns konto for å betale et depositum. Hun fant ut at hun hadde lyst til å reise på et kurs for å øve på å falle i transe (?) også til neste år.
Med sin egen trygd har hun ikke økonomi til slike utskeielser, så hun betalte med mannens kort uten å spørre han.
Folk får ordne økonomien sin slik de måtte ønske for meg. Det skal ikke jeg blande meg i. Så dette er ikke ment som kritikk av Lilla sjel.
Men likevel klarer jeg ikke å la være å tenke på hvor enkelt det hadde vært om jeg og bare kunne fortsette å bruke penger når kontoen min var tom. At det bare var å bestille kurs, ferieturer og annet jeg måtte ønske over nett og sende regningen til Gamle Gubben Grå eller en annen og mer formuende mann.
Nå er ikke det et alternativ. Her i huset er det, og har alltid vært, jeg som er hovedforsørger. Selvsagt har jeg gitt Gamle Gubben Grå en håndsrekning, vippsa han noen kroner eller betalt regninger for han når det trengs. Det har han gjort for meg og. Jeg ser på ekteskapet som et felleskap og at vi bruker av de pengene vi har til å betale det vi må.
Men vi har aldri hatt fri tilgang til hverandres konto.
Som sagt folk får ordne økonomien sin slik de vil for meg. Det finnes ikke en rett og en gal måte.
Samtidig lar jeg meg forundre av at det fremdeles finnes kvinner i dag i 2023, som mener det er helt innafor, og ikke bare la seg forsørge men og med god samvittighet bruker mannens penger på ting som ikke er helt nødvendig uten en gang å forsikre seg om at det er greit.
Jeg skriver kvinner, for jeg tror det er langt, langt flere kvinner som lar seg forsørge og mer til av sine ektemenn enn omvendt. Ja også Lilla sjel innrømmer at hvis det hadde vært omvendt, at hvis mannen hennes hadde forsynt seg av en tilsvarende sum fra hennes konto så hadde hun protestert heftig og blitt sur. Det hadde absolutt ikke vært ok.
Og opp gjennom tidende har jeg møtt en del slike kvinner. Kvinner som ser på mannen som den som er forsørger og som har ansvaret for at regninger og huslån blir betalt og at kvinnenes inntekt mer er å regne som lommepenger so de bør få lov til å disponere fritt.
Jeg har møtt en del slike, men jeg trodde de stort sett tilhørte generasjonen over meg og på et vis var en utdøende rase.
Min kloke bestemor som var født i 1904 innprentet meg at jeg skulle ta en utdanning slik at jeg var økonomisk uavhengig av en eventuelt mann og kunne forsørge meg og eventuelle barn hvis jeg hadde behov for det.
Bestemor var ingen typisk kvinnesakskvinne, men hun hadde erfart at mange kvinner ble i usunne og voldelige forhold fordi de ikke hadde noe annet alternativ.
Jeg lar meg forundre over at kvinner ser det som en selvfølge å forsyne seg av mannens penger i 2023, men jeg er egentlig ikke overrasket. Jeg har som sagt møtt mange slike kvinner opp gjennom årene – og når jeg tenker nærmere etter har flere av de vært på min egen alder – ja til og med betydelig yngre.
Jeg husker for eksempel at vi var på kurs for tillitsvalgte for noen år siden. Forberedelser til lønnsforhandlinger. Opplæring i å være tøffe nok, klare å stå på krava for å få gjennomslag.
Da var det ei som satt på raden bak meg, pen kvinne på min egen alder, som rak opp hånden og hevdet at det var jo litt feil at vi som kvinnedominert yrkesgruppe skulle ha den samme lønnsveksten som for eksempel industrien. De fleste av oss hadde jo tross alt menn som forsørget oss og tok det tyngste økonomiske ansvaret.
Min kollega og enslig mor virvlet rundt på stolen sin og brølte “Er du helt blåst i hue?” Vi har snakket mye om den hendelsen i årene etterpå, kollegaen og jeg. At det faktisk eksisterer slike mennesker som med den største selvfølge lar seg forsørge og ikke ser det som sin oppgave å få opp lønna til egen yrkesgruppe. Kollegaen min blir like opprørt hver gang, selv om hendelsen nå ligger rundt 10 år tilbake i tid.
Samtidig har jeg møtt en del menn som nærmest føler skam over å innrømme at deres kvinnelige partner tjener mer enn dem. De føler det går på maskuliniteten løs.
Kvinner drar gjerne på tur med venninner til Barcelona eller Paris med mannens kredittkort – og skryter av det. Høster annerkjennelse for å ha en snill og omsorgsfull partner.
En mann ville neppe nevnt det for gutta hvis det var kona som betalte fotballturen til Liverpool og sendte med han sitt kredittkort. Han ville følt det nedverdigende og gutta ville nok følt at kvinnen var snill, men de hadde vært mer opptatt av hvor synd det var på kameraten som måtte dra på tur på konas “nåde”.
Det er blitt normen at kvinner i likhet med menn arbeider full stilling. Det er og blitt normen at menn tar mer av omsorgsarbeidet hjemme og sin del av husarbeidet. Vi har fått et mer likestilt samfunn, selv om vi har litt igjen før vi har reell full likestilling.
Likestilling handler om rettigheter, men og om holdninger.
Så lenge mennesker har den holdninger at det er mennene som har ansvaret som hovedforsørger og reserve-bankkonto når kvinner får lyst til å trekke kortet men ikke har råd mens en mann med full oversikt og tilgang til konas konto enten er kontrollfreak eller tøffel kan vi ikke få likestilling.
Som medlem i et feministisk parti burde jeg kanskje ikke skrive dette, men likestilling handler om mer enn kvinnekamp. Det handler om mer enn kvinners rettigheter. Et likestilt samfunn handler om at det er like naturlig at en kvinne er hovedforsørger og sender med mannen kreditt-kortet sitt når han skal på guttetur som omvendt.
Et hvert par får ordne seg og økonomien sin slik de finner best. Dette er ikke ment som kritikk av Lilla sjel. Det er bare noen refleksjoner som falt ned i hodet mitt da jeg leste innlegget hennes.
På lørdager pleier Gamle Gubben Grå og jeg ofte å ta en tur til Hønefoss og gå på kafé og nyte en kaffe-latte. Andre ganger tar vi den kaffekoppen et eller annet sted ute i naturen, da medbragt på termos og som regel svart.
I dag tenkte vi av forskjellige grunner å ta den kaffekoppen i kurvstolene på trammen her hjemme i Drømmehuset. Kan være trivelig det og, og man kan nyte kaffekoppen i kosegenseren og uten å style og ordne seg så veldig.
Kaffestunden var koselig nok. Jeg snakket engasjert om politikk på innpust og utpust, og Gamle Gubben Grå sa ja og ha med langt mindre engasjement. Nøyaktig slik det ville fortonet seg om vi hadde vært på kafé eller ute i skogen. Mulig jeg hadde snakket litt mindre hvis vi hadde vært ute i skogen, da trenger jeg gjerne litt pust til å puste og. I det minste hvis vi har gått et sted med litt stigning.
Vanligvis når vi har slike stunder på trammen pleier Charlie Chihuahua å ligge under kurvstolen til Gamle Gubben Grå mens Kidd hoppet opp i den stolen, eventuelt fanget til Gamle Gubben Grå hvis han sitter i stolen. Men i dag ville Charlie Chihuahua opp på fanget mitt, greit nok. En stund satt vi der med hver vår hund på fanget.
Så fikk Kidd se at Charlie satt på fanget mitt! Raskt ble armlenene på stolene forsert og jeg satt plutselig med to hunder på fanget.
Det begynner å demre hvorfor jeg foretrekker å nyte den kaffekoppen på en fredelig kafé i byen uten en eneste hund.
I morges hadde jeg med meg Kidd på luftetur og fant masse sopp. Charlie Chihuahua var overhode ikke lysten på tur i regneværet, og gjemte seg under skjenken I spisestua. Han fikk bli inne.
Vel hjemme renset jeg soppen og gjorde min del av husarbeidet. Jeg begynte sånn halvveis å tørke opp etter turen i regnværet og gjorde meg klar for en kaffekopp. Tenkte å ta den hjemme i Drømmehuset i dag. Ikke alltid det frister mef en bytur.
Så fort jeg nærmet meg godstolen med kaffekoppen viste Charlie tegn på at nå ville han ut. Og når Charlie Chihuahua sier nå mener han nå! Han er svært lite tålmodig og maser til han får det som han vil. Så da var det bare å labbe av gårde på en ny tur i regnværet.
Vel hjemme igjen skiftet jeg til en skikkelig kosegenser, lot kaffe være kaffe og krøllet meg godte seg sammen under slumreteppet på sofaen. Det skulle bli utrolig godt med en strekk.
Eller strekk og strekk. Jeg lå ikke på den sofaen mer en to minutter før jeg hadde selskap av både Charlie Chihuahua og Kidd. Jeg vet at hundene våre ikke er så store, men de vet å breie seg. Så når både to hunder og ei relativt stor kjerring skal ha plass til å ligge i en tre-seters sofa blir det relativt dårlig komfort for kjerringa.
Jeg fikk meg nå en liten time på øret. Og nå, nå er det tid for kaffe! Bare jeg får brekt meg løs fra denne stillingen jeg sovnet i.
Jeg skulle bare en liten tur ut med hunden. Bare den vanlige runden i hundremeterskogen her ved Drømmehuset. Må få unna husarbeid før jeg kan “stikke av” på lørdager. Desuten regnet det ute. Ikke mye da jeg gikk ut, litt mer etterhvert.
Klok av skade tok jeg med meg soppkurven. Så flere fine matsopp da jeg tok samme turen i går ettermiddag, men da hadde jeg ikke kurv med så de fikk stå. Bruker noen ganger hundeposer til sopp, hvis jeg får øye på noen jeg ikke klarer å la være å ta med hjem og kurven ikke er med, men ikke i går.
I kurven er det både grammatiske, steinsopp, rimsopp og smørsopp. Ja ig en brunskrubb. Ferdig renset ble det en god porsjon. Tror det blir sopprisotto til middag i dag. Eller kanskje stekt ris med sopp. Når jeg tenker etter har jeg en del kald ris fra middagen I går i kjøleskapet.
Jeg er kanskje litt vel hekta på sopp. Men det gjør dørstokken ut litt lavere, skogsturene ofte litt lengre og mer spennende – Og det er matauk, enten man velger å spise soppen med en gang eller tørke den eller fryse den. Så har god samvittighet for å ha blitt bitt av denne basillen.
Nå nærmer sommeren seg slutten. Mange er i gang igjen på arbeidsplassen, og om en drøy uke begynner barn og unge på skolen igjen. Hva har du gjort i ferien da? er et naturlig spørsmål både barn og voksne får. Og mens noen kan berette om flotte dager på hytta ved sjøen bare avbrutt av en ukes tur til Syden og en helgetur til London er det noen som har mest lyst til ikke å svare. For det er ikke så gøy for et barn eller ungdom å være den som bare har vært hjemme, og hvor største avbrekket har vært et bad på den lokale badeplassen.
Nå mener ikke jeg at en må ha reiser til utlandet eller hytte ved sjøen for å ha en fin ferie.
Jeg stortrives med hjemmeferie. Med dager hvor jeg bare steller og stuller i Drømmehuset og tar meg småturer i nærområdet. Men jeg er ei “gammel” kjerring på 56 år og velger det selv. Det er litt annet å være ung og være hjemme en hel lang sommer fordi familien ikke har råd til å dra noe sted.
Når selv det å ta med familien på det lokale friluftsbadet koster flere hundre kroner slik Solliv forteller om i sitt innlegg, så blir også det et tilbud forbeholdt de med god råd.
Selvsagt kan man dra på stranda. De fleste steder er det fremdeles gratis. Men det er ikke så gøy å bade i elva eller havet når “alle de andre” på din alder er på friluftsbadet med sklier og stupetårn.
Det er dyrtid i Norge. Over halvparten av Norges befolkning har ikke økonomisk trygghet. 100.000 husstander har blitt nødt til å stille seg i matkø. Samtidig er vi et av verdens rikeste land. Kommunene kunne ta seg råd til å ikke skape klasseskille på kommunale tilbud som et friluftsbad. Hvis du knapt har til mat på bordet så hjelper det ikke hvor gjerne du ønsker å ta med barna å bade, du må faktisk prioritere mat, strøm og husleie.
Over halvparten av Norges befolkning har ikke økonomisk trygghet.
100.000 husstander har blitt nødt til å stille seg i matkøene.
Ja, jeg vet jeg gjentar meg selv, men siden tanken om matkøer både er ubehagelig og ufattelig her i et av verdens rikeste land er det mange som ikke helt orker eller ønsker å ta det inn over seg.
100.000 mennesker i matkø.Hvis alle de menneskene sto i samme kø og overholdt meteren slik vi lærte under korona-pandemien ville den køa være 100 km lang. 10 mil. Ei kø fra Oslo til Tønsberg med mennesker som trenger hjelp av frivillige til å mette familien.
I juli har de fleste matutdelingene vært stengt. De frivillige har hatt ferie, og organisasjoner har ikke sett seg i stand til å organisere matutdelingene.
Fattigdom og sult tar ikke ferie. Behovet har vært der, selv om det ikke er noe tilbud.
Over halvparten av Norges befolkning har ikke økonomisk trygghet.
Dyrtid merkes også for de som har til mat på bordet. Vi er mange som har måtte ta av sparepenger for å få hverdagen til å gå rundt. Når matprisene stiger til himmels samtidig som strømregningene i vinter var ufattelig høye holdt det ikke med de inntektene som kom inn på konto hver måned.
Vi er mange som har måtte prioritere hardt hva vi har brukt penger på. Ferier og forlystelser er noe av det første man kutter på. Droppe sydenturen for å få råd til fredagstacoen. Droppe Tusenfryd for å få råd til strømregninga.
Snart er ferien over. Spørsmålet kommer til oss som voksne og til barna og ungdommene våre. Hva har du gjort i ferien?
Svaret på dyrtid, økt fattigdom og økte forskjeller er ikke mer Høyre-politikk. Det er ikke mer skattelettelse til de rike. Det er ikke mer privatisering. Det er ikke mer kommersialisering av kommunale bad, alt med mål om økt profitt. Det er ikke flere matkøer. Det er ikke mer egoisme. Det er ikke økte forskjeller.
Norge har alle forutsetninger til å komme seg gjennom dyrtiden på en grei måte. Vi kan øke trygder slik at trygdene kommer over fattigdomsgrensa. Vi kan ha makspris på strøm. Krafta vår koster 12 øre å produsere. Vi kan la kommunale tilbud ha priser som gjør at tilbudet er for alle, og ikke bare de få. Vi kan komme oss gjennom dyrtiden på en god måte hvis vi løfter i flokk og hjelper og støtter hverandre. Felleskap fungerer.
Hvis vi yter etter evne og får etter behov vil vi alle komme gjennom dyrtiden på en god måte. Men da må alle være villige til å bidra, selv de som har råd til å stikke av til Sveits med privatfly.
Trøtt som ei strømpe sitter jeg på trammen. Tre relativt aktive dager på rad kjennes på kroppen. Men venter selveste fylkeslederen i Rødt på døra om ei lita stund, så det er vel greit å holde seg våken og relativt presentabel.
Han blir nok ikke lenge. Han kjører rundt til alle lokallagene med valgkamp-brosjyrer for Rødt Buskerud før fylkestingsvalget. Vi må jo ha noe å dele ut når vi står på stand. Joda, vi skal ha en lokal brosjyre og. En for kommunevalget, men noen er jo opptatt av fylket.
Jeg står ett eller annet sted på den fylkestingslista jeg og, som listefyll etter eget ønske. Det er kommunepolitikk jeg brenner for for tiden. Samtidig er det mange saker som avgjøres på fylkestinget som og er viktige.
Jeg vil jo ha en skole som utjevner forskjellene, og sikre gratisprinsippet i videregående opplæring. Får vi et fylkesting som er dominert av Høyre vil gratis-prinsippet raskt bli utvannet og nå som det er dyrtid og familier er presset på økonomi kan ungdom fort bli nødt til å velge utdanning etter lommebokas tykkelse. Høyere utdanning og de mest kostbare linjevalgene blir forbeholdt ungdommene fra de mest bemidlete familiene. Er det dit vi vil tilbake?
Kollektiv tilbud er viktig, ikke minst i distriktene. Vet dere at i min barndoms dal går det ikke en eneste buss mellom fredag ettermiddag og mandag morgen? Lett å føle seg stuckd på et sted det ikke skjer noe hvis en er ung. Være avhengig av foreldre som kjører og henter enten du har lyst til å dra på shopping på lørdag formiddag eller en tur på kino. Så bedre kollektivtransport er viktig for meg.
Billigere og bedre. Skal folk velge å kjøre kollektivt må det ikke koste det mangedobbelte av hva det koster med å kjøre bil.
Vel, nå er brosjyrene levert. Jeg skal ikke trette dere med mer politiker-preik. Jeg inntar heller horisnontalen på sofaen.
Lag deg en god kopp kaffe og bruk litt tid på noen refleksjoner over litt historie som var ukjent for meg. Den var selvsagt ikke helt ukjent for Gamle Gubben Grå, men han kan jo det meste om annen verdenskrig. Hadde han vært mer våken enn han er nå der han sitter og glipper med øynene over sin første kaffekopp hadde jeg nok fått en lang forelesning om temaet. Nå kom det bare noen setninger. Regner med hjernen hans arbeider litt sakte akkurat nå og at foredraget kommer senere i dag.
Jeg klikket meg nedover bloggtopplista uten å finne så mye å reflektere over. Ikke så mye som virkelig satte hjernevinningene i gang. Kanskje var jeg trøtt.
Men på 26. plass fant jeg noe som vekket interessen og trangen til å lære mer. Besøk Polen er en blogg som gir meg mer og mer lyst til å besøke nettopp Polen. Regner med at det er hensikten med bloggen, så her har vi en blogger som virkelig influerer, påvirker, denne kjerringa.
I det siste innlegget inviteres det til et dypdykk inn i historien. Til å lære mer om Warawaopprøret.
Warsawaopprøret var en væpnet kamp under andre verdenskrig, ledet av den polske Hjemmearmeen (Armia Krajowa), for å frigjøre Warszawa fra den tyske okkupasjonen og det nasjonalsosialistiske styret. Det var det største opprøret i det okkuperte Europaunder krigen.
Det største opprøret i det okkuperte Europa under krigen, og knapt blitt nevnt i historiebøkene her hjemme. Jeg var rimelig god i historie på gymnaset, og har alltid hatt interesse for faget – men for meg ringte det ingen bjeller.
Armia Krajowa (AK, Hjemmearmeen) var en polsk motstandsgruppe under andre verdenskrig. Armeen var aktiv fra den tyske okkupasjonen begynte i september 1939, og eksisterte frem til Polen ble inntatt av Den røde armé i januar 1945. Rester av Armia Krajowa fortsatte motstanden mot sovjetiske okkupanter til 1960-tallet.
Jeg tror det kan sammenlignes med Hjemmefronten her i Norge.
Opprøret begynte 1. august 1944, som del av en landsomfattende oppstand, Operasjon Burza. De polske troppene motstod de tyske styrkene frem til 2. oktober (63 dager til sammen). Tapene på polsk side utgjorde 18 000 drepte og 25 000 sårede soldater, og over 250 000 drepte sivile, for det meste i massehenrettelser utført av fremrykkende tyske tropper. Tapene på tysk side utgjorde over 17 000 drepte og 9000 sårede soldater.
Det vil si at rundt 320.000 mennesker totalt mistet livet i løpet av et opprør som varte i to måneder. Det vil i snitt si over 5.000 mennesker drept i døgnet i en og samme by. La det tallet synke litt inn.
Oppstanden begynte i et avgjørende øyeblikk under krigen, da Den røde armé nærmet seg Warszawa. Målet var å frigjøre Warszawa fra den tyske okkupasjonen før Sovjetunionens Røde Armé kunne etablere sin kontroll over byen.
Jeg forstår tanken. Okkupert av nazistene sitter de og venter på at den Røde Arme skal komme og overta. Pest eller kolera? Jeg skjønner at de gjør opprør. Alle land og alle folk ønsker jo å være fri!
Ganske heroisk egentlig når jeg tenker etter. De virkelig sloss mot overmakten, eller overmaktene.
Warszawaopprøret er et symbol på polsk motstand, heroisme, og viljen til å kjempe for landets frihet til tross for overveldende odds.
skriver Besøk Polen. Ja, polakkene kan være stolte av den innsatsen og det motet de utviste under Warsawaopprøret,
Det er lett å se likhetstrekk med hva som skjer i Ukraina i Europa i dag.
I de første ukene av oppstanden prøvde Warszawas befolkning på de polskkontrollerte områdene å gjenopprette det normale livet. Kulturlivet pulserte, med teatre, postkontorer, aviser og lignende aktiviteter.
Barn fra den polske speiderbevegelsen arbeidet som budbringere for en undergrunnsposttjeneste, og risikerte livet daglig mens de brakte informasjon som kunne være til hjelp for motstandsbevegelsen.
Nær enden av oppstanden, gjorde mangelen på mat, medisin, samt overbefolkning og tyske luft- og artilleriangrep situasjonen for sivile mer og mer desperat.
Mens tyske og polske styrker kriget i Warsawa stoppet sovjeterne all offensiv i Polen for å la tyskerne knuse oppstanden i Warsawa i fred. Siden det avdekket sovjetisk adferd på sitt verste – i bunn og grunn var den et eksempel på et de facto samarbeid mellom nazister og sovjetere – prøvde kommunistregimet etter krigen lenge å legge lokk på historien.
Kanskje klarte de det så godt at historien ikke nådde historiebøkene mine 30 og 40 år etter krigen.
Det var ikke noe ytre støtte å hente for folket i Warsawa. . Ingen kom dem til unnsetning. Ingen våpenhjelp. Ingen humanitær bistand. Overmakten var for stor. De klarte å stå i mot i 63 dager. men måtte til slutt gi opp.
Etter opprøret ble hele den gjenværende sivilbefolkningen fordrevet, og sendt til tyske konsentrasjonsleirer eller arbeidsleirer i Tyskland.
Etter at Warszawas befolkning var blitt fordrevet, begynte tyskerne å ødelegge det som var igjen av byen. Ifølge tyske planer skulle byen gjøres om til en innsjø. Spesielle grupper av ingeniørsoldater ble sendt gjennom hele byen for å brenne og rive ned det som var igjen, bygning for bygning. Det ble lagt spesiell vekt på historiske monumenter, polske nasjonalarkiver og severdigheter – ingenting skulle være igjen av det som en gang var en by.
Frem til januar 1945 var 85 % av bygningene ødelagt: 25 % som følge av selve oppstanden, 35 % som følge av systematiske tyske aksjoner etter oppstanden, og resten som følge av den tidligere gettooppstanden i 1943 (15 %) og invasjonen av Polen i 1939 (10 %).
Materielle ødeleggelser omfattet 10 455 bygninger, 923 historiske bygninger 25 kirker, 14 bibliotek , 81 grunnskoler, 64 høyskoler, Universitetet i Warszawa og Det tekniske universitet samt mesteparten av de historiske monumentene, så vel som arkiver og utallige kunstverk. Nesten én million mennesker mistet alle eiendommene sine.
Maleri av Bernardo Belletto fra 1773 som ble brukt når man skulle gjenskape byen.
Med ødeleggelsen av Warszawa – da en av Europas aller vakreste og mest sofistikerte byer (kjent som Østens Paris) – skjedde et ugjenopprettelig tap av en flere hundreårig kulturell og materiell eiendom.
En egen historisk kommisjon har anslått ødeleggelsene til 54,6 milliarder amerikanske dollar (2004-kurs), skjønt dette tallet tar kun hensyn til skadene på offentlig, og ikke privat eiendom. Ødeleggelsene var så omfattende at man for gjenoppbyggingen av den historiske delen av Warszawa måtte blant annet ta i bruk malerier av byen fra 1700-tallet.
Besøk Polen forteller om et museum i Warszawa hvor man kan lære mer om dette opprøret. Warsaw Uprising Museum. Dette museet er dedikert til opprøret og gir et omfattende innblikk i de hendelsene og menneskene som formet denne perioden. Her kan du se autentiske gjenstander, fotografier og høre gripende vitnesbyrd fra de som opplevde det på nært hold.
For et historie interessert par som Gamle Gubben Grå og jeg ga dette innlegget fra Besøk Polen oss enda mer lyst til å besøke Polen. For selv Gamle Gubben Grå som har utrolig god greie på fagfeltet andre verdenskrig hadde store huller her. Historiebøkene hans har antakelig vært like mangelfulle som mine. Takk til Besøk Polen for et virkelig interessant blogginnlegg.
Føler meg litt flink i dag. Selvskryt er lov på blogg, dert ser jeg eksempler på hver dag. Etter at arbeidsdagen var slutt dro Gamle Gubben Grå, hundene og jeg på kombinert luftetur med hundene og sopptur.
Vi gikk i overkant av 3 km og fant nesten en kurv med sopp. For det meste smørsopp, men noen steinsopp, brunskrubb, rimsopp og kantarell. Burdee gått lengre, og ikke minst tatt et bilde av velfylt soppkurv. Men det begynte å regne da vi var litt over halvveis, og jeg var absolutt ikke kledd for regn. Jakka lå i bilen. Både hundene og jeg var gjennombløte før vi kom til bilen. Da stopper ikke jeg for å fotografere.
Hjemme satte Gamle Gubben Grå i gang med middagen. Helstekt kylling. Jeg fortet meg å renske soppen slik at kantarellene og de minste smørsoppene kunne nytes sammen med kyllingen. Ble ikke til at jeg tok bilde før jeg satte i gang med det.
Nå er kyllingen med tilbehør spist og resten av soppen samkokt og klar for fryseren. Bilde av samkokt sopp er ikke så stilig. Så jeg må nok ta en ny sopptur en annen dag og vise dere fangsten.
Jeg har faktisk ikke flatet ut på sofaen i det hele tatt i ettermiddag, selv etter et par hektiske dager. Nå er det like greit å holde seg unna den sofaen til det blir leggetid.
