I dag var planen å lage risboller. Så jeg dro tidlig på butikken for å kjøpe inn puffet ris og delfiafett.
Til min store skuffelse var det utsolgt for puffet ris. Det var også utsolgt for puffet hvete. Mest sannsynlig er ikke jeg den eneste som baker risboller i disse dager.
Ja. det finnes nok av matbutikker på Hønefoss, så jeg kunne bare startet runden Kiwi, Rema, Mega, Meny;Coop Extra…. Flere filialer av hver kjede. Jeg antar jeg hadde funnet puffet ris til slutt. Men jeg orket liksom ikke tanken på det heller.
Jeg husket at Mamma laget risboller med corn-flakes en gang. Sikkert fordi vi var tomme for puffet ris. Cornflakes hadde de på butikken, og minst 20 andre frokostblandinger.
Jeg studerte utvalget. Dette er fremmed land for meg. Hender vi har cornflakes, mest fordi ungene likte det. Tror ikke vi har hatt det siden Eldste Sønn flyttet hjemmefra. Det er vel 7 år i disse dager,
Jeg endte med å ta med meg den esken du ser på bildet. En fargerik blanding som sikkert ville gjøre seg i en haug med sjokolade.
Vel hjemme ble risboller laget, men med denne frokostblandingen. Resultatet ble som forventet. Har ikke smakt ennå, men jeg tror dette blir greit.
Men… Det er jo ikke risboller.
Så hva skal jeg kalle bakverket?
Jeg sendte spørsmålet ut til storfamilien. Svaret kom raskt; Enhjøring-boller!
Så i år har altså Kjerringa kreert en helt ny form for julekaker. Enhjørning-boller. Jeg regner med at det i løpet av få år kommer til å bli ett av de 7 slagene alle må ha.
Det er krig i verden sier Jonas som en forklaring på hvorfor renta må holde seg høy en god stund til. Det er krig i verden sier Jonas som en forklaring på hvorfor regjeringen ikke kan ta grep og hjelpe de som sliter mest med økonomien nå. De som ligger våkne og lurer på om de mister hus og hjem. De som går sultne til sengs fordi de ikke har råd til å spise seg mette. Det er krig i verden…
Når var sist det ikke var krig ett eller annet sted på denne planeten? Jeg googler litt og finner ut at det hevdes at det har vært fred på jorden i totalt 268 av de siste 3000 årene. Spørsmålet avhenger selvsagt av hva som menes med fred. Tar man med lokale konflikter og lavintensitetskriger, har det knapt vært helt fredelig noen gang i historien.
Hvis vi tar for oss de 268 relativt fredelige årene. Når var sist? Tiden mellom den fransk-tyske krigen i 1871 og første verdenskrig i 1914 blir ofte beskrevet som usedvanlig fredelig. I lange perioder var det ingen direkte kriger mellom stater i disse årene. Derimot ble det utkjempet en rekke mindre kriger i de europeiske stormaktenes kolonier i Afrika og Asia.
Vi må altså over 110 år tilbake i tid før vi finner en fredelig periode. Samtidig vet vi at den dyrtiden vi opplever nå bare er ett drøyt år gammel. Så kjære Jonas, å skylde på at det er krig I verden blir liksom en dårlig unnskyldning i mine øyne. Kan du ikke komme opp med moe bedre?
Jeg er fremdeles sikker på at det både er penger og mat nok i det norske samfunnet. Der er omfordeling som må til, ikke fred på jorden. Selv om det selvsagt hadde vært kjekt det og.
Det å sitte høyt hevet over vanlige folk og ikke bry seg nevneverdig om at folket sulter eller lever i fattigdom har aldri vært lurt. Det var det ikke for Marie Antionette og Ludvik XVI. Det kostet dem både krone og hode. Jonas vil nok mest sannsynlig beholde hodet, men tviler på at han vil beholde statsministerjobben etter valget i 2025 hvis han ikke får stoppet fattigdomskrisa som brer om seg i Norge.
Nå er kanskje ikke det verste som kan skje et statsminister-bytte, selv om jeg tviler på at Erna er løsningen på fattigdomskrisa. Jeg er mer engstelig for hva den stadig økende forskjellen gjør med folk. Hvor lenge folk finner seg i å knapt ha til mat på bordet mens naboen velter seg i luksus.
Jeg er av den oppfatning at det kan være smart å kunne litt historie. Da kan man se hva forskjellige samfunnsutviklingen har ført til i tidligere tider og på den måten ha en formening om hva som kan komne.
Mye av bakgrunnen for den franske revolusjon for eksempel lå i at folk ikke lenger oppfattet de gamle hierarkiene med de ulike stendene og privilegiene i samfunnet som legitime.
Befolkningsøkningen på 1700-tallet hadde også forverret fattigdomsproblemene.
Høres det kjent ut?
Nei jeg har ingen planer om å oppfordre folk til væpna revolusjon. Ingen annen form for opprør eller revolusjon heller. Jeg bare tenker at strategien til Jonas om å følge nøye med, ta det på største alvor men ut over det ikke løfte en finger kanskje ikke et den smarteste ideen.
Det blir ikke jul i Drømmehuset uten pepperkakehus. Eller det blir det jo, men vi pleier å ha et pepperkakehus stående halvskjevt og muligens pyntet oppe på den ene skjenken.
Vi bruker sånn ferdighus type billig matbutikk versjon, ikke noe hjemmebakt praktverk med egen design her.
Har hørt om folk som lager sitt eget hus i pepperkake miniatyr til jul. Ha lagd maler av arkitekttegningene. Imponerende! Men nå kjøpte vi dette huset brukt, så jeg er litt usikker på om vi har arkitekttegningene… Brukbar unnskyldning, ikke sant?
Vel, nok om det. Å lage disse prefabrikkerte pepperkakehusene har blitt en tradisjon som vi begynte med allerede da Datteren var svært ung. Jeg glemmer ikke da Gamle Gubben Grå kom hjem fra jobb jula 93 og overraskende hørte vår lille tulle på 2 og 1/2 år banne så det lyse. Hun ville vise pappa de nye ordene hun hadde lært.
Han så spørrende på meg. Det er ikke så veldig ofte jeg tar til slike kraftuttrykk, og spesielt ikke med barn i den verste herme-alderen til stede. Jeg nikket mot kjøkkenet, og ei skakk rønne av et ferdigmontert pepperkakehus. Montert pepperkakehus med brent sukker. Jeg viste han og en samling brente fingertupper for å få litt medynk.
Med årene har jeg blitt flinkere. Klarer nå og montere pepperkakehus uten å lære bort nye gloser.
Om det fremdeles går uten en og annen brent fingertupp er en annen sak.
I år har jeg ikke kjøpt noe pepperkakehus-byggesett. Planen var å lage hus fra egen deig, eller muligens kjøpt deig da. Men lage huset litt mer fra bunnen av. Avansere litt. Jeg har tegninger på både pepperkake-tempel og pepperkake-høyhus i den permen min med gode ideer fra alle interiørbladene.
Vel i dag er det 19. desember uten at jeg har startet på det prosjektet. Kanskje tempel og høyhus får modne i den permen litt til. Det kommer en jul til neste år og.
For her om dagen vi var innom Meny fant jeg pepperkake-byggesett med 9 mini-pepperkakehus. Kult! Det måtte jeg prøve. Og i går satte jeg i gang.
Her i Drømmehuset har vi alltid montert huset først og pyntet det ettepå, selv om jeg har sett andre gjør omvendt.
For meg har det virket mest lurt å gjøre det på min måte. For det første tror jeg ikke banninga blir noe mindre om jeg må ta hensyn til meliglasur og pålimte seigmenn, nonstopp og marshmallows.
Men disse mini-pepperkakehusene er virkelig små. 9×6 cm, eller deromkring. Tror det blir skikkelig pirk å dekorere de etter at de er montert. Jeg er ikke for glad i pirk.
Apropos pirk. På bildet over ser dere tak-delene til miniatyr-pepperkakehusene. Jeg har fått snap av mennesker som sitter med stødig hånd og sprøyter ut det gittermønsteret på taket med syltynn sprøytepose-spiss og stø hånd.
Hadde denne kjerringa prøvd seg på noe slikt ville det blitt totalt fiasko. Dessuten har jeg til gode å se snøen. som melisglasuren vel skal illudere, falle i rutemønster på tak. Så her blir det helt hvite tak med pynt.
Tok heller ikke å sprøytet rundt vinduene på langsiden. Jeg kjenner som sagt noen av mine begrensninger.
Nå er de pyntet og har ligget over natta til tørk. Så gjenstår monteringen med varmt sukker. Jeg er litt usikker på om det der med å kjenne sine begrensninger fremdeles gjelder, for det kan bli et spennende prosjekt. Bra jeg ikke har små barn lenger, Gamle Gubben Grå kan nok de fleste banneordene jeg må ha på lager allerede.
Dagen går mot natt i Drømmehuset. Jeg synes jeg har fått litt ut av dagen. Har ikke vært ildsprutende drage i det hele tatt i dag. Muligens en av grunnene til det er at jeg har vært alene hjemme store deler av formiddagen, og ettermiddagen ble tilbragt ute hos Høvdingen. Han fylte 93 år i dag. Da er det vel lov å si at man begynner å bli voksen?
Bildet over er et arkivbilde. Lite med snø på trærne her nå, selv om det er hvitt på veier og plener. Eller var hvitt. Hvordan det ser ut i morgen gjenstår å se. Akkurat nå regner det ganske godt ute. Regn og så vidt over 0 grader. Regner med det fryser på til natta og blir skikkelig glasert. Er det noe jeg misliker mer enn snø er det holke.
I går ble den hyggelige Kjerringa som har puslet rundt og gjort i stand til jul med senkede skuldre omgjort til en ildsprutende drage. Julestresset tok meg, og selvsagt var det Gamle Gubben Grå det gikk ut over.
Vi har jo pusset opp gangen i år. Og siden Gamle Gubben Grå er av den typen som ikke rir den dagen han saler har liksom ferdigstillelsen tatt tid. Det har vært igjen litt listverk som må på plass. Dette arbeidet har Gubben drevet med i høst. Sakte og sikkert har det kommet opp en liste-bit i dag og kanskje to i morgen. TTT.
Siden han er “midt i en prosess” er det jo kjekt å ha verktøy lett tilgjengelig. Så de siste ukene har vi hatt stående en kappsag, tre drill, noen skrue-esker og diverse verktøy i en krok av stua. Eller det med krok er ikke sant. Det har stått på bord og stoler i karnapp-vindu.
Så mens andre har julepynta stuer med juletre og nisser når man kommer til tredje søndag i advent, var det Sekker Andersen som har flyttet inn i stua i Drømmehuset.
Det så ikke noe bedre ut av at x-antall digre plastbaljer med julepynt har kommet ned fra loftet og ned i den samme stua. Ja, det var på kjerringas ordre, men det bidrar liksom ikke til å skape noe mer julefølelse.
Når Gamle Gubben Grå da satte i gang med de listene igjen på ettermiddagen tredje søndag i advent med dertil hørende kappsag og drilling inne var det noe som skjedde med de skuldrene til Kjerringa. De krøp ubemerket oppover.
Når den store, fine nissen i gangen ble løftet vekk fra plassen sin for å gi plass til en listesnekker og en diger, støvete kompressor (?) hadde kjerringa problemer med å puste rolig med magen.
Når så Gamle Gubben Grå sa med sin mest innsmigrende stemme “Kjære, kanskje du er så snill og begynner med middagen, for vi er litt opptatte her.” Ja. da begynte selvsagt denne kjerringa straks å lage middag med raske, sinte, jeg mener effektive, bevegelser. Når hadde Gubben kalt meg “kjære” sist? 2005?
Og ja, jeg startet med middagslagingen. Det var jo det Gamle Gubben Grå hadde bedt meg om. Startet, fortsatte og fulførte uten at noen andre viste seg på kjøkkenet for å overta det jeg hadde startet på.
Når jeg så tittet ut i gangen for å si at middagen var klar til å spises var det ingen listesnekker der. Gamle Gubben Grå fant jeg på sofaen i stua hvor han i følge eget utsagn slappet av ett par minutter.
Det var ikke ferdig listet i gangen. Det var ikke ryddet vekk noe verktøy, det hadde kun blitt supplert med en møkkete kompressor. Men middagen hadde på forunderlig vis blitt klar til spising uten at Gamle Gubben Grå hadde behøvd å løfte en finger.
Etter at middagen var spist og dragen var ferdig med å sprute ild, røyk og skyllebøtter la Kjerringa seg på sofaen i stua. Hun forsøkte å overhøre saging, drilling og snekring på en tredje søndag i advent. Sånn rundt klokka 20.
Hun overreagerte sikkert . Hun er sliten. Det er jo fint om listinga blir ferdig til jul. Skuldrene begynte å senke seg. Pusten ble roligere og snart var kjerringa nesten i drømmeland.
Da roper Gamle Gubben Grå. Nå er vi ferdige! Nå kan du komme å inspisere.
Men, nei, det gadd ikke kjerringa. De listene hoppet vel ikke ned fra veggen om hun ikke straks adlød. Så hun ble rolig liggende. Inspeksjonen fikk jeg ta når jeg hadde tenkt å reise på meg igjen. Det ble en drøy time senere.
Listinga ble bra den. Det ga jeg uttrykk for ned kjellertrappa der Gamle Gubben Grå og Yngste Sønn satt å så på film.
Så holdt jeg klokelig kjeft om at det fremdeles sto en kappsag, tre drill og en støvete kompressor i det jeg skulle ønske snart hadde vært et julepyntet hus.
Svigermor ringte i dag, og jeg føler en enorm lettelse. Ett av julens store spørsmål er alt løst.
Nei, jeg snakker ikke om jomfrufødsel eller hvem som egentlig er julenissen. Han er det forresten lenge vi har sett her i huset. kan ha noe med at yngste deltaker i vår julaftenfeiring er26?
Nei jeg snakker om juleselskapet hos Svigermor. De er jo hos oss julaften, og så skal vi til henne en dag i løpet av jula.
Når dette skal være pleier vi å forsøke og planlegge omtrent når julaften går over i julenatt, vi er mette av juleribbe, riskrem, julekaker og 10 timers familieselskap.
Svigermor planlegger juleselskap etter mottoet Alle skal med! og til tider har det bydd på en utfordring å finne en dag som passer for alle. Jeg har arbeidet turnus i alle år, og jobber ofte også en del i jula. Gamle Gubben Grå har også gjerne hatt et par arbeidsdager. Ungene og etter som de har vokst til. Og nei, det er ikke sikkert at vi jobber samtidig eller de samme dagene. Så skal vi jo gjerne treffe min familie i jula og, kanskje har vi alt avtalt en dag med storfamilien på min side av slekta – og ungdommene har gjerne egne planer for de dagene de har fri i jula.
Når sliten kjerring, altså meg, får spørsmål om hvilken dag som passer best har jeg prøvd å manøvrere etter beste evne, ta hensyn til alle avtaler, ønsker og behov samtlige ungdom måtte ha nevnt, og så forsøke å finne et tidspunkt som passer for flest mulig.
Noen ganger klarer ikke en sliten kjerring-hjerne helt det etter noe sånt som 38 timer uten søvn og et par glass rødvin. Det hender jeg glipper på når Datteren skal på fest, og ikke er klar for familiemiddag klokka 14 dage etter, eller at en sønn hadde tenkt å ta en kjøretur til Vestlandet og besøke noen venner der femte dag.
Jeg har mang en julenatt forsøkt meg med at Alle skal medbør byttes ut med så mange som mulig kan komme, med skjelvende stemme og ymt om at hun blir nedprioritert fra en sår bestemor. Gjerne etterfulgt med en kommentar om at jeg må lære barna mine de rette prioriteringene.
Men i år var Svigermor tidlig ute. Hun ringte i dag og begynte å snakke om når vi skulle komme til henne i jula. Og jeg foreslo at vi kunne forsøke å spikre den dagen nå. Det virket som at den ideen falt i smak. Jeg sa og at jeg håpet at hun da hadde forståelse for at jeg ikke her og nå kunne svare for mine voksne barn, men at det jo sikkert ville passe for de fleste av oss. Og at jo før vi bestemte dagen, jo lettere ble det å få det til. Og så måtte hun godta det hvis noen var på jobb eller alt hadde andre avtaler. Vi ble enige om dag, og da må den stå fast.
Nå har jeg snakket med to av tre voksne barn og begge kan. Mest sannsynlig passer det for tredje mann og. han pleier å være den med minst program.
Jeg kjente at skuldrene senket seg. Bestemor får antakelig det juleselskapet hun ønsker seg og vi slipper å la dette temaet lage en opphetet stemning på slutten av en lang julaften.
Julefilmer hører med har jeg fått med meg. Jeg er så gammel at jeg da automatisk tenker på Snekker Andersen og Julenissen, Jakten på julestjernen og Tre nøtter for Askepott. Den siste så jeg for første gang julen 2020, før det hadde jeg bare sett enkeltscener mens jeg drev med de siste juleforberedelsene.
Jeg har fått med meg de siste årene at andre kanskje mer tenker på Alene hjemme filmene og Love actually når de snakker om julefilmer. Og at den sistnevnte er noe “alle” må se minst en gang hver desember.
Alene hjemme filmene har jeg sett. I det minste noen av de. Eneren har jeg sett flere ganger. Men Love Actually nei den har jeg ikke sett. Eller, den hadde jeg ikke sett.
Jeg har tekt på det flere ganger i desember når filmen og enkelt scener har blitt nevnt. Her er det noe som har blitt en del av vår felles kulturarv som jeg ikke har fått med meg. Så i går satte jeg meg ned, søkte opp filme og så den fra start til slutt.
Og ja, jeg skjønner hvorfor folk synes de må se denne filmen i jula. Den er jo så fin! Ja, jeg godt voksne kjerringa satt med tårer i øyekroken da filmen var over. Tårer i øyekroken, og en god følelse i kroppen.
Jeg blåser i om noen mener filmen fremmer både fatshame og Me-too. Det er alltid noen som skal kritisere alt og som leter etter politisk ukorrekthet hvor enn de snur seg. Jeg så bare mange flotte kjærlighetshistorier.
Klokka har så vidt passert 7. Det er stille lørdag morgen. Mørket omslutter Drømmehuset. Jeg har alt vært oppe en times tid. Det var for mange vondter til at jeg fant en behagelig stilling i senga. Bedre å begynne dagen langsomt.
Så da sitter jeg her med tekopp og tastatur. Det har ikke blitt gjort så mye juleforberedelser i Drømmehuset de siste to dagene. Jeg har vært opptatt med kommunestyremøter i to dager.
Jeg har merket meg at julenissene har kommet opp på kjøkkenskapdørene og at juleskiltene er skrudd opp ute. Julekransen venninna mi sydde til meg tidlig på 1990-tallet, (eller mulig det var på 80-tallet?) er hengt opp på ytterdøra. Gamle Gubben Grå har gjort noe mens jeg har vært opptatt med å forsøke å styre kommunen i riktig retning.
Julekransen på inngangsdøra. Tre pølser sydd av bomullsstoff som så er tvinnet sammen og så sydd sammen til en krans og påsydd sløyfe og hempe. Det er noen og tretti år siden jeg fikk den kransen, og fremdeles henger den på inngangsdøra vår hver jul og oser av patchwork og 80-talls-nostalgi.
En julegave som ikke kostet all verden i kroner og ører. Laget på et par timer ved symaskinen av ei kreativ ung kvinne som var flink med symaskin, nål og tråd. Utdatert og ikke slik trenden er nå flere tiår senere.
Likevel. Det er den som får æren av å henge på inngangsdøra og ønske julegjester velkommen.
Venninna mi laget den til meg noen kveldstimer i forrige århundre, og det er noe av den kjæreste julepynten jeg har.
Venninna mi døde julaften 1999. Jeg ser på kransen og tenker på henne flere ganger i løpet av jula. Hun har vært borte i 24 år, men hun er langt fra glemt.
Om en uke er det Lille Julaften. Huset er ikke ferdig julepyntet, men det behøver det heller ikke være før om en uke. Her i Drømmehuset ringes jula inn klokka 16 på Julaften. Det er da vi begynner jula, ikke en gang tidlig i september. Eller alt bør vel være sånn noenlunde i vater før vi kryper til sengs den 23. Men det har jeg tro på at det kommer til å bli i år og. Erfaring tilsier at det blir jul hvert år.
Mulig vi ikke kommer til å ha alle kakeslagene vi kunne tenke oss. Kanskje vi heller ikke får laget all den flotte julepynten jeg har i permen min med gode ideer. Men da prøver vi igjen neste år. Det kommer vel en jul da og? Så jeg stresser ikke. Jeg sitter faktisk her en uke før julaften, ser på kaoset av esker med julepynt, kokebøker med julekakeoppskrifter, ruller med gavepapir, poser med gaver som skal pakkes inn og tenker – Ja, det er akkurat slik det skal være en uke før jul.
Både den elektriske adventsstaken på gangbordet og adventsstjernene i karnappvinduet har kommet opp den siste uka. Bedre sent enn aldri. Siden vi ikke fikk fiksa lilla lys og sånn adventsstake hvor du tenner et lys hver søndag i advent før vi nærma oss tredje søndag i advent, ble den staken ryddet vekk igjen denne uka. Det blir nok lys og varme nok uten den tradisjonen i år.
Snart er tekoppen tom. Kroppen er sliten og vondtene er mange i dag. Det har vært et par litt slitsomme dager på rådhuset. Samme hvor engasjerende lokalpolitikk er, så blir jeg sliten av to slike dager på rad. Jeg kjenner at i dag må jeg ta hensyn til det. Det er ikke dagen for å krumme nakken å gå på. Det er ikke dagen for å stresse med alt jeg ikke har gjort, og at jula kommer om få dager.
Så nå fyller jeg tekoppen og tar litt frokost.
Så starter jeg på lista over ting jeg har planlagt å gjøre i dag. Begynner øverst og arbeider meg stille og rolig nedover. En ting av gangen. Blir jeg ferdig med alle “må-tingene” blir det kaffe-latte. Blir jeg ikke det er det ikke noe stress. Vi tok en kopp kaffe-latte i går.
En ting av gangen blir tingene strøket av lista.
Fokuset skal være på det jeg får gjort, være fornøyd med det og ikke la meg stresse av det jeg ikke får gjort.
Der hører jeg Gamle Gubben Grå stå opp. Da lager jeg e kaffekopp til han. Mye bedre å starte dagen med å få servert kaffe en av en ildsprutende drage som skriker og maser om alt som må gjøres.
Har du husket alle i julestria? Har du bakt yndlingskakene til alle de utflyttede, voksne barna, bakt pepperkaker med barnebarna, strøket Luciakjoler, vasket hus for gamle foreldre og gjort julehandelen for gamle svigerforeldre, besøkt Grandonkel på sykehjemmet og husket å kjøpe julegaver til alle, innbefattet den bortskjemte katta til hun venninnen du kun ser en gang i året. Når dere bytter julegaver?
Desember er jo den måneden vi skal huske alle, ta oss av alle, vise omsorg for alle. Og så vil vi så gjerne hjelpe de vi er glad i slik at alle får en så bra jul som mulig.
Lista for de vi gjerne vil gi omsorg i desember er nesten utømmelig. Har du husket å besøke gryta til Frelsesarmeen, kjøpt julekortene til Hånd- og fotmalendes forenig, tatt en vakt som frivillig på matutdeling, og måkt innkjørselen for naboen over veien som har brukket foten.
Har du husket å gi omsorg til deg selv? Satt av tid til å gjøre ting som gjør deg godt? OK, jeg skjønner at det gjør deg godt å gjøre noe for andre. Men har du gjort noe godt som bare er godt for deg selv?
Tatt noen minutter, timer, en hel dag og bare gjort ting som gjør deg godt. Vært litt egoist. Gått deg en tur i vakkert vintervær, krøllet deg sammen med ei god bok, dukket inn i din egen boble med en god film eller håndarbeid? Ikke for å bli ferdig med de vottene du skal gi bort til jul, men bare fordi du har lyst til å sitte der med garn og pinner og kjenne at skuldrene senker seg.
Da jeg møtte veggen første gang og ble sykemeldt sa legen da han fornyet sykemeldingen etter noen uker at jeg ikke skulle fylle den ledige tiden med å gi omsorg. Jeg så litt rart på han. Han forklarte at han så faren for at jeg når jeg var sykemeldt automatisk følte at jeg hadde mer tid til å gi omsorg til andre rundt meg, men at jeg egentlig trengte den tiden til å gi omsorg til meg selv. Til å lade batteriene, ikke tappe dem.
Jeg tror det var klokt sagt.
Sykemeldt fra å gi omsorg. Noen ganger trenger man det.
En atføringskonsulent jeg snakket med på treningsleiren spurte om jeg likte å hjelpe andre. Det svarte jeg selvfølgelig ja til. jeg liker godt å være til hjelp. Strekker meg gjerne langt for å hjelpe mennesker rundt meg. Er sjelden vond å be hvis noen trenger min hjelp til noe.
Så spurte hun om jeg var flink til å ta i mot hjelp.
Det måtte jeg svare nei på. Jeg liker ikke å ta i mot hjelp, selv om jeg innser at jeg noen ganger trenger det.
Hun spurte hvorfor jeg ikke unnet andre gleden av å kunne hjelpe meg når jeg selv sa jeg hadde glede av å hjelpe andre. Det ga meg noe å tenke på.
Jeg har langsomt forstått at skal jeg ha overskudd til å være der for andre, noe jeg gjerne vil og som betyr mye for meg, må jeg huske og ta vare på meg selv. Jeg trenger å bli minnet på det med jevne mellomrom. At engasjementet mitt og nestekjærlighet er bra, veldig bra. Men at jeg må huske å fylle på energilagrene mine innimellom. Sette av tid til å pleie meg selv. Og å kunne gjøre det uten å få dårlig samvittighet.
Jeg trener på å være mer egoistisk, bruke tid på meg selv uten å få dårlig samvittighet. Det er ikke lett, men det går lettere og lettere. Ikke minst fordi jeg ser at det også er bra for de rundt meg. Jeg blir mindre sliten, mindre amper, mindre sint. og jeg får faktisk og mer overskudd til å ja gi omsorg.
Så sett av litt tid til deg selv i innspurten av julestria. Få senket skuldrene, pustet med magen og ladet batteriene. Du vil vel ikke slokne helt utkjørt med hodet i riskremen på julaften eller tenne som en litt tidlig nyttårsrakett på den litt ubetenksomme kommentaren han single onkelen kommer med i familieselskapet første juledag?
681 sidevisninger og Kjerringa helt nede på en 16. plass. Sånn går det når Kjerringa nedprioriterer så vel juleforberedelser, Gamle Gubben Grå og bloggen til fordel for å bli altoppslukende opptatt av kommunale budsjett. Men samme hvor sært, tørt og merkelig det høres ut så er budsjettprosesser noe som hører desember til for denne kjerringa, og slik har det vært i mange år.
Før var det sykehusbudsjett som fikk høyest prioritet, nå er det kommunebudsjettet.
I går ble flertalls-kammeratenes budsjett vedtatt i kommunestyret.
Senterpartiet har slukt sine kameler, som at nå som de har Varaordføreren er det plutselig ok at det er en heltidsstilling etter å ha tordnet mot den ordningen i fire år i opposisjon.
Venstre klarte ikke øvelsen med å få ned kamelene. Skyldes sikkert at de har en langt yngre representant i denne perioden enn han som representerte partiet i forrige periode, og som vel har sittet i kommunestyret siden tidenes morgen. Så den unge Venstre representanten skrotet hele samarbeidet når han ikke fikk gjennomslag for å prioritere styrkning av skolebudsjettene i stedet for å redusere eiendomsskatten. Slik står det respekt av.
Vel, nå er budsjettet vedtatt. Rødt sitt forslag fikk to stemmer. Vi har to representanter i kommunestyret.
Vi fikk flertall for et par av våre verbalforslag, så vi er vel så fornøyde som forventet.
I dag er en ny dag med kommunal kaffe og det siste møtet i kommunestyret dette året. 29 saker skal opp til votering. I tillegg er det 2 interpellasjoner og 2 grunngitte spørsmål samt 2 timer med orienteringer.
Det blir vel et par turer på talerstolen. Jeg har forberedt innlegg både når det gjelder renovasjonsavgift og når det gjelder forskrift for avgift for vann og avløp.
Etter det tar politikken ferie til over nyttår. Da kan også denne kjerringa ha fult fokus på blogg, Gamle Gubben Grå og ikke minst – juleforberedelser. Det er fremdeles ei uke igjen, og Kjerringa er i god rute.
