Klokka har så vidt passert 7. Det er stille lørdag morgen. Mørket omslutter Drømmehuset.  Jeg har alt vært oppe en times tid. Det var for mange vondter til at jeg fant en behagelig stilling i senga. Bedre å begynne dagen langsomt.

Så da sitter jeg her med tekopp og tastatur. Det har ikke blitt gjort så mye juleforberedelser i Drømmehuset de siste to dagene. Jeg har vært opptatt med kommunestyremøter i to dager.
Jeg har merket meg at julenissene har kommet opp på kjøkkenskapdørene og at juleskiltene er skrudd opp ute. Julekransen venninna mi sydde til meg tidlig på 1990-tallet, (eller mulig det var på 80-tallet?) er hengt opp på ytterdøra. Gamle Gubben Grå har gjort noe mens jeg har vært opptatt med å forsøke å styre kommunen i riktig retning.

Julekransen på inngangsdøra. Tre pølser sydd av bomullsstoff som så er tvinnet sammen og så sydd sammen til en krans og påsydd sløyfe og hempe. Det er noen og tretti år siden jeg fikk den kransen, og fremdeles henger den på inngangsdøra vår hver jul og oser av patchwork og 80-talls-nostalgi.
En julegave som ikke kostet all verden i kroner og ører. Laget på et par timer ved symaskinen av ei kreativ ung kvinne som var flink med symaskin, nål og tråd. Utdatert og ikke slik trenden er nå flere tiår senere.
Likevel. Det er den som får æren av å henge på inngangsdøra og ønske julegjester velkommen.
Venninna mi laget den til meg noen kveldstimer i forrige århundre, og det er noe av den kjæreste julepynten jeg har.
Venninna mi døde julaften 1999. Jeg ser på kransen og tenker på henne flere ganger i løpet av jula. Hun har vært borte i 24 år, men hun er langt fra glemt.

Om en uke er det Lille Julaften. Huset er ikke ferdig julepyntet, men det behøver det heller ikke være før om en uke. Her i Drømmehuset ringes jula inn klokka 16 på Julaften. Det er da vi begynner jula, ikke en gang tidlig i september.  Eller alt bør vel være sånn noenlunde i vater før vi kryper til sengs den 23. Men det har jeg tro på at det kommer til å bli i år og. Erfaring tilsier at det blir jul hvert år.

Mulig vi ikke kommer til å ha alle kakeslagene vi kunne tenke oss. Kanskje vi heller ikke får laget all den flotte julepynten jeg har i permen min med gode ideer. Men da prøver vi igjen neste år. Det kommer vel en jul da og? Så jeg stresser ikke. Jeg sitter faktisk her en uke før julaften, ser på kaoset av esker med julepynt, kokebøker med julekakeoppskrifter, ruller med gavepapir, poser med gaver som skal pakkes inn og tenker – Ja, det er akkurat slik det skal være en uke før jul.

Både den elektriske adventsstaken på gangbordet og adventsstjernene i karnappvinduet har kommet opp den siste uka. Bedre sent enn aldri. Siden vi ikke fikk fiksa lilla lys og sånn adventsstake hvor du tenner et lys hver søndag i advent før vi nærma oss tredje søndag i advent, ble den staken ryddet vekk igjen denne uka. Det blir nok lys og varme nok uten den tradisjonen i år.

Snart er tekoppen tom. Kroppen er sliten og vondtene er mange i dag. Det har vært et par litt slitsomme dager på rådhuset. Samme hvor engasjerende lokalpolitikk er, så blir jeg sliten av to slike dager på rad. Jeg kjenner at i dag må jeg ta hensyn til det.  Det er ikke dagen for å krumme nakken å gå på. Det er ikke dagen for å stresse med alt jeg ikke har gjort, og at jula kommer om få dager.
Så nå fyller jeg tekoppen og tar litt frokost.
Så starter jeg på lista over ting jeg har planlagt å gjøre i dag. Begynner øverst og arbeider meg stille og rolig nedover. En ting av gangen. Blir jeg ferdig med alle “må-tingene”  blir det kaffe-latte. Blir jeg ikke det er det ikke noe stress. Vi tok en kopp kaffe-latte i går.
En ting av gangen blir tingene strøket av lista.
Fokuset skal være på det jeg får gjort, være fornøyd med det og ikke la meg stresse av det jeg ikke får gjort.

Der hører jeg Gamle Gubben Grå stå opp. Da lager jeg e kaffekopp til han. Mye bedre å starte dagen med å få servert kaffe en av en ildsprutende drage som skriker og maser om alt som må gjøres.