Gradestokken viste minus 13, så hva er vel mer naturlig enn å ta en tur på stranden? Jeg er faktisk mer på strender i høst- og vinterhalvåret enn jeg er om sommeren. Rart, men sant.
Dette er i grunn et slikt innlegg hvor bilder taler mer enn ord.
GGG og Kjerringa lager jul 4. Nostalgi.
Fanny og Alexander, Tante Pose, Margrethe Munthe…. Er vi alene om å legge litt nostalgi inn i julefeiringa? Vi tror ikke det. Så vi lagde et litt nostalgisk stilleben på anretningsbordet. Noen kronelys med rødt fløyelsbånd. Jeg liker de som ikke er helt kritthvite best. Synes det blir litt lunere enn de helt hvite.
Ved siden av lysene har jeg lagt to gamle bibler. Det er biblene til besteforeldrene til Gamle Gubben Grå. Vi er heldige som har arvet de. Du vet sånne bibler hvor de har skrevet inn hendelser i livet, som giftemål, barnefødsler og dødsfall. I den til farmoren har farfaren lagt inn et sirlig utklipp av dødsannonsen hennes. Slikt gjør inntrykk – og er verdt å ta vare på.
Har du ikke noen gammel familiebibel går det jo like greit med en annen gammel bok, eller kanskje salmeboka du fikk da du gikk for presten. Ja, jeg fikk skinninnbundet salmebok med navnet mitt inngravert med gullskrift i konfirmasjonsgave. Det var visst en tradisjon i min mors familie.
Har du ikke salmebok heller? Vel, bruk fantasien. Og ønsker du å tilføre det religiøse, så kanskje litt synd, men det er ikke vanskelig å finne en gammel bibel eller salmebok i en bruktbutikk. ikke behøver de være så dyre heller. Eller hva med et gammelt ukeblad eller julehefte fra 50- eller 60-tallet?
Julepynt som helt sikkert vil bli lagt merke til.
Tanker rundt julestress…
Hva tror dere var noe av det første jeg la merke til når jeg så på dette bildet fra jula i fjor? Jo at ved-hylla i peisen ikke var full, Ja, og så burde jeg tatt vekk de to bildene på veggen som ikke har julemotiv. Brudebilde og det som visstnok skal forestille en hund (?). Det nærmer seg jul, og jeg kjenner på stresset, alt som må på plass. Alt jeg må ordne, fikse og bli ferdig med før jula ringes inn klokka 16 på julaften. Eller egentlig før Svigermor og Svoger står i døra en par, timer før det.
Når jeg tenker på førjulstiden slik den har vært opp gjennom årene tenker jeg på meg løpende gjennom diverse kjøpesenter mens jeg leter etter gaver, perfekt pynt, surkål, og juleklær til både meg, ungene og Gamle Gubben Grå.
Jeg tenker på sene kvelds- og nattetimer hvor jeg stryker juleduker, endelig får nissene opp på peisen eller dekorerer teppet til å ha under juletreet. Jepp, brukte en natt til det for noen år siden. Tror det var natt til julaften. Var ferdig rundt klokka 04 og skulle være på jobb klokka 08.00. Gikk det og. Ja, og så må vi ikke glemme en god del misslykka julebakst.
Jeg har vært så opptatt av å lage den perfekte jula at hele førjulstida har forsvunnet i stress. Det er ikke for ingenting at ungene spøker med at det er valium i adventskalenderen de ga meg nå til advent. Julaften har jeg ofte vært så utslitt at alt går på autopilot. Når skuldrene senker seg sånn en gang ut i romjula og jeg kan begynne å nyte jula, ja da er andre ferdig med den og begynner å lempe ut juletre og plukke ned stjerner og nisser.
Jeg har forsøkt de siste årene å senke stressnivået, senke kravene til meg selv, og finne tilbake til kosen. For jul og juleforberedelser skal jo være kos og ikke stress. Jeg skal ikke hevde at jeg klarte det helt, men jeg var langt mindre stresset enn jeg har vært tidligere år. Jeg overdriver ikke når jeg sier at i ettertid synes jeg det er rart at jeg ikke stresset på meg hjerteinfarkt eller hjerneslag jula 2017. Dere kan lese om innspurten den gang i innlegget her.
At man stresser vekk mye av kosen er en ting, men stress er heller ikke sunt for helsa. Det med hjerteinfarkt eller hjerneslag jula 2017 var ikke spøk eller overdrivelse. Jeg møtte veggen hardt og brutalt i januar 2018.
Jeg var hos fastlegen nå for noen dager siden. vi snakket om stress og blodsukker. Eller han snakket da. Jeg lyttet mest. Han sa at jeg måtte ta vare på meg selv. bruke tid på meg selv. Jeg lo litt av det. Nå stresser jeg jo ikke. Jeg har jo nesten tom avtalebok.
Men det å ha tom avtalebok betyr jo ikke at man ikke stresser. Jeg har jo “fri” hele tiden. Det er ikke måte på hva jeg selv og andre da forventer at jeg har tid til. Kanskje mest meg selv. Det da å huske på at det er en grunn til at jeg ikke er i full jobb. Det er nettopp at jeg skal bruke mer tid på meg selv, på restitusjon. På ting som gjør meg godt. Greit med en påminnelse om det i starten av julestria.
Vi tok en kaffekopp med Eldste Sønn i byen her om dagen. Da snakket vi jo selvsagt om jula og julefeiringa. Han spurte om å få låne kjøkkenet vårt en dag til å bake smultringer. Det er så overfølsom røykvarsler nede i omsorgsboligen der han bor. Klart han får lov til det! Jeg sa da at han jo pleier å være flinkere kakebaker enn meg. At han pleier å ha flere kakeslag enn meg. Da sa han noe som jeg måtte tenke etter om virkelig stemte. Ikke i fjor. Da hadde dere masse kakeslag. Vi hadde muligens det. Men jeg stresset ikke med kakebakst i fjor. Jeg koste meg med de kakene jeg lagde. Noen ble virkelig bra, sånn som de stjernene på bildet. Tror det var Datteren som bakte de og jeg bare pyntet de? Er litt usikker. Noen ble sikkert mindre perfekte. Slik pleier det å være, og er vel og nærmest en juletradisjon.
Så kanskje blir det vel så perfekt jul med litt senkede skuldre og mer kos og kjærlighet i det jeg gjør. Jeg tar til meg tanken på det videre ut i desember. Stress mindre. Gjør det du gjør med god tid og senkede skuldre. Kanskje det går bra. kanskje blir både jula og førjulstida mer perfekt på den måten.
Bytte ut stress og behov for valium med senkede skuldre og julekos i hele desember.
Bytte ut ildsprutende drage som kjefter og smeller og stresser alle rundt meg med en kjerring som nynner med til julesangene på radioen mens hun baker, pynter eller vasker. Føle mer på at jeg gjør ting fordi jeg har lyst og ikke fordi jeg må.
Jeg prøver så godt jeg kan. Kommer sikkert til å føle litt på stress, men i år skal jeg og kose meg med juleforberedelsene. For jul skal jo være kos. I år med nesten tom avtalebok bør jeg klare å få til det.
GGG og Kjerringa lager jul 3. Flatbrød-baking
Kjerringa har lenge drømt om å bli skikkelig kjerring. Sånn kjerring med takke. En steketakke der hun kan trylle frem lefser, lomper, flatbrød og medisterkaker. Jeg tror i det minste en kan steke medisterkaker på takke. Mener jeg har lest det et sted.
Men i de godt over tretti årene kjerringa har vært kjerring har det aldri ligget en steketakke under juletreet, og å kjøpe den selv i julestria har liksom aldri vært et alternativ. Det er da så mye annet å bruke pegene på.
I heftet Julemat fra Coop Mega fant Kjerringa derimot en oppskrift hun straks trykket til sitt hjerte. Flatbrød i krumkakejern. Genialt synes Kjerringa! Flotte hjemmebakte flatbrød med mønster i ren nasjonalromantisk stil. Ja, det var så Kjerringa formelig så Kjerringpoengene komme dalende ned fra himmelen. Krumkakejern har kjerringa hatt i mange år.
Gamle Gubben Grå tenkte som Gubben ofte gjør at mulig det smarteste er å fordufte. Det kan ofte være smart når Kjerringa gir seg i kast med noe hun ikke helt har prøvd før. Det er noe med Kjerringa og matlaging og spesielt bakst. Det har det liksom med aldri å gå helt etter planen. Så når Kjerringa startet Kenwooden tok han med seg motorsaga og dro i vedskogen. Vi kommer til å trenge ved neste vinter og.
Å blande deigen gikk greit. Kjerringa hadde alt alle ingrediensene i hus – nesten.
500g rugmel
1/4 ts bakepulver
1/2ts salt
3,5 dl vann
1 ts nøytral olje.
Altså hun hadde alle ingrediensene i Drømmehuset, men det rugmelet hun hadde var grovt, sammalt rugmel. Muligens ikke helt det som var tiltenkt i oppskriften. Men rugmel er rugmel, tenkte kjerringa og satte i gang.
Da kjerringa leste overskriften på oppskrifta om flatbrød i krumkakejern tenkte hun seg en deig som var mer som en røre. Du vet, en liten øse i jernet, klemme sammen og vente litt og ut kommer de lekreste flatbrød helt uten kjevling.
Så vel var det ikke.
Deigen skulle kjevles ut, og man skulle skjære ut sirkler av deigen på størrelse med krumkakejernet.
Kjerringa har aldri vært så glad i å kjevle. Det er litt som støvsuging og gulvvask. Repeterende bevegelser som blir kjedelig i lengden.
Men drømmen om romantiske flatbrød med rosemalings-motiv gjorde at Kjerringa satte i gang med kjevling med friskt mot. Kjevle har hun og, hvis noen var i tvil.
Deigen var ikke helt samarbeidsvillig. Den var vanskelig å få tynn nok. Flatbrød skal være tynne. Hun så for seg stabelen med Ideal flatbrød fra barndommens besøk hos Bestefaren i Ringelia.
Når den endelig var tynn nok var det å finne en asjett i passe størrelse som kunne brukes til mal, og kaketrinsa.
Skuffene på kjøkkenet ble endevendt både en og to ganger, men kaketrinsa var ikke å finne.
Derimot fant hun to pizzaskjærere. De to redskapene ligner hverandre til forveksling. Bortsett fra de bølgene. Må da funke helt greit. Den lange tynne stekespaden som Gamle Gubben Grå med sin kokke-utdanning har et fancy navn på fant hun og.
Den tynne deigleiven hun hadde kjevlet ut lot tross brukbart verktøy seg ikke løsne fra kjøkkenbenken i et helt stykke.
Egentlig lot den seg ikke løsne fra benkeplata i noen annen form enn noe som minnet om grøt eller leire.
Det kom noen gloser som ikke passer seg på trykk før kjerringa samlet alt sammen til en deig igjen og gikk på med mer mel på benken og ny utkjevling.
Eller før hun startet på den prosessen tok hun en liten bit deig, klappet den flat og prøvestekte. Ga seg selv et husmorpoeng for “prøvesteking”: Det er slikt Kjerringa sjelden tar seg tid til.
Prøvestekingen ble så vellykket at kjerringa gjøv på med friskt mot.
Og ja, det ble flatbrød på et vis. Ikke sirlige, stilige rundinger, de har noen revner og avbrekk. Men de kan serveres attåt rakfisken eller annen tradisjonskost. Gjør seg greit på et instagram bilde av et juleforokost-bord.
Så lenge Kjerringa er den eneste i Drømmehuset som i det hele tatt spiser flatbrød gjør det ikke så mye at det er stein-hardt.
Lykke kan ikke kjøpes for penger -hilsen Nicolai Tangen
Lykken kan ikke kjøpes for penger. Jeg er så hjertens enig. Du kan helt klart oppleve lykke selv med en slunken lommebok.
Likevel lar jeg meg provosere når radioen melder at Nicolai Tangen, dere vet sjefen for oljefondet, bruker akkurat denne setningen. Lykken kan ikke kjøpes for penger.
Det er klart at lykken ikke kan kjøpes for penger. Men mens matkøene øker og folk lurer på om de i det hele tatt har råd til den forestående julefeiringa kan det virke litt provoserende at en fyr med 6,9 millioner i lønn snakker om at lykken ikke kan kjøpes for penger.
For selv om man ikke kan kjøpe seg lykke, kan penger gjøre at man slipper å bekymre seg for hvordan man skal komme gjennom hverdagen. Med penger kan man slippe å gå sulten. Slippe å spare på strømmen så mye at en fryser.
Nei, man kan ikke kjøpe lykkelig, men penger ville gitt noen et enklere liv – og på den måten ville de kanskje bli lykkeligere?
Jeg er jo enig med fyren, men det provoserer at det er akkurat han som bruker det uttrykket.
På meg virker det som om de som har mest helt har mistet evnen til å sette seg inn i situasjonen til de som har minst. Det skremmer meg. For jeg tror ikke vi klarer å løse fattigdomskrisa før vi har en felles opplevelse av problemet. Før vi blir motivert til å løfte i flokk.
Det er ikke mangel på rikdom i dette landet, vi trenger bare en litt annen fordeling.
GGG og Kjerringa lager jul 2. Nisselatte
I dag er det lørdag. Til og med 1.lørdag i advent. Det er lov å kose seg litt. Man må ikke fylle dagene frem mot jul med barer stress og mas. Man må ta seg tid til å nyte førjulstida med slike ting som hører denne tiden til. Som Nisse-latte.
Det er på Espresso House du finner denne godsaken, men de har sikkert lignende varianter andre steder. Minst en gang før jul unner jeg meg en slik. Det er kaffe-latte med en stor topp med kremfløte overstrødd med litt kanel. Både lukter og smaker himmelsk.
Så når Gamle Gubben Grå og jeg har fått Drømmehuset sånn noenlunde i vater denne lørdagen venter det som vanlig en tur til byen. Og i dag blir det Nisse-latte.
Kalender fra Datteren
Det er ikke bare adventskalender for voksne her i Drømmehuset i år. For vi hadde jo fått denne gaven fra Datteren som vi hadde fått beskjed om at skulle bidra til minste julestress, selv om den i følge merkelappen ikke skulle inneholde valium.
Og nei, det var ikke valium i pakka. Det var……
Te-Kalender!!!! Akkurat slik jeg har ønsket meg i mange år. Gjett om vi skal kose oss i førjulstida!
Dagens tepose var “Gingerbread-tea”. Det blir vel noe sånt som pepperkake-te. Jeg kjenner julestemningen brer seg i kjerringa av både smak og duft. Jeg gleder meg til 24 gode morgenstunder med god te.
GGG og Kjerringa lager jul 1. Adventskalender for voksne
God morgen, kjære leser. Velkommen til årets adventskalender fra Gamle Gubben Grå og Kjerringa. De neste dagene skal vi ta dere med på vår adventstid og våre forberedelser til jul. Og i dag skal det handle om adventskalender.
Da vi var barn var adventskalendere forbeholdt barn. De inneholdt sjokolade, en liten plastfigur, eller et bilde og et bibel-vers. Jepp. Jeg har hatt bibelvers som adventskalender.
Nå virker det som om mennesker i alle aldre må ha adventskalender, og det holder ikke med en sjokoladekalender fra Europris til 29.90. Nei, det skal være eksklusiv lakris, te, parfyme eller sokker fra Happy-socks. De dyreste kalenderne koster godt over 1.000 kr. Litt mye å bruke på en adventskalender i våre øyne.
Så i stedet for å kjøpe oss en dyr kalender, mekka vi vår egen etter en ide fra en av de mange interiørbladene jeg har dratt hjem gjennom tidene. (Var forresten og hentet meg tre store poser med blader her på søndag. De ble gitt bort på Finn, og gir meg utrolig mye kos – og mange gode ideer.)
Dere vet Kjerringa er litt svak for det herskapelige når hun skal innrede, så dette ble en adventskalender av det litt herskapelige slaget. Perfekt for Drømmehuset.
Vi fant frem et brett, en karaffel og 24 små glass av ulik type. Eller ikke 24 ulike da, men noen av hvert slag. At jeg liker å finne skatter på loppemarked og bruktbutikker kom godt med.
Får du lyst til å herme så tenk at hvis du går etter de glassene på bruktbutikken som det ikke er så mange av, bare em. to eller tre, er de ofte langt rimeligere enn der bruktbutikken har fått inn 6 eller flere like glass. Og her er forskjellen liksom litt av vitsen. Selvsagt går det bra med 24 like glass og hvis du alt har det stående i skapet. Eller som jeg, 24 av litt hummer og kanari fra skapet.
Så limte jeg klistremerke-tall på glassene. Fra 1 til 24. Slike du får kjøpt i hobbybutikker eller på Nille, lekebutikker, bokhandlere etc. Jeg hadde noen i “gull” liggende i hobbysakene og brukte de.
På karaffelen fylte vi opp med blåbærlikøren Gamle Gubben Grå har laget i høst, av selvplukkede bær.
Så hver kveld i advent skal vi nå dele et lite glass eksklusiv blåbær-likør. Mer elegant adventskalender enn dette skal man lete lenge etter, og den laget vi av ting vi allerede hadde i huset.