Svigermor ringte i dag, og jeg føler en enorm lettelse. Ett av julens store spørsmål er alt løst.
Nei, jeg snakker ikke om jomfrufødsel eller hvem som egentlig er julenissen. Han er det forresten lenge vi har sett her i huset.  kan ha noe med at yngste deltaker i vår julaftenfeiring er26?

Nei jeg snakker om juleselskapet hos Svigermor. De er jo hos oss julaften, og så skal vi til henne en dag i løpet av jula.
Når dette skal være pleier vi å forsøke og planlegge omtrent når julaften går over i julenatt, vi er mette av juleribbe, riskrem, julekaker og 10 timers familieselskap.

Svigermor planlegger juleselskap etter mottoet Alle skal med! og til tider har det bydd på en utfordring å finne en dag som passer for alle. Jeg har arbeidet turnus i alle år, og jobber ofte også en del i jula. Gamle Gubben Grå har også gjerne hatt et par arbeidsdager. Ungene og etter som de har vokst til. Og nei, det er ikke sikkert at vi jobber samtidig eller de samme dagene. Så skal vi jo gjerne treffe min familie i jula og, kanskje har vi alt avtalt en dag med storfamilien på min side av slekta – og ungdommene har gjerne egne planer for de dagene de har fri i jula.

Når sliten kjerring, altså meg, får spørsmål om hvilken dag som passer best har jeg prøvd å manøvrere etter beste evne, ta hensyn til alle avtaler, ønsker og behov samtlige ungdom måtte ha nevnt, og så forsøke å finne et tidspunkt som passer for flest mulig.
Noen ganger klarer ikke en sliten kjerring-hjerne helt det etter noe sånt som 38 timer uten søvn og et par glass rødvin. Det hender jeg glipper på når Datteren skal på fest, og ikke er klar for familiemiddag klokka 14 dage etter, eller at en sønn hadde tenkt å ta en kjøretur til Vestlandet og besøke noen venner der femte dag.

Jeg har mang en julenatt forsøkt meg med at Alle skal med bør byttes ut med så mange som mulig kan komme, med skjelvende stemme og ymt om at hun blir nedprioritert fra en sår bestemor. Gjerne etterfulgt med en kommentar om at jeg må lære barna mine de rette prioriteringene.

Men i år var Svigermor tidlig ute. Hun ringte i dag og begynte å snakke om når vi skulle komme til henne i jula. Og jeg foreslo at vi kunne forsøke å spikre den dagen nå.  Det virket som at den ideen falt i smak. Jeg sa og at jeg håpet at hun da hadde forståelse for at jeg ikke her og nå kunne svare for mine voksne barn, men at det jo sikkert ville passe for de fleste av oss. Og at jo før vi bestemte dagen, jo lettere ble det å få det til. Og så måtte hun godta det hvis noen var på jobb eller alt hadde andre avtaler.  Vi ble enige om dag, og da må den stå fast.
Nå har jeg snakket med to av tre voksne barn og begge kan. Mest sannsynlig passer det for tredje mann og. han pleier å være den med minst program.

Jeg kjente at skuldrene senket seg. Bestemor får antakelig det juleselskapet hun ønsker seg og vi slipper å la dette temaet lage en opphetet stemning på slutten av en lang julaften.