Julefilmer hører med har jeg fått med meg.  Jeg er så gammel at jeg da automatisk tenker på Snekker Andersen og Julenissen, Jakten på julestjernen og Tre nøtter for Askepott. Den siste så jeg for første gang julen 2020, før det hadde jeg bare sett enkeltscener mens jeg drev med de siste juleforberedelsene.

Jeg har fått med meg de siste årene at andre kanskje mer tenker på Alene hjemme filmene og Love actually når de snakker om julefilmer. Og at den sistnevnte er noe “alle” må se minst en gang hver desember.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Alene hjemme filmene har jeg sett. I det minste noen av de. Eneren har jeg sett flere ganger. Men Love Actually nei den har jeg ikke sett. Eller, den hadde jeg ikke sett.

Jeg har tekt på det flere ganger i desember når filmen og enkelt scener har blitt nevnt. Her er det noe som har blitt en del av vår felles kulturarv som jeg ikke har fått med meg. Så i går satte jeg meg ned, søkte opp filme og så den fra start til slutt.
Og ja, jeg skjønner hvorfor folk synes de må se denne filmen i jula. Den er jo så fin! Ja, jeg godt voksne kjerringa satt med tårer i øyekroken da filmen var over. Tårer i øyekroken, og en god følelse i kroppen.

Jeg blåser i om noen mener filmen fremmer både fatshame og Me-too. Det er alltid noen som skal kritisere alt og som leter etter politisk ukorrekthet hvor enn de snur seg.  Jeg så bare mange flotte kjærlighetshistorier.