Etter hundelufting og litt lett husarbeid tok jeg en dusj. Iførte meg så stretch-bukse med leopardmønster, en litt sid ensfarget grønn overdel og pelsvest. Denne kjerringa hadde tenkt seg på byen. Det er tross alt lørdag og kaffe-latte-dag.
Iler raskt med å si at pelsvesten selvsagt er kunstpels. Kjerringa er selvsagt politisk korrekt og har ikke latt noen dyr dø fordi hun ønsker å være trendy.
Ble plutselig litt usikker på om pelsvest er trendy i 2025, mulig det var mer 2018… Og er leoparfbuksa mi, som kun har leopardmønster og ikke et laget av leopardpels, fremdeles moderne? Den ble kjøpt i Fredrikstad i 2022. Pelsvesten et kjøpt på loppemarked for evigheter siden. Egentlig er den pelsforet fra en gammel herre-frakk. Redesign er i det minste in.
Gamle Gubben Grå var ikke vond å be når jeg ba han glemme husarbeidet og heller bli med meg på bytur.
Første stopp var Rusta. Hva jeg kjøpte der skal jeg vise i et senere innlegg. Jeg følte for å få litt forsiktige vårfarger inn i interiøret i stua. Hvit stue inne og hvit snø ute…..Jeg tror dere skjønner hva jeg mener.
På Rusta kom en mann bort til meg bare for å fortelle meg at han synes jeg gjør en god jobb som politiker. Sånt varmer bestandig. Jeg takket pent, og så snakket vi litt om kampen mot planene om solkraftverk. Jeg vet hvem mannen er av navn og utseende, og jeg husker at jeg så han på møtet om solkraftverk i forrige uke. Han avsluttet samtalen med nok en gang å takke for jobben jeg gjorde for bygda hans. Det er flere saker fra den lille bygda jeg har kjempet sammen med bygdefolket for. Blant annet ei hengebru jeg mener denne mannen var engasjert i. Hyggelig med positive tilbakemeldinger på jobben en gjør.
Etter at vi hadde vært på Rusta ble det kaffe-latte som seg hør og bør på en lørdag. Så svingte vi innom matbutikken så Gamle Gubben Grå fikk handlet inn til drn rocka pølsegryta jeg har utfordret han til å lage i morgen.
Nå tar jeg en liten strekk, ble litt lite søvn i natt. Våkner nok til live når Gamle Gubben Grå lokker med mat. I dag skal vi ha reker i curry.
Det er ikke så lett å se på bildet, men de hvite store prikkene mot mørk furuskog er snøfnugg. Snøfnugg som faller på snø som har falt. Som dere ser har vi mer enn nok snø allerede.
Dette har ikke noe med utfordringen jeg har gitt Gamle Gubben Grå, men er mer et hjertesukk. Det deles bilder fra Moss, Vestfold, Tananger og mange andre steder av bar mark og noe jeg forbinder med vår. Her er det langt ned til bar mark, for å si det sånn Ja bildet er tatt i dag da jeg gikk tur med hundene.
Men snø og vinter har ikke noe med utfordringen jeg har gitt Gamle Gubben Grå. Jeg er ikke så kravstor at jeg har bedt han trylle vekk den. Nei jeg har utfordret han faglig, som kokk.
Som mange av dere sikkert har fått med dere var jeg missfornøyd med pølsegryta til Allan, eller kanskje ikke til gryta men til navnet hsn ga den. Jeg dynes ikke den er rocka mok. Så nå har jeg gitt Gamle Gubben Grå i oppgave å servere meg ei pølsegryte som rocker i morgen. Oppskriften vil selvsagt bli delt på bloggen. Så følg med. Dette blir garantert mer Rock’n Roll enn brokoli og fløte!
Jeg visste det! Jeg burde ha tatt bilde av middagen jeg lagde i går. I stedet står jeg her klokken 6.45 en tidlig lørdag morgen mens nattemørket ennå ligger svart rundt Drømmehuset og fotograferer gårsdagens middagsrester. Hva gjør en ikke for å tilfredsstille Allan?
Enkelte er mer fotogene ved bordet en fredags kveld enn de er dagen derpå. Slik er det ofte med middagsrester og. Det var derfor jeg burde ha fotografert middagen min i går. Jeg visste jo at det var Allan som lå over bloggen min, og siden han snart kan overta for Kokkejævel og Tom, så burde jeg jo være forberedt på at det fort kom et innlegg som handlet om mat.
Hvis noen lurer på hva det er jeg har fototografert, så er det Kyllinglår i form med tomater, rødløk og couscous. (Eller, de lårene ligger ikke i noen form lenger, men i en tidligere pepperkakeboks. Ikke er det noe couscous heller. Den ble spist opp.) Middagen var god den, men bildene hadde nok blitt langt bedre hvis den hadde blitt fotografert i går pent dandert på en tallerken og ikke stappet ned i en resirkulert plastboks. Hvem lar seg friste av en boks med rester?
Så da glemmer vi gårsdagens middag i Drømmehuset, i stedet tar vi for oss denne pølsegryta til Allan. Pølsegryte Rock n’Roll, som han kaller den. Pølsegryta ser for så vidt god ut den, men jeg har to ting jeg gjerne vil påpeke. To tanker som ramler inn i hodet til denne kjerringa mens jeg satt her og leste innlegget.
For det første; Hvor er Rocken? Hvis ei pølsegryte virkelig skal rocke forventer jeg noe mer enn brokkoli, pasta og fløte! Litt mer sting og krydder. Flammende chili eller cayennepepper for eksempel. Eller pølser med mer smak enn oppkutta wienerpølser. Brokkoli, fløte og parmesan er mat som passer bedre på en konsert med Tore Skogmann eller Badebussen enn når folk drømmer om billetter til AC/DC konserten på Bjerke.
Den andre refleksjonen jeg gjør meg er; Hvordan er det med Allan og bordskikk og manerer? Ok, jeg vet at det sikkert er like utdatert å snakke om bordskikk og manerer som det er å snakke om Tore Skogmann. (Han døde i 2007, mulig bordskikk og manerer også forsvant ved de tider). Men jeg er av den generasjon som fikk bordskikk og manerer inn med morsmelka og klarer ikke å la være å reagere når Allan både skriver og bilde-dokumenterer at han setter gryta på bordet. Allan, man setter ikke gryta på bordet! Det lærte jeg allerede i barndommen, og jeg sjekker ed Gamle Gubben Grå som er oppdratt på beste Oslo vest i Ullevål Havenisseby. Han er helt enig med meg. Man øser selvsagt maten opp i en serveringsbolle. (Eller gjør som oss, forsyner oss fra gryta mens den fremdeles står på komfyren.)
Når jeg tenker meg om er det kanskje ikke så mye bedre å forsyne seg fra gryta mens den står på komfyren enn å sette gryta på bordet. Likevel, det er noe med det en er opplært med. Gryta skal ikke på bordet.
Nå er jeg litt nysgjerrig på å høre hva som gjøres hos dere andre. Gjør dere også slik som Allan og plasserer gryta på bordet?
Det våres ute. Eller tiner i det minste. Sola skinner fra klar blå himmel og det drypper fra taket. Alle veiene her i boligfeltet er omgjort til blankpolerte skøytebaner. Jeg er en elendig skøyteløper. Var det i det minste sist jeg prøvde når nå det måtte ha vært. Slutten av 70-tallet? Tidlig 80-tallet? Jeg husker ikke. Er relativt sikker på at jeg ikke har blitt bedre på skøyter med årene uten trening. Tror ikke det å bytte ut piggsko med skøyter ville være en god ide. Tanken er jo å unngå skader og brudd. Så jeg holder meg stort sett inne. Labber noen turer med piggsko og hundene i finværet, men det er glatt, selv med pigger. Må nok investere i nye piggsko før neste vinter.
Har sjekka yr. Det er ikke en tidlig vår. Det kommer påfyll av snø allerede i morgen. Snø og kuldegrader. Fint lag nysnø på speilblank is frister ikke mer til uteaktivitet. Ja jeg klager nå. Ikke på været, men på føret.
Og jeg vet at kommentarfeltet kommer til å fylles. Det er da ingen grunn til å mure seg inne. Det går jo som regel bra. Joda, ofte går det bra med et fall. Det verste er en litt bløt boksebak og litt såret forfengelighet. Slik overlever jeg greit, bare jeg klarer å få stabla meg på beina igjen. Men i løpet av ikke alt for få år har jeg brukket øvre delen av leggen, ankelen, begge albuene, noen ribbein og en finger i diverse fall. Så erfaringsmessig er det ikke alltid at det går bra når jeg ramler over ende.
Jeg nyter finværet. Gleder meg over at isen på veiene her også smelter, om en langsomt. Ser at sola kommer tilbake på søndag. Langtidsvarslet sier en kald, fin periode før det kommer mer snø, til dels mye mer snø, mot siste del av måneden. Vinteren varer nok en stund til på mine kanter av landet.
I dag skal det handle om strikking. Sånn blir det fort når det er Strikkekjerring som ligger på plassen over min blogg på topplista.
Mens denne kjerringa her er en meget sen strikker som bruker både vinter og år på et par baby-sokker er Strikkekjerring en racer med pinnene og produserer mer i løpet av en måned enn jeg gjør gjennom et langt liv.
Strikkekjerrings siste innlegg handler litt om å strikke lapper og kluter. Det er kjente oppgaver også for meg. Jeg har strikket noen kluter opp gjennom årene. Flere av de er fremdeles i bruk her i Drømmehuset. Jeg har og strikket mange lapper, men aldri mange nok til at det har blitt noe lappeteppe. De lappene er nok og spredd for alle vinder nå,
Så skriver Strikkekjerring om å først oppdage at man har strikket feil når man har strikket et godt stykke videre slik at man må rekke opp, og derved skaffe seg dobbelt arbeid men ikke nødvendigvis dobbelt så mye kos. Jeg må innrømme at det nok ofte er slik at når jeg opplever slikt at strikkeprosessen min stopper opp og strikketøyet går fra å være et prosjekt til noe som aldri blir ferdig. En såkalt UFO.
En god del mennesker her på Hønefoss mener at det å få bygget Ringeriksbanen betyr et være eller ikke være for Ringeriksregionen. Som de samme folka forresten vil døpe om til Hønefoss-regionen, men det er en helt annen sak. Det var ikke det jeg tenkte jeg skulle reflektere over i kveld. For de som lurer er jeg i mot den ideen og. Altså det å bytte ut Ringerike med Hønefoss.
Ringeriksbanen, eller Bergensbanens forkortelse, har vært planlagt i rundt 100 år, og har blitt tatt ut og inn av utallige NTPer (Nasjonale transportplaner) etter som forskjellige politiske partier har sittet med regjeringsmakt og litt ut fra hvor den til en hver tid sittende samferdselsminister hører hjemme både politisk og ikke minst geografisk. Det er ikke bare Opseth som har prioritert velgertilfredsheten i eget hjemfylke høyt når ressurser skal bevilges.
Selv har jeg et relativt pragmatisk forhold til de jernbaneplanene. Flott hvis de blir realisert, men jeg har ingen planer om å kjøpe billett til det første toget ut av distriktet riktig ennå. Planene er for tiden utsatt på ubestemt tid, nok en gang.
I lokalavisa i dag har de en artikkel som morer meg, samme hvor lei jeg egentlig er dette gnålet om Ringeriksbanen. Daglig leder av Ringerike næringsforum beordrer Stoltenberg. Der han på bildet retter en truende finger mot fotografen og kommanderer Jens Stoltenberg Du må sikre bygging av Ringeriksbanen!
OK. jeg skjønner at bildet er regissert av en flink journalist, men det går an å si nei når Espen journalist lanserer noen av ideene sine til gode bilder. Det har jeg gjort mer enn en gang.
Hønefoss er en passe stor småby på Østlandet. Ringerike Næringsforening har 250 medlemmer fra Ringerike, Hole og Jevnaker og har tre ansatte så vidt jeg kan se av hjemmesiden. Jens Stoltenberg er landets finansminister, og tidligere generalsekretær i NATO. Hvordan tror denne lederen av en lokal næringsforening at han på noen som helst måte kan kommandere eller instruere den tidligere generalsekretæren i NATO?
Ja, ja. Oppslaget i lokalavisa fikk i det minste meg til å trekke på smilebåndet. Så får vi se om Jens fikser Ringeriksbanen tilbake på skinnene i revidert statsbudsjett. Jeg har ikke for store forhåpninger.
I likhet med mange andre så er jeg litt opptatt av den amerikanske presidenten og alt han finner på. Jeg er redd for at det som skjer rett foran øynene våre er at Den amerikanske drømmen, dere vet et sett av idealer om demokrati, rettigheter, frihet, muligheter og likhet, langsomt forvitres til et eneveldig diktatur.
I innlegget Hvordan bli kvitt en president? som jeg publiserte i går tok jeg for meg hvordan man kan bli kvitt en amerikansk president. Man har jo ikke muligheten til å stille mistillitsforslag slik man kan gjøre for eksempel mot statsminister eller regjering i Norge. I dag tenkte jeg å se på hvordan det er en mulighet for at vi heller ikke blir kvitt Trump i 2029 når hans andre periode som president er over. Tankene mine dukket opp etter at jeg leste en politisk analyse i Aftenposten som er skrevet av Kristoffer Rønneberg.
Var det én ting de amerikanske grunnlovsfedrene var opptatte av så var det at i USA skulle man ikke ha noe enevelde. Man skulle ikke ha en stat hvor statslederen fikk for mye makt. Kongressen vedtar lover, presidenten iverksetter disse, og rettsvesenet sørger for at de blir fulgt. Maktfordelingen skulle sikre et system der de tre maktsentrene holdt hverandre i sjakk.
Trump har etter at han overtok presidentstillingen på mange måter overkjørt dette systemet. Trump gjør som han vil uten hensyn til at han kanskje ikke har den makten han tilraner seg.
Statlige tilskudd og lån til en verdi av flere tusen milliarder dollar ble plutselig stanset i forrige uke. Dette er penger Kongressen har vedtatt at skal benyttes som avsatt, og som presidenten ikke har rett til å disponere. Sånt bryr ikke Trump seg om, selv om eksperter på den amerikanske grunnloven mener dette er i strid med den.
Flere ansatte i justisdepartementet og FBI er sparket fordi de var involvert i etterforskningen av Trumps og hans handlinger i den forrige presidentperiode. Tusenvis av FBI-ansatte risikerer å miste jobben fordi de har gransket Trump eller stormingen av Kongressen 6. januar 2021. FBIs fremste fagforening hevder at disse oppsigelsene er ulovlige. Trump er sikkert ikke så veldig opptatt av hva fagforeninger måtte mene.
Det er ikke bare ansatte i FBI som går en usikker tid i møte. Nesten alle de 10.000 ansatte i USAs føderale etat for internasjonal utviklingshjelp og bistand, USAID, har fått permitteringsvarsel. Konsekvensen kan bli at amerikanske bistandsprosjekter i utlandet avsluttes. Flere eksperter mener at Trump ikke har rett til å legge ned denne etaten, men bryr han seg om det? Ikke i det hele tatt!
Trump kunngjorde at mennesker født i USA ikke lenger har automatisk rett til amerikansk statsborgerskap. «Åpenbart grunnlovsstridig», konkluderte en føderal dommer like etterpå. Trumps tiltak ble da lagt på is. Sikkert mens han tenker ut hvordan han skal få omgjort dommerens konklusjon.
Donald Trump har bare styrt USA i litt over to uker. Hvor mye annet vil han klare å iverksette i løpet av de neste fire årene som også strider mot grunnloven? I følge Rønneberg avhenger det av Kongressen og rettsvesenet. Dette systemet er under press.
Trump har beredt systemet på denne situasjonen, og er både mer forberedt og har større makt enn da han ble president i 2017.
Da han overtok som president i 2017, sto han på utsiden av Det republikanske partiet. Partiledelsen og sentrale aktører i partiet lyktes i å bevare noe av kongressens makt.
Denne gang er det ingen tvil om at Trump har full kontroll. Alle republikanerne i Kongressen er klar over at deres posisjoner kan være truet hvis de går imot Trump. Som følge av dette hører man i dag knapt noen kritikk mot Trump fra partiets egne rekker.
I rettsvesenet har også mye endret seg. I løpet av sin første periode fikk Trump ansatt 234 føderale dommere. De sitter på livstid og vil gjøre det enklere for ham å gjennomføre sine tiltak. Tre av disse dommerne sitter nå i Høyesterett. Høyesterett vedtok i fjor at presidenten er immun mot straff for handlinger utført i embetes medfør. Dette gir Trump betydelig makt.
Så hva kan skje etter valget i 2028 når Donald Trump i tråd med grunnloven må slutte som president? Man har jo i tråd med loven ikke lov til å sitte mer enn i to perioder, uavhengig av om de to periodene er etter hverandre, eller ikke.
Han har jo fire år på seg til å til å endre den loven. Han kan stille som presidentkandidat og regne med at Høyesterett ikke tør stoppe han. De er jo i lomma hans allerede. Og han kan jo selvsagt bare nekte å gå av. Det siste ville ikke overraske meg i det hele tatt. Ja-ja. Jeg trøster meg med at mannen umulig kan leve evig. Vi blir vel kvitt han i løpet av de neste tjue åra en gang.
I går kveld satt jeg og jobbet på PCn mens jeg lyttet på radioen i bakgrunnen med et halvt øre. Det var programmet Kvelden med Shaun hvor Shaun Henrik Matheson spiller musikk og prater lett mellom melodiene. Plutselig sier han følgende kommentar;
Vet dere hvorfor det nå bare er en statsråd fra Vestlandet? Det er ikke flere som var kvalifiserte.
Han nøyer seg ikke med det litt drøye, men dog lett humoristiske utsagnet. Jeg mener, det er et teit utsagn. Som radiolytter får jeg en litt sånn dårlig smak i munnen. Du vet når man tenker at der kom han med en uttalelse som ikke helt var innom hjernen før den kom ut på eteren. Men nei da, han fortsetter, og det er da jeg virkelig snur meg mot radioen på kjøkkenbenken bak meg for å forsikre meg om a jeg hørte riktig.
Den eneste ministeren fra Vestlandet nå er Lubna Boby Jaffery fra Bergen, og den eneste grunnen til at hun får være minister er fordi hun flasha puppene sine under Pride-paraden.
Den godeste Shaun Henrik Matheson gjentar uttalelsene sine flere ganger i løpet av programmet. Det er flere enn jeg som reagerer, tydeligvis.
Jeg håper inderlig at den godeste Shaun får en aldri så liten advarsel fra sjefene sine etter den uttalelsen. Jeg regner meg ikke som feminist, men det utsagnet er for drøyt å komme med i 2025.
Det er mye ei kjerring kan sitte og reflektere over. I dag er det en minnetavle over et pissoar som får tankevirksomheten i gang hos denne kjerringa. Kanskje det hadde vært noe for Hønefoss også?
Jeg humrer litt for meg selv ved tanken. I gamle dager, da jeg var ung, hadde byen et offentlig toalett plassert på “drosjene”. Den lille taxi-sentralen vi på den tiden hadde i byen. Der lå toalettet også rett ved rutebilstasjonen og midt i det pulserende livet mellom Søndre Torg, Nordre Torg og byens to kjøpesenter. Nå er det området rensket for så vel drosjer, kjøpesentre, yrende liv og pissoar. Området kalles nå Brutorget, og rommer nå et stort boligkompleks med relativt dyre leiligheter. Tenk å pryde det “torget” med ei minnetavle over byens avdøde pissoar. Det ville nok beboerne sette pris på. Kunne jo stå på den grønne plast-plena som pryder området i dag.
Men nå var det egentlig ikke byens gamle pissoar jeg hadde i tankene. De siste årene har vi jo drevet byutvikling i stor stil her i byen, og etter lang politisk kamp mot administrasjonen har vi fått på plass ikke mindre enn tre offentlige toalett spredd litt forsiktig rundt i byen.
Først fikk vi et offentlig toalett ingen politikere kun administrasjonen ville ha. Det ligger plassert mellom Gladtvedt brygge, Riddergården og Frivillighetens hus på kanten av fotballbanen til tidligere Hønefoss skole. Den plasseringa skapte motvilje hos mange politikere, ikke minst fordi det er et politisk vedtak på at dette området en gang i fremtiden også skal kunne brukes som skole. For skoleforkjempere føltes det sårt og miste skolen sin, og så få den erstattet med en dass.
Så fikk vi endelig også et offentlig toalett på sydsiden av byen. Det hadde vi og et politisk vedtak på at vi skulle ha, selv om rådmann strittet i mot så godt han kunne og klarte å trenere saken i et par år. Det offentlig toalettet ved nåværende drosje- og bussholdeplass ble høytidelig åpnet med snorklipping og tale av ordfører. Jeg lurer på om det og var hornmusikk, før Runar den politikeren som virkelig hadde stått på for å få realisert dette toalettet, fikk æren av å være den første til å teste etablissementet mens presse, publikum og ordfører ventet spent på utsiden.
Jeg var ikke på den høytidelige åpningen. Ikke har jeg testet toalettet heller, men jeg har da i det minste vært en tur å fotografert det rundt den tiden det ble åpnet i 2023.
Men det var heller ikke “Runars dass” som jeg mener dette offentlige toalettet bør døpes, æres den som æres bør, jeg hadde i tankene når jeg startet dette innlegget. Det var byens nyeste toalett som bare ligger et steinkast fra Runars dass. På andre siden av det snart revete og mye omtalte Kefasbygget og den trafikkerte Kongensgate hvor den samme Runar ønsket seg gule blinkende lys for å få litt fortgang på trafikken gjennom byen.
Toalettet i Fosseparken åpnet vel i fjor tror jeg. Fosseparken er byens sykkel- og skatepark med et yrende liv hele sommerhalvåret. Nå er toalettet i Fosseparken stengt, har jeg lest i lokalavisa. I det minste frem til påske. Årsaken er gjentagende hærverk. Det er her tanken om minnetavle over pissoar kom når jeg leste innlegget til Strikkekjerring. Jeg håper det ikke blir slik at kommunen må stenge toalettet i Fosseparken for godt fordi noen idioter ikke kan la et offentlig pissoar stå i fred.
I dag har vært en nydelig dag, og jeg burde ha tilbragt dagen ute. Det ble ikke slik. Når veiene her ute minner om skøytebaner og Gamle Gubben Grå stakk av med bilen ble det en relativt rolig dag på hjemme på meg. Greit med en rolig dag.
I går var jeg ute og spiste middag med ei god venninne som ikke bor her i distriktet lenger. Det var utrolig koselig. Skravla gikk på oss begge to i flere timer. Jeg tror vi trenger disse skravlestundene like mye begge to.
Det er noe med venner du har kjent over år. Venner du deler en historie med, og som kjenner deg ut og inn. Samtalen spinner raskt fra gode historier som får oss til å trekke på smilebåndet, kanskje le litt godt sammen, til de mer alvorlige temaene. Ikke noe tema er for stort, ikke noe tema for lite.
Slike kvelder gjør godt langt mer enn denne ene kvelden.
