I likhet med mange andre så er jeg litt opptatt av den amerikanske presidenten og alt han finner på.
Jeg er redd for at det som skjer rett foran øynene våre er at Den amerikanske drømmen, dere vet et sett av idealer om demokrati, rettigheter, frihet, muligheter og likhet, langsomt forvitres til et eneveldig diktatur.

I innlegget Hvordan bli kvitt en president? som jeg publiserte i går tok jeg for meg hvordan man kan bli kvitt en amerikansk president. Man har jo ikke muligheten til å stille mistillitsforslag slik man kan gjøre for eksempel mot statsminister eller regjering i Norge.
I dag tenkte jeg å se på hvordan det er en mulighet for at vi heller ikke blir kvitt Trump i 2029 når hans andre periode som president er over. Tankene mine dukket opp etter at jeg leste en politisk analyse i Aftenposten som er skrevet av Kristoffer Rønneberg.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Var det én ting de amerikanske grunnlovsfedrene var opptatte av så var det at i USA skulle man ikke ha noe enevelde. Man skulle ikke ha en stat hvor statslederen fikk for mye makt.
Kongressen vedtar lover, presidenten iverksetter disse, og rettsvesenet sørger for at de blir fulgt. Maktfordelingen skulle sikre et system der de tre maktsentrene holdt hverandre i sjakk.

Trump har etter at han overtok presidentstillingen på mange måter overkjørt dette systemet. Trump gjør som han vil uten hensyn til at han kanskje ikke har den makten han tilraner seg.

Statlige tilskudd og lån til en verdi av flere tusen milliarder dollar ble plutselig stanset i forrige uke. Dette er penger Kongressen har vedtatt at skal benyttes som avsatt, og som presidenten ikke har rett til å disponere. Sånt bryr ikke Trump seg om, selv om eksperter på den amerikanske grunnloven mener dette er i strid med den.

Flere ansatte i justisdepartementet og FBI er sparket fordi de var involvert i etterforskningen av Trumps og hans  handlinger i den forrige presidentperiode.
Tusenvis av FBI-ansatte risikerer å miste jobben fordi de har gransket Trump eller stormingen av Kongressen 6. januar 2021.
FBIs fremste fagforening hevder at disse oppsigelsene er ulovlige.
Trump er sikkert ikke så veldig opptatt av hva fagforeninger måtte mene.

Det er ikke bare ansatte i FBI som går en usikker tid i møte.
Nesten alle de 10.000 ansatte i USAs føderale etat for internasjonal utviklingshjelp og bistand, USAID, har fått permitteringsvarsel.
Konsekvensen kan bli at amerikanske bistandsprosjekter i utlandet avsluttes. Flere eksperter mener at Trump ikke har rett til å legge ned denne etaten, men bryr han seg om  det? Ikke i det hele tatt!

Trump kunngjorde at mennesker født i USA ikke lenger har automatisk rett til amerikansk statsborgerskap. «Åpenbart grunnlovsstridig», konkluderte en føderal dommer like etterpå.
Trumps tiltak ble da lagt på is. Sikkert mens han tenker ut hvordan han skal få omgjort dommerens konklusjon.

Donald Trump har bare styrt USA i litt over to uker. Hvor mye annet vil han klare å iverksette i løpet av de neste fire årene som også strider mot grunnloven? I følge Rønneberg avhenger det av Kongressen og rettsvesenet. Dette systemet er under press.

Trump har beredt systemet på denne situasjonen, og er både mer forberedt og har større makt enn da han ble president i 2017.

Da han overtok som president i 2017, sto han på utsiden av Det republikanske partiet. Partiledelsen og sentrale aktører i partiet lyktes i å bevare noe av kongressens makt.

Denne gang er det ingen tvil om at Trump har full kontroll.
Alle republikanerne i Kongressen er klar over at deres posisjoner kan være truet hvis de går imot Trump. Som følge av dette hører man i dag knapt noen kritikk mot Trump fra partiets egne rekker.

I rettsvesenet har også mye endret seg. I løpet av sin første periode fikk Trump ansatt 234 føderale dommere. De sitter på livstid og vil gjøre det enklere for ham å gjennomføre sine tiltak. Tre av disse dommerne sitter nå i Høyesterett.
Høyesterett vedtok i fjor at presidenten er immun mot straff for handlinger utført i embetes medfør. Dette gir Trump betydelig makt.

Så hva kan skje etter valget i 2028 når Donald Trump i tråd med grunnloven må slutte som president? Man har jo i tråd med loven ikke lov til å sitte mer enn i to perioder, uavhengig av om de to periodene er etter hverandre, eller ikke.

Han har jo fire år på seg til å til å endre den loven. Han kan stille som presidentkandidat og regne med at Høyesterett ikke tør stoppe han. De er jo i lomma hans allerede. Og han kan jo selvsagt bare nekte å gå av.
Det siste ville ikke overraske meg i det hele tatt.
Ja-ja. Jeg trøster meg med at mannen umulig kan leve evig. Vi blir vel kvitt han i løpet av de neste tjue åra en gang.

https://www.aftenposten.no/verden/nyhetsanalyse/i/0Vq39g/bryter-donald-trump-den-amerikanske-grunnloven