Jeg visste det! Jeg burde ha tatt bilde av middagen jeg lagde i går. I stedet står jeg her klokken 6.45 en tidlig lørdag morgen mens nattemørket ennå ligger svart rundt Drømmehuset og fotograferer gårsdagens middagsrester. Hva gjør en ikke for å tilfredsstille Allan?
Enkelte er mer fotogene ved bordet en fredags kveld enn de er dagen derpå. Slik er det ofte med middagsrester og. Det var derfor jeg burde ha fotografert middagen min i går. Jeg visste jo at det var Allan som lå over bloggen min, og siden han snart kan overta for Kokkejævel og Tom, så burde jeg jo være forberedt på at det fort kom et innlegg som handlet om mat.
Hvis noen lurer på hva det er jeg har fototografert, så er det Kyllinglår i form med tomater, rødløk og couscous. (Eller, de lårene ligger ikke i noen form lenger, men i en tidligere pepperkakeboks. Ikke er det noe couscous heller. Den ble spist opp.)
Middagen var god den, men bildene hadde nok blitt langt bedre hvis den hadde blitt fotografert i går pent dandert på en tallerken og ikke stappet ned i en resirkulert plastboks. Hvem lar seg friste av en boks med rester?
Så da glemmer vi gårsdagens middag i Drømmehuset, i stedet tar vi for oss denne pølsegryta til Allan. Pølsegryte Rock n’Roll, som han kaller den. Pølsegryta ser for så vidt god ut den, men jeg har to ting jeg gjerne vil påpeke. To tanker som ramler inn i hodet til denne kjerringa mens jeg satt her og leste innlegget.
For det første; Hvor er Rocken?
Hvis ei pølsegryte virkelig skal rocke forventer jeg noe mer enn brokkoli, pasta og fløte! Litt mer sting og krydder. Flammende chili eller cayennepepper for eksempel. Eller pølser med mer smak enn oppkutta wienerpølser. Brokkoli, fløte og parmesan er mat som passer bedre på en konsert med Tore Skogmann eller Badebussen enn når folk drømmer om billetter til AC/DC konserten på Bjerke.
Den andre refleksjonen jeg gjør meg er; Hvordan er det med Allan og bordskikk og manerer?
Ok, jeg vet at det sikkert er like utdatert å snakke om bordskikk og manerer som det er å snakke om Tore Skogmann. (Han døde i 2007, mulig bordskikk og manerer også forsvant ved de tider). Men jeg er av den generasjon som fikk bordskikk og manerer inn med morsmelka og klarer ikke å la være å reagere når Allan både skriver og bilde-dokumenterer at han setter gryta på bordet.
Allan, man setter ikke gryta på bordet! Det lærte jeg allerede i barndommen, og jeg sjekker ed Gamle Gubben Grå som er oppdratt på beste Oslo vest i Ullevål Havenisseby. Han er helt enig med meg. Man øser selvsagt maten opp i en serveringsbolle. (Eller gjør som oss, forsyner oss fra gryta mens den fremdeles står på komfyren.)
Når jeg tenker meg om er det kanskje ikke så mye bedre å forsyne seg fra gryta mens den står på komfyren enn å sette gryta på bordet. Likevel, det er noe med det en er opplært med. Gryta skal ikke på bordet.
Nå er jeg litt nysgjerrig på å høre hva som gjøres hos dere andre. Gjør dere også slik som Allan og plasserer gryta på bordet?
Jeg kjøpte en ny gryte som er i blå farge. Dyr,men verdt prisen. Her i huset setter vi gryta på bordet. Det gjorde min mor også. Noe tar man med seg fra barndomshjemmet.i kveld på konsert med Mari Boine, og i morgen lager jeg gryterett med høyrygg grønnsaker og alt som er godt. Alltid gøy å lage noe som faller i smak.
De fine nye gryten kan sikkert stå på bordet. Men som du sier; Noe tar man med seg fra barndomshjemmet. Der sto ikke grytene på matbordet.
Sette gryta på bordet gjør jeg ikke her alene en gang. Man har stil.
Godt å høre.
Jo, men dere som kommer fra litt finere strøk der sør bruker vel serveringsbolle. Husk at jeg er fra langt oppe i Nord-Norge. Det hender det er like før jeg spiser rett fra gryta;)
Jeg leser Sjøfareren for tiden. I Guinea Bissau er hvis det helt vanlig. Har dr prominente gjester får man hver sin skje, hvis ikke deler man også skje. Var ikke klar over at drt var like primitivt i nord.
Utviklingen går ikke like raskt i Guinea Bissau og i Nord-Norge:)
🙃