Jeg måtte lese setningen to, nei tre ganger. Satt virkelig selveste Gry Henriksen og skrev noe som kunne minne om rosende omtale av den sittende regjering? Det må være første gang. Jeg har muligens heller ikke vært udelt positiv til regjeringen, men nok mer positiv enn Gry. Jeg vet jo hva alternativet hadde mest sannsynlig hadde vært; Fire nye år med Erna og det hadde helt klart vært mye verre.
Utvidelsen av abortloven, som er en av de få ting Gry roser regjeringen for var jeg i mot, men la oss ikke starte en abort-debatt her. Det er ikke det dette innlegget skal handle om. Gry nevnte bare utvidelsen av abortloven i en bisetning. Nei dette skal handle om at Støre og co har latt lærerne få igjen kontrollen i skolen. Her er Gry og jeg enige, Det var på høy tid, og en ting Støre, eller kanskje helst Kari Nessa Nordtun. Ei dame jeg hadde hørt mye bra om lenge før hun ble med i regjeringen. Jeg tror hun fortjener æren for de to lovendringene. Både den som gjaldt fra dette skoleåret, og den som gjelder fra høsten av.
– Det er på tide at loven beskytter retten til undervisning for det store fellesskapet i klasserommet. Skolen skal være et sted der elevene og ansatte er trygge, trives og lærer. Verbal mobbing og trakassering kan være like alvorlig som fysisk vold, og det er viktig å beskytte elever og ansatte mot dette, sier kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap).
Jeg ble sittende å fundere på når retten til å gripe inn fysisk mot elever som ødelegger læringsmiljøet eller skader andre ble fratatt de som arbeider i skolen. Jeg vet jo at det var lov da jeg gikk på skolen en gang i forrige århundre. I det minste skjedde det både titt og ofte at en lærer tok tak i en elev når det var nødvendig. Vel, jeg er usikker på hvilken utdanningsminister jeg skal gi skylda for å ha fratatt lærerne muligheten til å holde orden og ro i klasserommet.
Selvsagt er jeg glad for at det er slutt med spanskrør og fysisk avstraffelse, men til det at en lærer må stå maktesløs å se på en elev gå helt rabiat, være stygg i kjeften mot medelever og lærere og overta styringa i klasserommet har utviklingen gått alt for langt.
Så Nordtuns endring av opplæringsloven var på høy tid.
Nå har jeg satt meg helt rolig på kafeen på torget. Her har jeg tenkt å sitte helt rolig til Gamle Gubben Grå kommer og henter meg. Det er nok best slik.
I innlegget Dagen startet bra. skrev jeg at jeg hadde kjøpt meg ny kjole på salg. Nå har jeg kjøpt en kjole til. Den var ikke på salg. Så nå tror jeg det er best jeg sitter helt rolig til Gamle Gubben Grå kommer og tar meg med hjem. Blir fort dyrt å la denne kjærringa vandre på sjølstell rundt i byen.
Den siste kjolen lyste sol-gul mot meg i butikken i sted. En sånn kjole man blir glad av. Jeg skulle ikke ha noen kjole. Jeg var i butikken mest for å kikke. Slå i hjel litt tid. Jeg ventet som sagt på Gamle Gubben Grå. Jeg måtte sjekke om de hadde den i min størrelse. Desverre hadde de det.
Jeg klarte å løsrive meg fra kjolen og vandret videre. Drakk kaffe-latte og tittet på sko. Jeg trenger i grunn mer sko enn kjoler. Fant ingen sko, men klarte ikke å glemme kjolen. Jeg måtte gå tilbake og prøve. Håpet vel nesten at den ikke passet, eller at fargen gjorde meg blek. Vel, den passet og jeg likte kjolen nesten enda bedre da jeg fikk den på. Så da ble det investert i enda en kjole.
Nå sitter jeg helt rolig. Jeg skal ikke innom noen flere kjolebutkker. Jeg vet det er en kjole til jeg synes er kjempe-fin borte på Kuben. Den skal jeg ikke ha! Håper bare Gamle Gubben Grå kommer snart….
Kjerringa må friske litt på fasaden før nasjonaldagen. Så i dag bar det til byen og en tur til frisøren.
Vi har en salong her i byen hvor det kun er drop-in. Jeg dro dit tidlig, og belaget meg på å vente. Til min gledelige overraskelse var det ingen foran meg i køen, kun den kunden frisøren holdt på med.
På strekningen fra der Gamle Gubben Grå slapp meg av og til frisøren slang jeg innom et tilbudsstativ med kjoler og fikk med meg en kjole hjem. Det er kjolefredag, er det ikke det Frodith ppleier si? Kanskje ikke helt 17. mai kjolen, men en kjole har man da alltid bruk for.
Siden frisøren var overraskende raskt ferdig ruslet jeg litt rundt i byen. Gamle Gubben Grå skulle plukke meg opp når han var ferdig med en avtale han hadde. Selvsagt tok jeg meg og tid til en kaffe-latte. Er man på bytur, så er man på bytur
God morgen, kjære leser. Jeg har akkurat stått opp etter en god natts søvn. Eller akkurat og akkurat. Det er halvannen time siden jeg sto opp. Nå er det tid for tekopp og tastatur. Nå vil jeg sitte i bobla mi og være der en stund.
Hvor begivenhetsrik og sosial denne dagen blir, er det alt for tidlig å si noe om. Ikke var gårsdagen så begivenhetsrik eller sosial heller. Det var mest en lade-dag. Jeg trenger slike innimellom. I helgen stresset det meg at jeg var uten telefon. På mandag var jeg i byen og ordnet med den telefonen. På tirsdag var det et par bursdager i storfamilien og koselig samling med grilling. Onsdag var jeg hos Høvdingen. I går var det tid for å lade.
Helt uvirksom var jeg dog ikke. Jeg hadde en litt lengre tur med hundene på Eggemoen. Fikk gjort litt småting her hjemme. Og så tok jeg med meg hundene og Gamle Gubben Grå på kveldstur for å fotografere Stein gård. Ja og så var det litt planlegging av 17. mai. For første gang på mange, mange år skal vi ikke kjøre det programmet vi har kjørt i alle år.
I går fikk jeg en kommentar til innlegget Bli med Kjerringa til….. med forespørsel om jeg ikke kunne lage et innlegg om Stein gård. Jeg liker slike utfordringer, så i kveld fikk jeg ed meg Gamle Gubben Grå og så tok vi kveldsturen med hundene på Steinsletta så jeg kunne få tatt bilder av gården.
Skrive et innlegg om Stein gård… Hvor skal en begynne? Det er ikke mange gårder som har en bygdeborg, en kirkeruin og hodet til Halvdan Svarte i sitt eie. Ja, og så må vi ikke glemme Den grå dame, som visstnok går igjen der. Historien til gården sies å strekke seg et sted mellom 2.000 – 3.000 år tilbake i tid, så det er mye historie å ta av.
De fire kongene; Halvdan Svarte, Sigurd Syr, Olav Haraldsson og Harald Hardråde, har alle en tilknytning til Stein gård. Halvdan Svarte er nevnt i mange historiske kilder som den første med tilknytning til gården. Sigurd Syr bodde også her. Stesønnen hans, Olav Haraldsson, som var sønn til Åsta og Harald Grenske, vokste trolig opp her. Noen mener at Olav Haraldsson, senere Olav den hellige ble døpt her på gården av Olav Tryggvasson. Harald Hardråde var halvbror til Olav Haraldsson, og har også vokst opp på gården.
Jeg skulle gjerne tatt turen opp gjennom bjørke-alléen i kveld. Lett etter restene av bygdeborgen på syd-siden av gården, tatt kirkeruinene i nærmere øyensyn, pustet inn historien og latt kameraet gå varmt. Men dette er en privat eiendom. Det bor folk i husene og gården drives slik gårder skal. Jeg antar de som de fleste andre ikke ville likt å ha en hundeluftende blogger med gubbe luskende rundt på tunet mens bloggeren fotograferte vilt rundt seg. Så dessverre. Lite med bilder fra gården.
Bygdeborgen hadde kanskje ikke vært så mye å ta bilde av. Den skal være ganske nedgrodd og vanskelig å se restene av hvis man ikke vet hvor den er. Den er visstnok fra rundt år 600 e.kr.
Vikingkongene har vi alt vært inne på. Snorre beretter i Heimskringla at Halvdan Svartes hode ble gravlagt i Halvdanshaugen på Stein, en stor gravhaug nordvest for gårdstunet. Halvdan Svarte døde da han gikk gjennom isen på Randsfjorden og druknet. Om hele Halvdan eller bare hodet er gravlagt i den gravhaugen strides de lærde om. .Nóregs konungatal forteller ganske kort at Halfdan ble gravlagt på Ringerike. Ågrip og Fagrskinna B(ca. 1220) presiserer dette til at graven er på Stein på Ringerike. Det er først i Heimskringla at Snorre kommer med opplysningen om at liket ble partert. Her heter det at hodet ble begravet på Stein, og at stormenn fra Romerike, Vestfold og Hedmark tok med hver sin del av kongen for å hauglegge ham i sitt fylke.
Arkeologiske undersøkelser av Halvdanshaugen, gravhaugen ved Stein Gård i 1997–1999 ga indikasjoner på at den kan være eldre enn vikingtiden, muligens så tidlig som 400-tallet. Samtidig kan den vært åpnet senere for å gi pass til en konge som Halvdan – eller bare hodet hans.
Kirkeruinene er av en kirke man tror er bygd på 1100-tallet. Noen hevder den er bygd av Olav den Hellige. Under restaureringen av kirkeruinen i 1924 ble det gjort et funn av mynter under en helle midt i koret. Myntskatten inneholdt 63 mynter. Myntene er av sølv fra før 1035 og av norsk, engelsk og tysk opprinnelse. Om man ikke vet med sikkerhet når den ble bygd vet man at den ble ødelagt av et lynnedslag på 1600-tallet. Da hadde den nok ikke vært i bruk på en stund.
Jeg kunne sikkert skrive langt og lengre enn langt om Stein gård. Men dette er en kort smakebit, Jeg har bare igjen å fortelle om Den grå dame. Spøkelset som visstnok skal gå igjen der.
Sorenskriver Fougner, som stod som eier av Stein Gård på 1800 tallet var nok opptatt av gjenbruk. For han brukte mye stein som han tok fra kirkeruinene på gården til å lage murer i hageanlegget på gården. Da Gamle Gubben Grå og jeg gikk turen vår nede på Steinsletta i dag så vi helt klart murene i hagen nedenfor huset mot jordene. Du ser de på bildet over hvis du ser godt etter.
Det at han tok stein fra kirkeruinene og visstnok og jord fra gravhaugen likte hans mor, gamle fru Fougner dårlig, og hun begynte å vise seg på gården etter sin død,
Det var litt om Stein Gård. En gård med mye historie, som det og er skrevet en egen bok om.
Noen ganger ønsker jeg meg tilbake til gamle dager. Den gang livet var enkelt, kaffen var svart og penger var noe fysisk du hadde i lommeboka eller madrassen. Denne uka har jeg følt det ønsket sterkere enn på lenge.
I går for eksempel. Som noen av dere har fått med dere måtte jeg ha ny telefon. Sim kortet var ødelagt i tillegg til at telefonen var herpa. Mulig det var en sammenheng, men nok om det. I går hadde jeg bruk for å bruke bank-id. Det moderne mennesket har det. Langt oftere enn det man kanskje tenker på. Bank-id var ikke aktivert på min nye telefon. Da var det å rote frem en for lengst arkivert kodebrikke, for å få aktivert bank-id på ny telefon. Kodebrikka virket ikke. Etter litt leting på nett fant jeg ut at jeg kunne aktivere bank-id med å scanne passet mitt. Passet var gått ut. Jeg har ikke vært ute og reist siden før pandemien. Min siste utenlandstur var i 2018. Jeg tenkte at det gjør vel ikke noe. Jeg skal jo bare vise at jeg er meg. Vel så jeg yngre ut på bildet, men ikke så mye yngre. Men nei, smarttelefonen min eller kanskje den datamaskinen den kommuniserte med konstanterte raskt at det passet ikke var gyldig.
Nå var gode råd dyre. Jeg kunne selvsagt bestille nytt pass. Har hørt det er noen ukers ventetid på slikt, kanskje måneder. Eller jeg kunne ha bestilt ny kodebrikke. Ville nok hå kjappere enn nytt pass, men en ukes ventetid på det måtte jeg nok ha regnet med. Jeg ringte kundeservice. Etter å ha hørt på alle gode grunner en data-stemme hadde for at jeg ikke skulle bry de men heller fikse problemet selv digitalt, trykket jeg 1 for at jeg ville vente og fortalt datsmaskin-stemmen at det var bank-idjeg trengte hjelp med, fikk jeg endelig lov til å komme gjennom nåløyet og ble sendt videre. Det er for tiden stor pågang. Estimert ventetid 28 minutter. Heldigvis hadde de tilbake-ring slik at de ringte meg tilbake når det ble min tur. Jeg tok med meg telefon og hekkesaks og gikk ut i hagen for å få ut litt frustrasjon.
Og joda når jeg endelig kom gjennom til et levende menneske så fikk jeg hjelp, og kunne raskt få ordnet det jeg skulle. Blodtrykket sank raskt tilbake til normalt nivå. Men du så mye stress slikt skaper i denne kjerringa.
Du verden for noen flotte maidager vi har for tiden. Sola skinner fra skyfri himmel, og temperaturen stiger godt over 20 tallet i løpet av dagen Det er bare å nyte. Jeg er heldig. I motsetning til hva Vivian forteller om blir jeg ikke nevneverdig solbrent lenger. Tror det kommer av at jeg ikke er så mye i sola når den er på det varmeste. Holder meg da mer i skyggen. Noen annen forklaring har jeg ikke, for flink til å smøre meg er jeg ikke.
Nyter sola og håper vi får en skikkelig fin sommer. Samtidig er jeg realistisk nok til å vite at vi ikke har noen garantier. Kanskje er dette sommeren vi får før regnet høljer ned i juni og juli. Det gjelder derfor å nyte sola nå.
Tar meg i å sjekke yr.no. Som mange andre er jeg opptatt av 17. mai været. I år skal vi feire dagen litt annerledes enn vi pleier. Det blir litt rart, for jeg kommer fra en familie med solide tradisjoner om tett program på den dagen. Jeg gleder meg faktisk. Jeg er utrolig glad i 17. mai og i år tror jeg vi skal få til en feiring vi husker en stund. Det kommer sikkert noe om det på bloggen etter hvert.
I dag vil jeg ta dere med til Åsa, stedet der jeg vokste opp og som jeg på blogg har kalt Min barndoms dal. Det er ingen dal i ordets rette forstand, men ei bygd eller grend innerst i Steinsfjorden. Eiendommen på bildet har lite med min oppvekst å gjøre. Dengang var det vaskekjerringa på skolen som bodde der, eller renholderen som vi ville sagt i dag. Bildet knipset jeg bare for å vise hvor idyllisk det er. Slike bilder kunne jeg tatt mange av.
La oss først plassere stedet på kartet. Åsa ligger innerst i Steinsfjorden, en av sidearmene til Tyrifjorden. Tre veier fører inn til Åsa. Fra sør kan man ta av fra E16 ved Sundvollen og følge fylkesvei 2850 (Åsaveien) nordover langs østbredden av Steinfjorden. Man kan også ta av østover fra E16 på Steinssletta og følge fylkesvei 2852 (Voldgata) til krysset med fylkesvei 2850 ved kalkverket nord i Burudåsen og svinge sørøstover der. Likeledes kan man ta av fra fylkesvei 241 (Hadelandsveien) ved gården Hesleberg og følge fylkesvei 2850 mot Åsa derfra. Det er også mulig å ta av til fylkesvei 241 (mot Jevnaker) fra rundkjøringen på E16 ved Ringvoll og så ta fylkesvei 2850 mot Åsa ved Hesleberg.
Hvis du kjører til Åsa vest fra. Altså ved å ta av på Steinsletta eller fra Hadelandsveien ved Hesleberg, så vil du ikke være i tvil om når du ankommer Åsa. Det er når du kjører gjennom Åsaporten.
Det var grenda (eller snarere landskapet) som opprinnelig ble kalt Åsa. Det er rimelig å tro at det er flertallsform av ordet ås og sikter til alle de små åskammene som løfter seg på slettelandet som strekker seg over Steinsletta og mot nordenden av Steinsfjorden. Disse åsene er bokstavelig gammel sjøbunn som har reist seg på kant i landskapet da isen trakk seg tilbake etter siste istid. Det er lett å se at sedimentene som åskammene består av ligger lagvis.
Jeg tilbragte mine første 13 leveår på en slik ås. Ikke den åsen Åsaporten går gjennom, men den åsen med den andre tunellen. Bygda har muligens ikke den bredeste og flotteste veien, men to tuneller har den. De ble bygget på starten av 1970-tallet, og gjorde fylkesveier gjennom bygda litt mindre svingete.
Noe omfattende veiutbedring tror jeg ikke det har vært siden da. Ja hvis man ser bort fra at veien gjennom bygda ble 60-sone en gang på 80-tallet. Joda. Fylkesveier har fått ny asfalt og et par fartsdumper. det er sant. Men ellers har infrastrukturen stått nærmest stille siden 70-tallet. Eller det går vel enda færre busser vil jeg anta.
Til tross for at Åsa ligger ei snau mil fra Hønefoss og en times kjøring fra Oslo sto Åsa en stund i fare for å være et sted folk flytter fra. Butikken ble lagt ned i 2011, og skolen ble lagt ned i 2015. Men befolkningen i Åsa ville det annerledes.
De startet Steinsfjorden Montessoriskole i den gamle skolen i 2016. Montessoriskolen fikk ungdomsskole for et par år siden, og har nå langt flere elever enn skolen i bygda hadde da jeg gikk der.
Butikken har og åpnet igjen. I tillegg til lokalbutikk for de som bor i bygda er den spesialbutikk for øl og snus. Utvalget er stort, og det er mange som reiser relativt langt for å handle i butikken. Ja, snus selges vel og via nettbutikk, tror jeg.
I 2021 klarte det engasjerte bygdefolket å få et knepent flertall i kommunestyret i Ringerike til å vedta at Åsa bli et av kommunens såkalte definerte tettsteder til tross for at administrasjonen ikke ønsket det. Jeg tror det finnes representanter i kommunestyret som fremdeles er sure for den avgjørelsen.
Jeg synes det er litt kult at bygda jeg kommer fra er ei bygd som liksom ikke lar seg knekke.
Hvilke severdigheter har Åsa da, utenom vakker natur, tuneller og driftige folk?
De fleste bygder har gjerne en kirke å skryte av når man begynner å snakke om severdigheter. Det har vi aldri hatt i Åsa. Man må til Norderhov kirke i nabobygda. Men vi har et mølle-monument. Det ble reist i 1996 av en mengde driftige folk fra bygda. Hver bidro på sin måte. Noen fant steinene ved Kværnhusfossen, andre bidro ved å tegne selve monumentet, skaffe tømmeret eller stille med heisekran når det skulle bygges Monumentet er til minne om mølledriften i Åsa. Det var industrivirksomhet i form av møller i Åsa fra ca. 1320 til rundt 1900. I tiden rundt Svartedauden, rundt 1350, ble nedre delen av Åsa elv kalt Møllebekken. Det lå i alt seks tomter for møller langs denne Møllebekken. Steinene i monumentet er fra en av de siste møllene.
Når vi snakker om industrivirksomhet og Åsa må vi jo snakke om kjerraten. Kjerraten i Åsa ble etablert i perioden 1807 – 1850 og besto av 12 vannhjul som transporterte tømmer fra Steinsfjorden og opp til Damtjern på Krokskogen. Til sammen hadde kjerraten en høydeforskjell på 389 meter over en totallengde på 3,9 km. Samlet kapasitet var på ca. 240 stokker i døgnet, eller en stokk hvert sjette minutt. Et ganske imponerende ingeniør-verk. Og ja, selvsagt har noen driftige ildsjeler laget og drifter et Kjerratmuseum.
Er du blant de som liker å bevege seg kan du følge veien tømmerstokkene tok fra Steinsfjorden og opp til Damtjern og Steinsfjorden. Det er bare å følge Kjerratstien. Langs stien kan du lese masse informasjon om Kjerraten og stedene du går forbi.
Andre flotte turer i Åsa som kan anbefales er turen opp Mørkgonga. Mørkgonga er en markert sprekk i lavaplata som dekker Krokskogen og ligger øverst i bratthenget mellom Gyrihaugen og Steinsfjorden i Åsa. Turen opp dit er en flott vandring og belønningen er en fantastisk utsikt. Eller hva med å ta en tur til Tiurtoppen eller Djevelens punsjebolle? Jeg tok ikke beina fatt til noen av disse stedene i dag, så jeg har ingen bilder. Eller, Mørkgonga har jeg ikke gått siden jeg var barn, og Tiurtoppen og Djevelens punsjebolle er liksom “nye” tursteder. De har blitt populære lenge etter at jeg flyttet fra bygda. Jeg har hatt lyst til å besøke den punsjebollen en gang. Kanskje det blir i sommer.
Som dere ser Åsa har mye å by på. Ta deg en tur, da vel!.
Bli med bobilen Bob til Skibotn skriver Allan i sitt siste innlegg der han troner på plassen over meg på topplista. Så da er det vel bare for Kjerringa å fylle opp tanken på bilen og sette kursen nordover. Jeg har googlet meg frem til at det er 21 timers kjøring fra Drømmehuset til Skibotn hvis jeg kjører gjennom Sverige og ikke gjør noen stopp. Burde gå greit å rekke opp og få med seg feiringen av nasjonaldagen i Skibotn.
Det hadde vært så utrolig gøy og helt i Kjerringas ånd og ta en slik tur, men dessverre må det nok bli med tanken. For det første har jeg ingen bobil, for det andre har jeg lovet å handle for Høvdingen i dag og for det tredje har vi andre planer for nasjonaldagen.
Innlegget til Allan får meg til å få lyst til å dra på tur. Kanskje ikke helt til Skibotn, men likevel. Reise av sted, oppleve noe, ta bilder med kameraet på den nye mobilen min….. Tankene surrer i hodet på Kjerringa. Hva er realistisk å få til? Hva er nærområdets svar på Skibotn?
Svaret kommer raskt. Ikke noe galt med Skibotn. Men dette tettstedet i Storfjord kommune virker ikke som å være den største metropolen. Mer et sted som minner om Åsa, stedet jeg på blogg kaller Min barndoms dal selv om det strengt tatt ikke er noen dal. Og dit skal jo jeg i dag! Jeg skal jo handle for Høvdingen.
Så i dag når jeg tar turen utover til Åsa, til min barndoms dal, skal jeg stoppe opp langs veien og ta bilder. Ta turen gjennom bygda og vise dere hvor vakkert det er der og noe av det bygda har å by på. Gled dere til neste innlegg. Da skal jeg vise dere Åsa, et sted som kan konkurrere med Skibotn.
