I går fikk jeg en kommentar til innlegget Bli med Kjerringa til….. med forespørsel om jeg ikke kunne lage et innlegg om Stein gård. Jeg liker slike utfordringer, så i kveld fikk jeg ed meg Gamle Gubben Grå og så tok vi kveldsturen med hundene på Steinsletta så jeg kunne få tatt bilder av gården.

Skrive et innlegg om Stein gård… Hvor skal en begynne? Det er ikke mange gårder som har en bygdeborg, en kirkeruin og hodet til Halvdan Svarte i sitt eie. Ja, og så må vi ikke glemme Den grå dame, som visstnok går igjen der.
Historien til gården sies å strekke seg et sted mellom 2.000 – 3.000 år tilbake i tid, så det er mye historie å ta av.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

De fire kongene; Halvdan Svarte, Sigurd Syr, Olav Haraldsson og Harald Hardråde, har alle en tilknytning til Stein gård.
Halvdan Svarte er nevnt i mange historiske kilder som den første med tilknytning til gården.
Sigurd Syr bodde også her. Stesønnen hans, Olav Haraldsson, som var sønn til Åsta og Harald Grenske, vokste trolig opp her. Noen mener at Olav Haraldsson, senere Olav den hellige ble døpt her på gården av Olav Tryggvasson.
Harald Hardråde var halvbror til Olav Haraldsson, og har også vokst opp på gården.

Jeg skulle gjerne tatt turen opp gjennom bjørke-alléen i kveld. Lett etter restene av bygdeborgen på syd-siden av gården, tatt kirkeruinene i nærmere øyensyn, pustet inn historien og latt kameraet gå varmt.
Men dette er en privat eiendom. Det bor folk i husene og gården drives slik gårder skal. Jeg antar de som de fleste andre ikke ville likt å ha en hundeluftende blogger med gubbe luskende rundt på tunet mens bloggeren fotograferte vilt rundt seg.  Så dessverre. Lite med bilder fra gården.

Bygdeborgen hadde kanskje ikke vært så mye å ta bilde av. Den skal være ganske nedgrodd og vanskelig å se  restene av hvis man ikke vet hvor den er. Den er visstnok fra rundt år 600 e.kr.

Vikingkongene har vi alt vært inne på.
Snorre beretter i Heimskringla at Halvdan Svartes hode ble gravlagt i Halvdanshaugen på Stein, en stor gravhaug nordvest for gårdstunet. Halvdan Svarte døde da han gikk gjennom isen på Randsfjorden og druknet. Om hele Halvdan eller bare hodet er gravlagt i den gravhaugen strides de lærde om.
.Nóregs konungatal forteller ganske kort at Halfdan ble gravlagt på Ringerike. Ågrip og Fagrskinna B(ca. 1220) presiserer dette til at graven er på Stein på Ringerike. Det er først i Heimskringla at Snorre kommer med opplysningen om at liket ble partert. Her heter det at hodet ble begravet på Stein, og at stormenn fra Romerike, Vestfold og Hedmark tok med hver sin del av kongen for å hauglegge ham i sitt fylke.

Arkeologiske undersøkelser av Halvdanshaugen, gravhaugen ved Stein Gård i 1997–1999 ga indikasjoner på at den kan være eldre enn vikingtiden, muligens så tidlig som 400-tallet. Samtidig kan den vært åpnet senere for å gi pass til en konge som Halvdan – eller bare hodet hans.

Kirkeruinene er av en kirke man tror er bygd på 1100-tallet. Noen hevder den er bygd av Olav den Hellige. Under restaureringen av kirkeruinen i 1924 ble det gjort et funn av mynter under en helle midt i koret. Myntskatten inneholdt 63 mynter. Myntene er av sølv fra før 1035 og av norsk, engelsk og tysk opprinnelse.
Om man ikke vet med sikkerhet når den ble bygd vet man at den ble ødelagt av et lynnedslag på 1600-tallet. Da hadde den nok ikke vært i bruk på en stund.

Jeg kunne sikkert skrive langt og lengre enn langt om Stein gård. Men dette er en kort smakebit, Jeg har bare igjen å fortelle om Den grå dame. Spøkelset som visstnok skal gå igjen der.

Sorenskriver Fougner, som stod som eier av Stein Gård på 1800 tallet var nok opptatt av gjenbruk. For han brukte mye stein som han tok fra kirkeruinene på gården til å lage murer i hageanlegget på gården.  Da Gamle Gubben Grå og jeg gikk turen vår nede på Steinsletta i dag så vi helt klart murene i hagen nedenfor huset mot jordene. Du ser de på bildet over hvis du ser godt etter.

Det at han tok stein fra kirkeruinene og visstnok og jord fra gravhaugen likte hans mor, gamle fru Fougner dårlig, og hun begynte å vise seg på gården etter sin død,

Det var litt om Stein Gård. En gård med mye historie, som det og er skrevet en egen bok om.