Det skrives så mye på diverse blogger om sinnsyke smerter som herjer kropper i årevis. Om mennesker som trosser disse smertene, putter innpå med smertestillende og spurter opp nærmeste fjelltopp.
Jeg ligger rett ut. Flere esker med smertestillende tabletter er i umiddelbar nærhet. Og selv om jeg putter inn på med de, har jeg ingen trang til å bestige Ringkolltoppen, Gyrihaugen eller en av de andre lokale toppene. En tur ut på det rosa toalettet virker som mer enn stor nok utfordring for meg.
I dag er optimismen og ståpåviljen borte. I dag har jeg lyst til bare å krølle meg sammen på sofaen og synes synd på meg selv. Hvorfor i huleste måtte jeg gå rundt det tjernet? Hvorfor i huleste kunne jeg ikke holdt meg på beina?
Jeg vet at de tankene ikke hjelper. Jeg vet at det å grave seg ned i selvmedlidenhet ikke er lurt. Samtidig vet jeg at jeg kanskje trenger en slik dag nå. En dag for å la sannheten synke skikkelig inn. Jeg har klart det igjen! Beinet som var ødelagt nok i utgangspunktet er blitt enda mer ødelagt. Jeg har ikke hatt en smertefri dag siden sist jeg ødela meg for snart 8 år siden. Jeg tror jeg kan glemme å få en smertefri dag igjen uten å bære neddopet.
Bruddene i ankelen kommer til å gro. Skruer og nagler kommer til å holde beinbiter på plass. Men beinet kommer aldri til å bli som det var.
Jeg kommer til å komme meg opp igjen. Jeg kommer til å delta i samfunnet, gå på møter, engasjere meg. Men beinet kommer til å plage meg, lenge.
I dag krøller jeg meg sammen under dyna og synes litt synd på meg selv.
Man har lov å synes på seg noen ganger. Det gjør jeg av og til når utmattelsen og smerter er som verst. Men jeg trøster meg selv med å tenke at det kommer også bedre dager.
Fortsatt god bedring. Lytte på lydbøker kan kanskje på deg til å glemme litt. Det hjelper meg litt i hvertfall I slike stunder.
Det kommer bedre dager. Jeg vet jo det, men i dag er det vondt
Jeg skjønner deg og jeg har forståelse. En god bedring til deg og håper smerten gir seg snart. Det er ikke godt å ha det.
Til å ha levd med ganske intense smerter i ca 20 år vet eg hva du mener. En dag hvor man ruller seg i selvmedlidenhet gjør godt på sikt. Da blir andre dager bedre når du vet at du kan slippe alt de dagene du trenger det. Kroppen lader seg godt selv om du velger å rulle deg rundt. Det går bra, du kommer til å takle de nye smertene og du kommer deg på beina igjen. Men fy Søren det er mye man skal lære å leve med
Klem Vibbedille
Jeg er ikke redd smertene. De skal jeg lære meg å leve med
Det er bare så himla tøft å begynne på opptreningen nok en gang. De siste
Skogsturene jeg har vært på dp har jeg følt meg merkbart sprekere, bedre på motorikken. Det vil ta meg lang tid for å komme dit igjen.
Jeg skjønner deg veldig godt, og det absolutt lov å ha slike dager. Å kjenne på det, nytter ikke å “fortrenge”. Etter en større operasjon i fjor var det å trene seg opp igjen. Jeg fikk beskjed om at det nok ville ta minimum 6 mnd, kanskje et helt år å være tilbake der jeg var. Og det var skrekkelig lenge. Det var så tungt til å begynne med, hodet ville så mye mer enn kroppen, og ja, jeg sleit… så begynte jeg å si til meg selv i speilet hver kveld; “i morgen blir det ikke verre”. Og plutselig en dag så stemte det, og hvert lyspunkt ble en seier. Og så måtte jeg lære meg at ting var godt nok. Selv om jeg ville så mye mer, så var det jo bra det jeg klarte.
Og så er du rå til å skrive!
Ta dagene som de kommer, og så går det seg til etterhvert. Du er tøff
Jeg har tenkt positivt siden skaden. Dette skal jeg klare. I går var det tid for litt selvmedlidenhet. I dag kan jeg slippe positive tanker til igjen.
Trist å lese – håper du kommer deg kjapt opp fra deppe-modus – men det er definitivt lov å synes synd på seg selv…
Hva med å bruke tiden framover til å trene magemuskler og armer? Noen vekter osv. så får du trent litt selv om ikke akkurat beina får kjørt seg? Sit-ups gir også litt puls og trening.
Foreløpig er det sikkert såpass vondt at det ikke frister, men på sikt?
Ønsker deg en mye bedre kveld enn morgenen ellers har vært!
Jeg måtte deppe litt. I dag har jeg et annet fokus
Jeg føler med deg selv om jeg ikke har kjent på smerter og avmakt særlig mye i mitt liv.
Du er ei kjerring med mange jern i ilden og da er det ekstra vanskelig å sitte i ro dag etter dag. Men må du så må du.
Mye kan utrettes også fra sofaen. Men det er og en kunst å gi slipp. Innse at andre må overta mine oppgaver
Av og til er det virkelig lov å vere nede,seie nokre mindre pene ord og syns synd i seg sjølv…
Ja, ikke sant!
Det er skikkelig lov, og ANBEFALES å ha EN dag hvor man bare velter seg i selvmedlidenhet. Det bør man ha. Det er hvis det overtar livet det blir dumt med det fokuset. Ønsker deg god bedring <3
Jeg trengte en dag
Det er virkelig lov og deppe litt.
En slik skade tar tid å komme seg gjennom, og som du sier så blir ikke benet som før.
16 år siden jeg brakk ankelen og jeg sliter fortsatt med smerter.
Ikke rare trøsten dette.
Lykke til og fortsatt god bedring.
Dårlig trøst. Men jeg vet at skaden er så omfattende at det er fakta at denne kommer jeg til å slite med en stund
Jeg går ut fra at det ikke er noen trøst at partikollega Mimir K. sitter med …… brukket ankel. Nesten så en lurer på hva stortingskandidatene i Rødt driver med i oppkjøring til valgkamp
. Håper du har fått hvilt nok til bittelitt humor.
Mimmir og jeg satser på sympatistemmer
Tråkig altså….men du får finne på noe artig som du kan pusle med hjemme.
Så en på Dagsrevyen nå som stemte Rødt tror jeg. Brekt ankelen han også. Ble mye lego på den gutten.
Jeg har ikke sett Mimnir på Dagsrevyen. Skal gjøre det i løpet av dagen.
EN dag går fint med depping så stiller du med friskt mot! 37 dager går fort, du har helt sikkert nok å lese og skrive…
Uten må noen få fatt i gode bøker til deg.
Likte den diamantutfordringen forresten..:) Ingen vits i å spise søppelmat, da blir veien oppover igjen så mye tyngre, kanskje du kan utfordre gubben å lage sunne middager og annet til deg? Mat gjør veldig mye med vår mentale helse også.
Og jeg tror du kommer i gang igjen, med både turer og annet, selv om dette var forbasket kjedelig for deg!
Gubben har startet dietten. Her er det ikke mye søppelmat.
Sunn gourmetmat servert på senga hørtes ut som en god oppskrift på å få opp humøret igjen. Kanskje Gamle Gubben Grå til og med kan mekke sammen favorittlatten din en gang om dagen – sånne smakssiruper kan man kjøpe selv og ha stående hjemme
Man kommer ikke opp igjen før man har tatt et dypdykk ned i grumset, er min erfaring – ellers blir det bare liggende og murre i bakhodet. Takk og lov at du ikke trenger beina for å skrive og snakke for deg – Roosevelt ble president til tross for rullestolen 
Krysser fingrene for det spennende jobbintervjuet. Som Maria sier så fint i The Sound of Music: When the Lord closes a door, He opens a window <3
Vi har sirup til kaffen, så det kan det nok bli en rå med. Det er jo mye jeg kan gjøre selv om jeg ikke “er så flink til å gå” som Datteren sier.