Min yngste sønn, en kjekk kar på snart femten somre er en helt annen type enn meg, Gamle Gubben Grå og storebror. Han er en sporty action-freak. Sykkel, kajakkpadling, slalom og fjellklatring er ting han gjerne vil drive med. Gamle Gubben grå og jeg har alltid vært av den mer rolige typen. Vår store lidenskap er litteratur…
Som mor som gjerne vil legge opp til aktiviteter som ungdommene liker kommer raskt til kort når det gjelder denne sportye friluftsfyren. Det er ikke det at jeg ikke kan løsrive meg fra bøkene og bevege meg ut. Jeg er utrolig glad i friluftsliv. Rusle på stille skogstier, bade i et skogstjern, fotografere natur og planteliv
Det er denne action-biten jeg ikke fikser. Ei middelaldrende kjerring på over 100 kg er liksom ikke den ideelle actionhelt…
Jeg forsøkte meg på en sykkeltur for en del år og kilo siden, dengang den nå utflyttede datteren var sånn 10, 11 år.Vi skulle sykle rundt den fjorden vi odde ved da, en tur på en tre mil kan jeg tenke meg. Dette var vel min første sykkeltur på skal vi tippe fem år. Men optimistisk og glad tråkket jeg i vei på sykkelen min bestemor hadde vunnet på basar og forært til meg da jeg gikk på ungdomsskolen 20 år tidligere. (Den var pent rukt og fremsto som, om ikke tidsriktig så nesten ny.) De første 15 km gikk forholdsvis greit. Men så tok vi ei god bade og is-pause. Da vi satt oss på syklene igjenn hadde jeg stivnet helt. Melkesyra rådet i kroppen og hver meter var vond. Med tiåringen som heiagjeng klarte jeg å fulføre nesten.., Noen kilometer hjemmefra møtte vi Gamle Gubben Grå som hverken var så gammel eller så grå dengang i bil – min bil. Jeg tok bilen, og colaflaska han holdt i handa og så måtte han pent sykle sykkelen hjem.
Kajakkpadling har jeg og prøvd. Det er over 20 år siden nå. Sommeren etter at jeg hadde truffet Gamle Guen Grå. Jeg var mer på bunn av sjøen der oppe i Lace District enn jeg var i kajakken.. Men det er for mange kilo siden . Nå hadde jeg vel ikke fått plass i hullet på en kajakk og langt mindre kommet meg ut av den hvis jeg skulle havne opp ned med hodet under vann.
Jeg har også prøvd meg på slalomski EN gang. I en barnebakke på Geilo. Jeg datt hver gang jeg skulle forsøke å ta en sving. Og der satt jeg helt til to sterke svogere kom og dro meg opp igjenn. (Det tok sin tid, fordi de dro meg opp bare en gang for hver tur de kjørte.) Det må ha vært litt av et syn… Etterpå foreslo en av søstrene at de skulle ta meg med i den store bakken, men da sa svogeren min tørt at “Da kommer vi ikke ned igjenn før til våren.” (Dette var tidlig i januar…).Min sportye sønn som har stått på slalomski siden han var seks år har aldri hatt den gleden å se sin mor dumme seg ut på slalomski…
Behøver jeg å forklare at fjellklatring har jeg aldri forsøkt meg på?
Men altså min sportye sønn, Han furtet i hele går fordi vi ikke hadde rukket å være med han å kjøpe kajakk før pinsehelga tok til. Og dermed gikk han i dvale og forsøkte surt å sove seg gjennom helgen. Vi fikk etter mye mas lurt han med på en aldri så liten vannkrig i hagen med søsken og foreldre. Men stemningen var trykket og gutten var sur. bedre ble det ikke at min engang så sportye far ringte for å spørre gutten om han hadde fått kjøpt seg kajakk.
I dag hadde jeg bestemt meg for at gutten skulle aktiveres og ha en fin dag. Han hadde sovet ute på utesofaen på terassen i natt, og ble vekket klokka 09.00 med kakao. Selv om det er varmt som bare det nå om dagen, er det kjølig om natta. Klokka 11.00 spurte jeg om han og storebror ville sykkle rebusløp og jeg fikk lurt med meg begge to. (Kryss i taket.) Mesterhjernen til storebror løste rebusene, jeg sto på hver post med bil og drikkeflasker og lillebror- som ikke er så liten fikk syklet fort og effektivt mellom postene ved hjelp av brorens stedskunskap. Et par tre mil ble nok tilbakelagt og stemningen var god da vi kom hjem etter over tre timers tur. Etter en times tid hjemme bar det ut igjenn for årets første bad. Jeg er ei pyse og ei kløne når det gjelder så mangt, men jeg er glad i å bade.
Lykken ble fulkommen da vi kom hjem og Gamle Gubben Grå ble med han og mekket litt på noen bensindrevne fjernstyrte biler. Nå sitter far og sønner og koser seg med film i kjellerstua. Kanskje er vi litteraturelskende, eldgamle feite eller teite foreldrene ikke så håpkløse alikevell.
