Her sitter jeg en søndagskveld foran et knitrende peisbål og koser meg med strikketøy, kaffe i den røde fine koppen og hjemmebakt kake. Livet er ikke så verst.
Du kjenner sikkert igjen strikketøyet. Det er temperaturteppet som sakte vokser frem. En rille for hver dag. Passe strikketøy for meg. Trenger ikke måle meg med hvor raskt og effektivt andre strikker et pledd. Dette blir ferdig på nyttårsaften. Går ikke an å stresse et slikt prosjekt. Hvilken farge det skal være på morgendagens rille kan ingen, selv ikke meteorologene, fortelle meg med sikkerhet.
Kaka har jeg bakt selv. Ble ikke så verst. En typisk hverdags-kake. Du vet en slik en hver god husmor hadde da jeg vokste opp. Den man tok et stykke av til ettermiddagskaffen eller hvis noen tilfeldig kom innom. En enkel formkake uten glasur og dill
Vi husfruer eller husmødre av i dag har ikke hverdagskaker.
Jeg vet ikke hvor mange som har ettermiddagskaffe hvor man samler seg rundt stuebordet. folk luntrer bare bort til kaffemaskinen når kaffe-tørsten melder seg før man vender tilbake til hver sin skjerm.
Kake er sikkert heller ikke bra. Denne versjonen inneholder som de fleste andre kaker både gluten og karbohydrater. Selv om sukkeret er brunt, og banan og riccota-ost kanskje er litt sunt tror jeg ikke kaka får godkjent stempel som hverdagskost.
Det er ikke så ofte folk bare stikker innom for en kaffekopp og en prat sånn helt av seg selv heller. Man får jo nesten panikkfølelse hvis det skulle ringe på døra når en ikke venter gjester. Tenk om noen kom og så hjemmene våre slik de virkelig er, og ikke bare slik vi ønsker å fremstille de på instagram og blogg.
Nei folk får versågod holde seg borte til de blir høflig og ordentlig invitert. Kan de ikke bare sende en snap hvis de er så sugne på menneskelig kontakt?
Har vi mistet litt på veien når hverdagskaker og spontane besøk forsvant?
Jeg tror ikke alle hjem på 60-tallet var stylet til en hver tid i tilfelle naboen kom innom. Man tålte at det sto litt oppvask på kjøkkenbenken, at en avis eller tre lå på stuebordet og at det lå leker på gulvet. Ikke måtte det lukte kanel og vanilje av det nyeste innen duftlys heller. Det holdt med kaffelukta som bredde seg når kjelen ble satt på kokeplata.
Akkurat sånn var det jo og jeg savner det så masse egentlig…
Hos meg kan folk bare komme egenlig…kaffe og te og litt til kaffen har man alltid…
En kollega hadde et tips, hvis det plutselig ringte på døra og huset ikke var tipp topp så
satte hun frem støvsugeren i gangen og åpnet døra..
Så fortalte hun: “Bare kom inn, beklager at det ikke alt er på stell her, men jeg er midt i rengjøringa!..”
Herlig strikketøy!
Jeg savner det og, og her er folk velkommen også uanmeldt
Jeg savner også det der å gå på besøk – uanmeldt – og få kaffe og kake….! Det var no varmt og godt over det – å ha tid til hverandre i den uperfekte, men veldig personlige, verdenen! Ja takk til å komme tilbake dit…. <3
Enig. Tror det hadde vært godt for mange om vi kom tilbake dit.
Mobilen og dataalderen har ødelagt det der. Ingenting er som det engang var…De gode gamle dager…
Ja, jeg er enig i det. Alt er ikke alltid et fremskritt.
Nydelige farger på teppet ditt.
Ja, da ungene var små kom folk på besøk uten å ringe først og da hadde jeg alltid kake eller noe på lur i fryseren eller hvis jeg var heldig hadde jeg noe nybakt. Det var veldig koselig med disse “uformelle” besøkene. Noen søndager hadde vi besøk hele dagen. Noen kom og noen gikk og gangen var full av sko og barn som løp ut og inn.
Nå kommer ingen uten å ringt eller sendt melding først.
Det er ikke alt som er blitt til det bedre.
Takk, nei det er ikke alt som har blitt bedre.