God morgen, kjære leser. Den friske fjellufta gjorde meg antakeligvis godt. Jeg sov helt til 6.30 i dag. Ikke har jeg hatt noen nattlige utflukter til utedoen langt nede i lia heller.

Radioen spiller “Moon ower  Bourbon street” til den plutselig blir stille. Dab-radio sluker batterier her oppe. Jeg må huske på å ta med nye. Jeg liker å ha på radioen I det minste sånn på morgenen.

Shoppingtips

Gaveideer til under 500-lappen

Med en død radio klikker jeg meg inn på nettavisene. Har det skjedd noe viktig i natt? Det har heldigvis ikke det.  Men Aftenposten har en interessant artikkel jeg blir sittende å reflektere litt over.

I India har et regjeringsoppnevnt organ fått i oppdrag å bruke sommerferien til å kutte ned på skolepensum i grunnskolen. En «effektivisering» av pensum, som de kaller det. Målet er å gjøre pensummengden mindre overveldende for skoleelever som har gått glipp av undervisning under pandemien blir det sagt.

Og jammen har pensumet blitt effektivisert. All unødvendig lærdom spesielt i fagene historie, sosiologi og samfunnskunnskap er blitt fjernet. Elevene skal for eksempel ikke lenger lære at landet deres ble styrt av muslimer i over to århundrer. Også setninger som denne, klippes bort: «Et flertall kan ta makten i et land og bruke den til å undertrykke religiøse og kulturelle minoriteter.»

Undersøkelser som noen indiske journalister har gjort viser at pensum kuttes på mange områder. Men særlig ett peker seg ut. Det gjenstår nesten ingenting om protester og sosiale bevegelser. Og det som gjenstår, har gått gjennom store endringer.

Også en av de verste periodene for indisk demokrati i moderne historie, ofte kalt «The Emergency», er nesten helt klippet bort. I denne perioden ble nasjonale valg satt på vent, og meningsmotstandere fengslet. Avsnittet som forklarer hvorfor denne typen maktmisbruk er farlig for demokratiet, er fjernet.

Kort fortalt alt som ikke passer inn i statsminister Narendra Modis fortelling om India som et land bare for hinduer, skal ut av pensum.

En annen viktig historisk hendelse som er blitt fjernet, er Gujarat-opprøret fra 2002. Den tre dager lange voldsbølgen, hvor hindunasjonalister gikk til angrep på muslimer, skjedde mens Modi som nå er statsminister var førsteminister i staten Gujarat. Han er blitt kritisert for ikke å gjøre nok for å stanse volden, som endte med at over 1000 mennesker mistet livet, de fleste av dem muslimer. Jeg forstår at han ikke ønsker å ha det med i historiebøkene.

Hvorfor blir så mange mennesker med litt vel autoritær lederstil og litt for høye tanker om seg selv statsledere i dag? er min neste tanke. Ja, for det er da noe narrativt med å skrive om historiepensum så det gagner rn selv og sine egne standpunkt. Og Modi er ikke den eneste statslederen i land vi regner som demokratiske og opplyste som har slike tendenser. Se på Borris Johnson i Storbritannia og Donald Trumph i USA.

Borris nektet å gå av selv om nedten samtlige i regjeringsapparatet sa opp dine stillinger fordi de ikke hadde tillitt til han. Donald var vel nær ved å gjennomføre statskupp da han tapte valget.

Statskupp i USA?!? Hvem skulle tro at noe slikt nesten kunne skje? Fjerning av lærdom om hva som kan true et demokrati fra pensum. Og en statsminister som tviholder på tabletten selv når han nesten er den eneste som er igjen i regjering. Hvor er det verden er på vei?

Og det er jo ikke bare i India, USA og Storbritannia. Det er relativt mange land hvor statsledere som ikke er så opptatt av demokrati kommer til makten.

Svenske forskere gjorde i 2018 en analyse av 200 land i verden. Den viser at hele 2,5 milliarder mennesker lever på steder der demokratiet blir dårligere.

I løpet av de siste seks årene ser vi tilstander i Nord-Amerika og Vest-Europa som vi ikke har sett på 40 år.

Skrev de svenske forskerne i en pressemelding i 2018. Det har ikke endret seg til det bedre de siste fire årene

I land som opplever mindre og mindre demokrati, bruker lederne de frie valgene for å tilfredsstille folket og det internasjonale fellesskapet, som for eksempel NATO. På samme tid begrenser de ytringsfriheten, den uavhengige pressen, sivilsamfunnet og rettssystemet.

Forsker Andreas Nordang Uhre ved det internasjonale forskningsinstituttet IRIS i Stavanger  blir sitter i en artikkel fra 2018 på forskning no

– Gjenfødelse av nasjonalisme, sviktende tillit til systemet og økende gjennomslag for populistiske partier er urovekkende.

Han bruker Donald Trump og USA som eksempel.

– Her går presidenten langt i å angripe og forsøke å undergrave både den frie pressen og rettsstaten, i form av FBI, dommere, og spesialetterforsker Robert Mueller.

Akkurat hvilke konsekvensene dette har for demokratiske valg mener han er vanskelig å si, men han sier det er grunn til å holde øynene åpne.

Dette ble altså skrevet i 2018, over to år før stormingen av kongressen hvor Donald Trumph viste med all tydelighet hvordan han så på det med demokratiske valg.

Det er ingen grunn til ikke fortsette å være på vakt og verne om demokratiet- også her i Norge.