Dager finns i alle farger, også grå, synger Knutsen og Ludvigsen. Og ja, det finnes garantert både mandager, tirsdager og fredager som også er blå.
Men er det ikke litt opp til oss selv å gi dagene farge?  Har ikke hvilken farge dagen får litt med innstilling å gjøre?

Det kan være tungt å starte arbeidsuka etter en fin helg og noen etterlengtede og høyst nødvendige fridager, men blir det noe bedre hvis det første vi tenker når vi setter oss opp på sengekanten er Huff, dette blir en blå dag! 

Jeg går med på at noen sikkert har hatt en dritt dag i dag. Holkeføre og vann over alt.
Kanskje har du fått vannplaning, og parkert bilen godt plassert nede i grøfta. Når du så tok beina fatt datt du på isen og knakk håndleddet. Etter timer i kø på legevakt og sykehus kom du omsider hjem med armen i gips og smertestillende i lomma bare for å oppdage at du hadde fått vannlekkasje i hele kjelleretasjen.
Ja, det er lov å føle at dagen har vært dritt!
Men visste du det da du satt på sengekanten i morges og bestemte deg for at dagen skulle bli blå?

Jeg er ikke av de som sprudler om morgenen. Jeg er blant de som mener at ordene God og Morgen ikke hører sammen, noe mine gamle kollegaer kan bekrefte. Men jeg har aldri tenkt at hele dagen blir tung og vanskelig, selv om det mang en gang har vært litt hardt å komme i gang.

Så i morgen, når vekkerklokka ringer ubønnhørlig tidlig, du sitter på sengekanten og tenker Huff! kan du da bestemme deg for å farge dagen i en annen farge enn blå? Som for eksempel glys grå?

Grå er ikke en festlig farge. Gråe dager er ikke noe å rope Hurra for, eller sprette boblene. Gråe dager er de vanlige dagene som kommer og går uten at man husker de helt fra hverandre. Det er de det er flest av for de fleste av oss.
Det er føtter som blir våte i vanndammer på vei til jobben, kjedelige rutineoppgaver og fiskepinner til middag.
Ikke så morsomt, men det går.

En grå tirsdag er bedre enn en blåmandag, ikke sant?

Så hvis du går ut i den gråe tirsdagen og leter etter de små tingene som kan sette farge på noe av dagen. Ikke hele, men kanskje en time eller to som ikke var fullt så grå. Du fikk et glimt av sola på vei hjem, og det glimtet ble farget litt gult. Et lite lyspunkt i en ellers så grå dag.

Så når onsdagen kommer. Den grå og kjedelige onsdagen. Da leter du etter de små øyeblikkene, de små glimtene av sol – eller andre ting som er med på å sette litt farge på den gråe dagen.
Jo mer du leter etter dem, jo mer bevisst blir du de gode stundene livet faktisk gir.
En fugl som synger, det går mot vår. Den første kaffekoppen om morgenen. Å komme hjem og krype inn i koseklær og finne sofaen.

Dager fins i alle farger. Kanskje får du en morgendag i alle regnbuens farger. Det er bare å henge med.