I dag er kjerringa rimelig utlada. Det er som forventet. Det er slik det blir når jeg en gang i blant forsøker å leve det hektiske, engasjerende livet jeg elsker, og er også en bekreftelse på hvorfor jeg ikke lever det livet lenger. Det hadde faktisk ikke gått.
Men tilbake til gårsdagen. Den var bra. Jeg var i mitt ess. Det var verdt det, selv om jeg i dag har tilbragt halve dagen rett ut på sofaen.

I går hadde Rødt Ringerike besøk av stortingspolitiker Tobias Drevland Lund. Jeg håper han hadde utbytte av dagen, for vi har arbeidet en del med at den skal bli så bra som mulig.
Under planleggningsfasen har vi møtt på noen utfordringer. VI fikk ikke det lokalet vi ønsket for å ha folkemøte, og vi måtte og endre på det planlagte programmet de siste ukene fordi det var umulig å få besøkt en skole, barnehage eller annen kommunal virksomhet på grunn av at alle kommunens ledere var på ledersamling.
Den beslutningen ble tatt av selveste ordføreren, og jeg orket ikke krangle med han om det så vi fant på noe annet i stedet.

Annonsørinnhold

GAVETIPS: 100 kule gaver han kommer til å elske

Ringerike viste seg i fra sin beste side da jeg dro til avtalt sted for å møte partikamerater og stortingsrepresentanten. På avtalt tid var det ingen der. Tobias var jeg ikke så engstelig for. Han hadde fått et litt senere tidspunkt enn de andre. Jeg ville ikke at han skulle stå der og blomstre alene.

Jeg bannet de andre opp og ned i mitt stille sinn mens jeg følte på at stresset økte i kjerringkroppen. Hvorfor var de ikke her? Da fikk jeg se none som sto på en parkeringsplass på andre siden av E16 og vinket og gjorde tegn på at jeg skulle komme opp til dem. Mine tegn på at de skulle komme ned til meg ble møtt med hoderistning.
Så jeg satte meg i bilen og kjørte opp dit. Jeg hørte på hvordan de begrunnet at det var mest fornuftig at vi sto på denne parkeringsplassen og ikke den på andre siden av veien.
Så sa jeg at vi hadde avtalt den andre parkeringsplassen på siste styremøtet og at jeg hadde gitt beskjed til Tobias stortingspolitiker så vell som lokalavisa at vi skulle møtes på “min parkeringsplass”.
Så da dro vi ned dit.

Kjekt, for der sto Ring Blads journalist og lurte veldig på hvor vi var.
Flott at journalisten var der, men hvor var han fra Rødt som skulle være den som innledet og forklarte på vårt første stoppested? Han burde ha vært her for et kvarter siden.
Jeg kjente at jeg begynte å stresse litt. Ramsar-konvensjonen er ikke akkurat det jeg er sterkest på, eller har så veldig mye peiling på for å være helt ærlig.
Vi tok noen telefoner, men fikk ikke svar og vi som var der begynte hver for oss å  forberede oss på å ta den biten og.

Tobias stortingsrepresentant ringte og lurte på hvor vi var. Han sto litt lengre opp i bakken på E16, så vi fikk loset han ned til oss og besøket kunne begynne.

Så dro vi av sted, Lokalavisa ble plassert i en bil sammen med stortingspolitikeren  og en av oss mens vi to andre tok en annen bil. Vi måtte samrå litt om hvordan vi skulle legge opp løpet uten han som liksom var eksperten vår.
Politikere er ikke skåret for tungebåndet så jeg tror vi tre fra Rødt Ringerike som var med fikk utfylt hverandre ganske godt på det vi ville få frem om Ramsar-konvensjonen og våtmarksområdet. At det kanskje ikke er så smart å legge en jernbanestrekning gjennom et vernet våtmarksområde uten noen form for konsekvensutredning.

Vi fikk og frem budskapet om hvordan den vanlige innbygger blir overkjørt av Nye Veier, de som har fått ansvaret for å planlegge Ringeriksbanen, og også ansvaret for tomte-erverv.  Det er noe med å bli møtt på en ok måte når det offentlige kommer kaster deg ut av hus og hjem fordi de har planlagt at det skal gå et tog gjennom boligen din.
Man blir fort maktesløs i møte med vell-drillede advokater og byråkrater.

Første del av besøket var over.
Vi sa farvel til lokalavisa og er litt spent på hvordan dette oppslaget blir, og ikke minst blir mottatt ute blant publikum.
Det er nærmest lynsjestemning hvis man mener noe annet enn den gemene hop om Ringeriksbanen.
Vi hadde ikke mye tid til å reflektere over det, vi hadde flere avtaler.

Neste stopp var Leiv Vidar. Dere vet, de som lager de beste pølsene i Norge.
Her møtte vi et så velregissert opplegg at jeg kunne senke skuldrene.  Vi fikk se pøleproduksjon og vi fikk en innføring i utfordringene i næringsmiddelindustrien generelt og for dette firmaet spesielt.
Mye interessant lærdom tok vi med oss. Blant annet når det gjaldt problem med å få tak i lærlinger og utfordringer med at store aktører nærmest har monopol på å levere råvarer så vel som ferdig produkt ute til forbrukerne.
Ja, og så fikk vi smaksprøver på gode pølser. Kanskje litt dumt at neste punkt på programmet var middag?

Vi som hadde vært på Leiv Vidar valgte feil rute i Hønefoss trafikken og ble stående i kø, og ankom restauranten der et par  andre ventet et kvarter etter avtalt tid.  Ja jeg var litt stresset i bilkøa gjennom Hønefoss sine gater, selvsagt ubegrunnet. Vi hadde god nok tid til mat og en uformell samtale.

Når middagen var over kjente jeg at pulsen begynte å stige igjen da vi gikk over torget i retning 2 brødre. Vi skulle ha åpent folkemøte om Forskjells Norge på byens bruneste pub, og det var helt klart min ide’.
Det er ikke så mange puber som er oppe en tirsdag i Hønefoss. Jeg hadde og et ønske om at det kanskje skulle dukke opp noen som ikke var medlemmer i Rødt, noen som føler forskjells Norge på kroppen i hverdagen.
Men ville det dukke opp noen?
Ville valg av sted kanskje heller skremme noen av egne medlemmer fra å møte opp?
Dit går jeg ikke.  Jeg visste og at det var et dilemma for noen at vi blandet pub og politikk.

Jeg behøvde ikke å uroe meg. Vi ble 17 stykker, noe jeg syntes var et bra oppmøte. Muligens ingen som ikke hørte til i miljøet rundt Rødt,  men det finnes og folk i våre rekker som nok føler seg mer hjemme på 2 brødre enn på mer striglete møterom på hotellet. De var der.

Her var det Tobias stortingspolitiker som hadde regien, og han kan snakke til folk på en god og medrivende måte. Han snakker klart og tydelig og er tydelig i sitt budskap. Folk humret på de riktige stedene og nikket stille når det var noe de var veldig enig i.
De mest taletrengte fikk kommet med sine kommentarer, det er alltid den samme gjengen. Noen fikk stilt spørsmål de lurte på til Stortingsrepresentanten eller kom med innspill på ting som var viktige for de.
Jeg synes møtet ble bra.

Jeg var sliten men fornøyd da jeg dro hjem. Dette besøket har stresset meg de siste ukene, men jeg synes gjennomføringen gikk rimelig greit.

I dag er jeg utlada, det er og som forventa