Slapp av det har ikke kommet snø til Ringerike. Hadde det gjort det hadde det garantert blitt et langt og sytete innlegg fra denne kjerringa. Håper snøen holder seg borte i godt over to måneder til. Snø vil si vinter, og vinteren starter først i Desember. Punktum!

Nei grunnen til dette vinterlige bilde er at jeg har tenkt å komme med litt historie fra Norderhov gamle Prestegård, og det er nettopp den prestegården dere ser på bildet. Nå er bygget Ringerike Museum.

Annonsørinnhold

Årets beste adventskalendere for voksne 🔞

Visste dere at gymnastikk, legemsøvelser som skolefag her i Norge startet opp på en “prestekole” som var nettopp her på Norderhov? Jeg leste det i en gammel artikkel og ble helt forferdet over at faget jeg hatet så intenst på skolen hadde opphav fra mine trakter.

Det var Christopher Wessel Støren som tok initiativet til denne presteskolen. Han startet den sammen med sin bror Peter Johan Støren. Faren Abraham Wilhelm Støren som var sogneprest i Norderhov var også lærer. Og ja. Christopher Wessel var og prest. Mens Peter Johan var offiser og gikk siden inn i postvesenet og døde som postmester i Fredrikstad, men det er en annen historie.

Nå var vel ikke tanken at alle som gikk på denne presteskolen skulle bli prest, I begynnelsen kalte de undervisningen for “Studenterfabrikken”, senere ble det annonsert for utdanningen under navnet Det Størenske artiumskurs. Så det var vel litt sånn høyere utdanning for de som skulle bli studenter.

Noen ble nok og sendt dit fordi foreldre ønsket at de skulle skjerpe seg, og at de andre på studentkurset skulle ha positiv innvirkning på dem.
Det var i det minste tilfelle med en av elevene som i ettertid har blitt ganske kjent. Nemlig eventyrsamleren Peter Christian Asbjørnsen. Han ble sendt dit av faren sin fordi han var doven med skolegangen i Christiania, og ble sendt på “presteskolen” som 14 åring.

I artikkelen jeg har lest om denne historiske skolen virker det som om denne presteskolen ikke hadde den ønskede effekt på Peter Cristian Asbjørnsen. Han gikk der kun et års tid, og skal man skjele til hans videre skolegang har han ikke blitt noe mer pliktoppfyllende når det gjelder skolearbeidet.

Men han oppnådde i hvertfall å sette dypere spor etter seg i prestegården enn noen andre av elevene der. Han forelsket seg i sogneprestens datter Jacobine Støren, søster til begge lærerne! Og det ble litt av en historie!

Peter Christian Asbjørnsen var født i 1812. Hvis han var 14 år da han begynte på skolen og rundt 15 når han sluttet må dette ha vært i skoleåret 1826-1827.
Forelskelsen har han nok sånn passe klart å skjule mens han gikk på skolen. Han var 15 og Jacobine 13. Men to år senere, som 17 åring og på trygg avstand der han befant seg i Christiania ble han modigere.

På presteskolen fikk han en god venn. Jørgen Moe, som vokste opp på Moe gård ikke langt fra prestegården på Norderhov. Asbjørnsen skrev så et brev til Jacobine, som han sendte til Moe, og som Moe måtte levere til Jacobine. Nesten sånn vi gjorde det da jeg gikk på barneskolen hvor venner og venninner ble brukt som “postbud” for lapper vi ville sende til våre utkårede. Men vi sluttet vel med det lenge før vi ble 17 år.

Når Moe overleverer brevet spør Jacobine hvem det er fra, og Moe svarer som sant er at det er fra Asbjørnsen. Når han ser at hun rødmer og blir svært forlegen tilføyer han diplomatisk Altså formodentlig fra hans søster. Det forble da også visstnok en hemmelighet at brevet var fra Asbjørnsen.

Noe senere sender Asbjørnsen en gave til Jacobines 15 års dag, ledsaget av et dikt som ikke var til å misforstå viste det seg. (Jeg har dessverre ikke lest diktet.)
Moe var den som måtte overbringe gaven denne gangen også. Og denne gangen ble det ikke en hemmelighet hvem gaven var fra.
Moe skrev til Asbjørnsen at gaven førte til en skikkelig røre og førte til en lengre hissig diskusjon i prestefamilien om hvordan en slik delikat sak skulle håndteres.
Moe fikk ikke overvære familiediskusjonen, men han hadde fått den referert av en felles skolekammerat fra tiden på presteskolen ved navn Grøtting. Grøtting hadde nemlig tatt seg den frihet og lyttet ved døren. Han fortalte at det hadde gått varmt for seg og at gamle-fruen, støttet av Marie, storesøsteren til Jacobine, hadde forlangt at gaven og diktet omgående skulle sendes tilbake til Asbjørnsen, og det uten noe form for følgebrev. Men begge prestene, far og sønn, fikk forhindret det.
Hva Jacobine selv måtte mene sier historien ikke noe om. Antakelig deltok hun ikke i diskusjonen i det hele tatt.

Hos Asbjørnsen stakk begeistringen for Jacobine sikkert ikke så dypt. Det var ikke første gangen han var forelsket, og ikke den siste heller. Han ble aldri gift, men hadde i 40 år et samboerskap med Mathilde Andersson. Hun, altså Mathilde,  skal også ha hatt et forhold til tømmermester Karl Alexander Vilhelm Westmann, og den nokså alkoholiserte sakføreren fra Hamar, Christian Fredrik Bergersen  Han var far til Hulda Bergersen, senere kjent som Hulda Garborg.
Jørgen Moe, som jo ble prest, likte overhode ikke at vennen Asbjørnsen levde “i synd” med Mathilde.

Jacobine var nok oppriktig forelsket i Asbjørnsen, sånn tenåringsjenter fort blir.
Hun kom forhåpentligvis over forelskelsen. Hun ble gift da hun var 22 år med sogneprest Adolf Sigholt. Sammen fikk de, så vidt jeg kan se 13 barn!

Litt mer flaks i kjærlighet enn det Asbjørnsen hadde med prestedatteren Jacobine hadde kammeraten som lyttet ved døren i presteboligen, Grøtting.
Selv om han måtte bli godt voksen før han ble gift.
Han hadde sett et fotografi av en ung dame som han likte i utstillingskassen utenfor fotograf Haavees atelier i Akersgata i Christiania.
Han gikk så opp til fotografen for å få damens navn og adresse.
Det var fotografens 19 år gamle datter.
Kort tid etter var de gift, sier historien. Hva den unge damen måtte mene i sakens anledning, vites ikke. Ikke har hun noe navn i denne historien, så jeg klarer ikke å finne ut noe mer om henne heller.

Jeg synes sånne historier er litt morsomme. Det var liksom ikke Tinder på 1850-tallet. Likevel var det vel kun et bilde, og ikke personligheten Grøtting falt for?